Meny

Disse faktorene kan utløse migrene

Har du migrene med aura vil du oppleve forbigående visuelle forstyrrelser, som lysglimt, synstap og følelse av å bli stukket med nåler. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Migreneanfall gir kraftige smerter eller pulserende følelser på en side av hodet. Migrene kan også ha ulike synsforstyrrelser som symptom.

Migrene er et vanlig og utbredt problem og er en separat sykdom fra vanlig hodepine. I Norge lider 15 prosent av kvinner og 7 prosent av menn av migrene

Migreneanfall gir kraftige smerter eller pulserende følelser på en side av hodet. Det medfølger ofte kvalme, oppkast og overfølsomhet mot lys og lyder. Anfallene kan være så alvorlige at man blir sengeliggende i flere timer eller opp til flere dager. Noen som har migrene opplever det som kalles aura, det vil si tidlige symptomer som lysglimt, hull i synsfeltet (skotomer), sikksakk mønstre osv. Noen få opplever lammelser i deler av kroppen som en del av aura.
Medisiner kan hjelpe forebyggende og ved akutt behandling av migrene.

Symptomer på migrene

Migrene skiller seg tydelig fra vanlig hodepine ved å ha flere og mer intense symptomer.

Indremedisiner Nina Bryhn. Foto: Privat

Migrene kan ofte begynne i barndommen, ungdomstiden eller som ung voksen. Migrener kan utarte seg i fire stadier, men ikke alle opplever alle stadier. Disse stadiene inkluderer:

  • prodrom
  • aura
  • hodepine
  • postdrome

Ved prodrom-stadiet, en til to dager før migrenen, kan man merke forstoppelse, humørsvingninger, matsug, stiv nakke, øket tørst og vannlating, øket gjesping.

Aura kan forekomme før og under migrenen. De fleste som har migrene har ikke aura. Aura er antagligvis forstyrrete signaler fra hjernebarken forårsaket av forbigående redusert blodtilførsel eller andre problemer med blodkar i hjernebarken. Aura er stort sett visuelle forstyrrelser, men de kan også involvere motorikk, språk, følelser i kroppen, og svake muskler.
Aura kan vare i 20-60 minutter og arter seg som lysglimt, synstap, følelsen av å bli stukket av nåler i armer eller ben, nummenhet i ansiktet eller en side av kroppen, vanskeligheter med å snakke, ukontrollerbare bevegelser, eller man kan høre lyder eller musikk som ikke er der.

Les også:   Migrene hos barn

Migreneanfall kan vare fra 4-72 timer hvis det ikke behandles med medisiner. Noen får et migreneanfall i uken, andre en gang i året. Man kjenner ofte smerte på en side eller av og til begge sider av hodet, smerten er ofte pulserende eller bankende og man har en overfølsomhet for lys og lyder. Av og til kan det å bli berørt eller smake og lukte ting også være ubehagelig. Mange med migreneanfall får kvalme, oppkast og uklart syn, i tillegg til å være svimmel og til og med besvime.

(Saken fortsetter under)

Mange med migreneanfall får kvalme, oppkast og uklart syn, i tillegg til å være svimmel og til og med besvime. Foto: Colourbox

Postdromet kommer etter migrenen, og noen føler seg trette og helt utslått, mens andre føler seg veldig opplagte og fornøyde. I rundt 24 timer kan man også oppleve forvirring, humørsvingninger, svakhet og følsomhet for lys og lyd.

Mange med migrene går ikke til lege fordi de tror de har en vanlig hodepine og at dette er normalt. Migrene er derfor ofte underdiagnostisert og underbehandlet.

Årsaker til migrene

Man vet ikke hva som er den underliggende årsaken til migrene. Genetiske og miljøbaserte faktorer er antageligvis begge involvert.
Migrener kan skyldes hjernebarkforandringer som så påvirker trigeminus nerven som styrer mye av både motorikk og følelse i hodet og ansiktet. Det er også påvist at nivåer av visse nevrotransmittere, særlig serotonin, går ned ved migrene anfall. Det er mulig at dette og andre nevrotransmittere påvirker og forårsaker smerte ved migrene.

Les også:   Klasehodepine - Smerten er så kraftig at den blir kalt «selvmordshodepine»

(Saken fortsetter under)

Dette kan være typiske triggere for migreneanfall. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Utløsende faktorer for migrene

De fleste pasienter har en utløsende faktor eller flere, som kan gi migrene. Disse inkluderer hormonforandringer hos kvinner ved menstruasjonssyklus, eller når de tar p-piller, mat som for eksempel visse typer ost og salt mat, uregelmessige måltider, alkohol og koffein, stress, sensoriske stimuli som skarpt lys, lyder, eller lukter, søvnforstyrrelser eller uregelmessig søvn, fysisk stress som mye trening eller seksuell aktivitet, forandring i barometrisk trykk, og visse typer medisiner.

