Meny

Forskning: Genfeil kan øke risikoen for omgangssyke

Noen mennesker er mer utsatt for å bli smittet av virus og bakterier som gir mage- og tarminfeksjoner viser en ny studie. – Vår studie bekrefter hypotesen om at det krever anlegg i verten, før man blir syk av en infeksjon, sier forsker Hans Bisgaard. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mennesker med en spesiell genfeil har større risiko for å bli syke av smittsomme mage- og tarminfeksjoner, viser ny studie.

Et internasjonalt forskerteam står bak en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Human Molecular Genetics.

Resultatene viser at barn med en bestemt variasjon i FUT2-genet, i større grad er disponert for å få diaré, etter smitte av bakterier eller virus, enn barn uten denne genvarianten, skriver Videnskab.dk.

Mer enn en million tilfeller av diaré hos barn forekommer hvert år, og i I-land er en stor andel av disse tilfellene forårsaket av virus, skriver forskerne i tidsskriftet.  Rotavirus eller Norovirus er eksempler på virus som gir akutt tarminfeksjon, bedre kjent som omgangssyke.

Les også:   Slik unngår du omgangssyken

– Krever anlegg i verten

Hypotesen bak studien er at immunforsvaret vårt er rigget for å kunne takle alle former for infeksjoner. Bare hvis immunforsvaret har en mangel og dermed ikke fungerer som det skal, kan virus og bakterier gi infeksjoner som for eksempel tarminfeksjon eller forkjølelse.

– Vår studie bekrefter for første gang hypotesen om at det krever anlegg i verten, før man blir syk av en infeksjon. Det er et tydelig eksempel på at det ikke er nok med en smittekilde. Det skal også være en disponering hos verten for at smittekilden kan føre til sykdom, sier professor Hans Bisgaar ved Københavns Univeritetet, som har vært involvert i studien, til Videnskap.dk.

En slik mangel kan være en spesiell variant av et gen, der en liten del er byttet ut med en annen og dermed endrer litt på genets funksjon. Da kan immunforsvaret bli litt svakere i møte med spesifikke bakterier eller virus, skriver Videnskab.dk.

– Det er interessant i og med at vi normalt tenker at infeksjoner primært kommer utenfra. Det ser ut til at det ikke er så simpelt. Det er åpenbart noe i genene som spiller inn på sykdomsrisikoen, og det er meget interessant, sier Kristine Højgaard Allin som er lege og forsker ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research på Københavns Universitet til Videnskab.dk.

Hun har ikke selv vært involvert i studien, men har forsket på FUT2-genets relasjon til tarmbakterier.

Les også:  – Øyekatarr er som en forkjølelse, med snørr fra øynene

– Vil se flere slike koblinger

Selv om forskerne i denne studien kun har identifisert en genvariant som øker risikoen for diaré blant barn, mener Hans Bisgaard vi i nær fremtid kommer til å se mange flere slike koblinger mellom genvariasjoner og disponering for forskjellige sykdommer, som mellomørebetennelse og falsk krupp, samt influensa og forkjølelse.

– Det gir god mening. Vi ser det for eksempel i barnehager, hvor noen barn klarer seg gjennom tre år i institusjon nesten uten å bli syke, mens andre hele tiden er snørrete eller har problemer med magen. Vi så også det samme før i tiden, da folk kunne jobbe i årevis på tuberkuloseklinikker uten selv å bli syke. Verten skal ha en spesiell disponering før infeksjonen kan få fotfeste, sier Bisgaard til Videnskab.dk.

Han mener også denne kunnskapen kan brukes til å få en bedre forståelse av sykdommene og hvordan de oppstår.

Les også:    – Blodtype A kan gi økt risiko for omgangssyke

Helse og livsstil
Populært