Meny

Sjokolade: Fra sunn til usunn til sunn i moderate mengder

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjokolade går aldri av moten, men oppfatningen rundt hvorvidt godsaken er bra for kroppen eller ikke har endret seg opp gjennom årene.

Hvert år 13. september markeres Den internasjonale sjokoladedagen. At det er sjokoladeprodusenter, i form av den nasjonale kontitorforeningen i USA (NCA), som har tatt initiativ til dagen, kommer vel ikke som en overraskelse.

Men sjokoladedagen er uansett en god anledning til å se på sjokoladens historie og dens mange gode egenskaper.

Sjokolade fremstilles av frøene fra kakaotreet, bedre kjent som kakaobønner. Det er usikkert hvor kakaotreet stammer fra, men viltvoksende arter er funnet i skogene omkring Amazonas og Orinoco i Sør-Amerika, skriver Store norske leksikon.

Det var etter at Christofer Columbus og Hernán Cortés reiste fra Spania til Mellom-Amerika helt i begynnelsen av 1500-tallet, at man for alvor fikk høre om kakao i Europa. Hos aztekerne ble sjokoladen drukket uten tilsatt sukker. Den bitre drikken skal ikke ha falt i smak hos spanjolene til å begynne med, men de lærte seg etter hvert å tilsette sukker, og smaksette med vanilje og kanel. Tilberedt på denne måten ble kakao snart populær og de tok den med seg tilbake til Spania.

Kakaobønner på en kakaofarm i Fangolo, nær Duekoue i Elfenbenskysten. Her produseres om lag 35 prosent av verdens råkakao, men lite blir til sjokoladeprodukter for de lokale. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB scanpix

Etter hvert oppstod de første europeiske sjokoladefabrikker i Spania, og i begynnelsen av 1600-tallet også i Italia. Andre land fulgte etter. I Frankrike ble sjokolade særlig populært under Ludvig 14. etter at han giftet seg med Maria Teresia av Spania, skriver Snl.no.

– Gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter

Hit til landet kom sjokoladen først en gang på 1700-tallet, kommer det frem i en tidligere artikkel fra Norges forskningsråd på Forskning.no. I 1779 rykket kjøpmann Klausen i Trondheim inn følgende annonse i en av byens aviser:

«... en slags medisinalsk sjokolade…kommer til hjelp en kold mave, tjener brystet, er god for hoste, fordriver svimmelen, oppløser den sey slim…og gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter».

Både i Europa og i Norge var sjokoladen lenge en luksusvare. Men etter hvert fikk folk bedre råd og markedsføring gjorde at sjokoladeinntaket økte. Med dette kom også flere diskusjoner om sjokoladens rolle, både folkehelseeffekter og moralske aspekter ble trukket frem, ifølge Forskning.no.

Resultatet av en stortingsdebatt om innføring av en luksusskatt på sjokolade i 1922, var at spisesjokoladen ble skattelagt med 33,33 prosent, mens kokesjokolade ble skattelagt med ti prosent. En av bekymringene, som kom til uttrykk i dette innlegget under debatten, var at sjokoladen ville ødelegge tannhelsa:

«(…) Mesteparten av dette snopbruket vil … øydelegge tennene paa born og ungdom, og øydelagde tenner vil øydelegge matmeltingi, … Dette aukande snopbruket øydelegg folkehelsa (…)»

– Bra for deg i små mengder

Da fluor omsider kom inn i tannhelsen, ble fokuset på hvordan sjokolade ødela tennene svekket. I stedet ble man bekymret for det høye kaloriinnholdet i godsaken.

Den bekymringen er til stede også i dag, og er en av grunnene til at sjokolade ikke uten videre regnes som helsekost, selv om det etter hvert har kommet mange studier som viser koblinger mellom sjokoladespising og en rekke positive helseeffekter.

Så ekspertene råder om å elske sjokolade med måte:

– Et moderat forbruk av sjokolade skader ikke. Og i små mengder kan sjokolade være bra for deg, har UiO-professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, tidligere uttalt til VG i forbindelse med en studie som knyttet sjokolade til redusert risiko for hjerteinfarkt.

Mørk best for helsa

Sjokolade kommer i dag i svært mange varianter og kvaliteter. Mens noen elsker den milde, søte melkesjokoladen, sverger andre til den noe bitre mørke sjokoladen.

Når det gjelder helseeffekt, er det de mørke og kakaorike som trekkes frem som aller best. Dette skyldes at de inneholder langt mer av de gunstige stoffene fra kakao og mindre sukker. Produkter fra kakaobønner inneholder blant annet flavanoidet epikatekin og alkaloidet teobromin. Begge stoffene bidrar med bitter smak. Lys sjokolade med mye melk har langt mindre av disse stoffene, mens det finnes rikelig av dem i den mørkeste sjokoladen.

Lege Berit Nordstrand har gått så langt som å uttalt at mørk sjokolade, med minst 80 prosent kakaoinnhold, kan regnes som en grønnsak.

Hjertet og hjernen

ALLTID PÅ MOTEN: En modell er iført en kreasjon laget med sjokolade av designerne Wang Jingzhi og Maitre Chocolatier Roberto Rinaldini under en utstilling i Milano i Italia i februar 2016. Foto: Stefano Rellandini / Reuters / NTB scanpix

Ikke overraskende liker vi sjokoladeelskere å lese at sjokolade kan være bra for helsa. Man skal likevel være forsiktig med å legge for mye vekt på resultatene av enkeltstående studier. Når det kommer til sjokolade, har det riktignok etter hvert blitt mange som har pekt på mulige positive helseeffekter av å unne seg godsaken jevnlig.

Blant annet har svenske forskere funnet en sammenheng mellom sjokolade og redusert risiko for slag og flere studier de senere årene har pekt på at sjokolade kan være bra for hjertet.

En studie som ble publisert tidligere i sommer fant en sammenheng mellom sjokoladespising hos eldre, og betydelig redusert risiko for Alzheimer og annen kognitiv svikt betydelig.

At kakaoprodukter er gunstig for hjernen er kjent, men det har ikke tidligere vært påvist en så klar helsefordel over lang tid, skrev NTB om studien som ble publisert i Journal of Alzheimers Disease.

Hordalandsundersøkelsen har tidligere hatt sammenfallende funn fra. Den viste at regelmessig inntak av sjokolade over tid, for personer i alderen 70 til 74 år, økte sannsynligheten for å score bra på kognitive tester.

En ting er helt sikkert - vi nordmenn elsker sjokolade. I fjor satte vil til livs i gjennomsnitt 9,24 kilo sjokolade hver, og forbruket har ligget på rundt 9 kilo de siste 10 årene, ifølge Norske sjokoladefabrikkers forening. Det er ingen ting som tyder på at sjokolade er i ferd med å gå av moten.

Les også:

– Stoff i te, sjokolade og bær kan beskytte mot diabetes

– Sjokolade kan være bra for hjertet

- Sjokolade beskytter hodet og hjertet

Oppskrift på sjokoladekake: Denne vil imponere gjestene dine

Varm sjokolade slik du aldri har sett den

Oppskrift på sjokoladefondant med Baileys

Helse og livsstil
Populært