Meny

Nær halverte dødeligheten ved blodforgiftning

Blodforgiftning rammer folk i alle aldre og er blant de vanligste dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa. Foto: Colourbox
Blodforgiftning rammer folk i alle aldre og er blant de vanligste dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Langt flere overlever blodforgiftning ved sykehuset i Levanger.

Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent (fra 12,5 prosent til 7,1 prosent) etter at det ble innført relativt enkle tiltak ved sengepostene på Sykehuset Levanger.

Det viser et forskningsprosjekt de har gjennomført i samarbeid med Nord Universitet og Midt-norsk senter for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs Hospital.

Endringene som ble innført er et nyutviklet observasjonsverktøy, opplæring av leger, sykepleiere og sykepleiestudenter, og et standardisert pasientforløp.

I tillegg til å øke overlevelsen, ble utviklingen av alvorlig blodforgiftning under sykehusopphold redusert med 30 prosent og antall dager på intensivavdelingen i gjennomsnitt redusert med 3,7 dager per pasient.

Pasienter med utvalgte sykdommer har de senere år fått særskilte behandlingsforløp. Sepsis (blodforgiftning) er ikke blant dem.

Les også:  Ny metode kan redde tusenvis fra blodsjokk

Infeksjoner i blodet

Blodforgiftning, eller sepsis, oppstår når bakterier som forårsaker infeksjoner kommer over i blodet. Sepsis er en «hverdagssykdom» som forekommer relativt hyppig og rammer personer i alle aldersgrupper.

Sykdommen kan utvikle seg fort fra relativt mild sykdom til å bli livstruende. Med en dødelighet på over 10 prosent hos dem som får det, er blodforgiftning blant de syv mest vanlige dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa.

Dødeligheten øker ytterligere for hver time som går før pasienten får startet behandling med antibiotika og væske. Det er derfor viktig å fange opp dem som har sepsis og få startet behandlingen fort.

Les også:  Derfor skal du ikke la restematen stå mer enn én time

Enkelt og billig

Metodene som har hatt så god effekt er relativt enkle og kostnadseffektive å ta i bruk. Forskerne har laget et flytskjema for identifisering av blodforgiftning og et observasjonsskjema med en alvorlighetsscore som sykepleierne bruker på sengepost (en triage).

Leger på sengepost har fått informasjonsskriv, mens sykepleiere og sykepleierstudenter har fått et 4-timers treningskurs, og pasientforløpet har blitt standardisert med klare retningslinjer for leger og sykepleiere.

– Denne studien tyder på at sykepleiere på sengepost har en nøkkelfunksjon for å øke overlevelse av pasienter med alvorlig infeksjon, sier Erik Solligård, sisteforfatter og leder for Midt-norsk senter for sepsisforskning.

– Bruk av kostnadseffektive og tydelige verktøy for identifisering av blodforgiftning og scoring av alvorlighetsgrad hos pasientene samt gjennomgående pasientforløp kan oppnå akkurat det.

Les også: 

Hvordan noen bakterier utnytter immunforsvaret

Ingen vil ta regningen for nye antibiotika

Virvelløse dyr mot antibiotikaresistente bakterier

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Helse og livsstil
Populært