Hvis man fører en dagbok over migrener kan man finne ut hva som er utløsende hos en individuell pasient og dermed prøve å unngå den type trigger så godt man kan.

Les også:   Valg av prevensjon når man har migrene

Risikofaktorer

Kjønn: Kvinner er tre ganger mer utsatt for migrene enn menn. Før pubertet har ofte gutter mer hodepine enn jenter, men dette forandrer seg etter puberteten.

Alder: Migrene oppstår som regel i en yngre alder og er verst i 30-årene. De blir ofte bedre når man blir eldre. Av den grunn er det viktig å oppsøke lege øyeblikkelig hvis man får en ny og intens hodepine etter at man fyller 50.

Arvelighet: Migrener går ofte i arv.

Hormonforandringer: Kvinner har ofte mer migrene rundt menstruasjon.

Diagnose

Migrener kan bli diagnostisert via en grundig anamnese, eller sykehistorie, familiebakgrunn, symptomer, samt fysisk og nevrologisk undersøkelse.
Av og til vil legen også sjekke blodprøver, en MR eller CT av hodet eller i sjeldne tilfeller en spinalvæske prøve.

Behandling av migrene

Medisiner for migrene fokuserer på forebygging eller akutt behandling av anfall.
Hvilke medisiner man får kan avhenge av hvor ofte man har migrene, hvor alvorlige anfallene er, hvilke andre medisiner man tar eller andre sykdommer man har.

  • Smertestillende inkluderer aspirin, ibuprofen, acetaminofen, kan hjelpe noen.
  • Indometacin er en type smertestillende som kan hjelpe å stanse et migreneanfall, og det kan tas som stikkpille hvis man er veldig kvalm og kaster opp.
  • Triptan medisiner er en klasse medisiner som trekker sammen blodkar og blokkerer smerter i hjernen. De kan tas som pille, sprøyte eller nesespray. Denne typen medisin er veldig effektiv i å stanse migrener.
  • Ergot preparater blandet med koffein kan stanse migreneanfall, men har en tendens til å gjøre kvalme og oppkast verre.
  • Narkotika kan hjelpe, men de er en siste utvei grunnet avhengighetspotensialet de har.
  • Steroider og kvalmedempende medikamenter kan gis med andre medisiner. Steroider bør ikke brukes ofte.

Pasienter som har migrener fire ganger eller mer i løpet av en måned, anfall som varer mer enn 12 timer, eller som ikke får lindring av medisiner og som har lang aura eller nummenhet får ofte preventiv medisinering. Dette er medisiner man tar hver dag for å prøve å unngå migrene.

De vanligste forebyggende medisinene inkludere medisiner som:

  • Betablokkere
  • Kalsiumkanalblokkere
  • ACE blokkere
  • Antidepressiva
  • Anti-epileptika
  • Innsprøytning av Botox hver tredje måned i nakke og pannemuskulaturen

Les også: Migrenemedisin stoppes etter blodprøvejuks

Alternativ medisin

Alternative medisin som akupunktur, massasje, biofeedback, kognitiv adferds terapi og Vitamin B-2 kan hjelpe noen, men har ikke dokumentert effekt.

Magnesium hjelper også noen, men det er ikke klart hvem som er gode kandidater for magnesiumterapi. Det er ikke slik at alle med lavt magnesium nivå nødvendigvis blir bedre av å ta magnesium, så dette blir fremdeles forsket på.

Råd om livsstil for å forebygge migreneanfall

Det er viktig for folk med migrene at de spiser og sover regelmessig, at de ikke sover for mye, men heller ikke for lite, og at de fører en dagbok over sine migrener slik at de kan se hva som eventuelt utløste migrenen og hvilke medisiner som hjelper best.

Det er også vist at regelmessig fysisk aktivitet hjelper mot migrene. Kvinner med migrene må muligens unngå p-piller og hormonterapi hvis de ikke er livsviktige.

Les også: 

Parkinsons sykdom

Nevropatisk smerte: Symptomer og behandling

Demens: Ulike typer og symptomer

Hukommelse – normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

Hodepine - hva kan årsaken være?

Hva er ALS?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no

Helse og livsstil
Populært