Streptokokker kan gi en rekke tilstander

Smerter bak i halsen som blir verre ved svelging, er symptom på Streptokokker Foto: Colourbox
Smerter bak i halsen som blir verre ved svelging, er symptom på Streptokokker Foto: Colourbox

Streptokokker er en gruppe svært vanlige bakterier som kan gi sykdom hos mennesker. Halsbetennelse, skarlagensfeber og matforgiftning er de vanligst forekommende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Streptokokker forårsaker ofte halsbetennelse. Sår hals forårsaket av bakterier kalles ifølge Helse Bergen ofte «streptokokkhals», fordi streptokokker er den vanligste bakterien som forårsaker halsbetennelse.

Ole Petter Hjelle, fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, nevner følgende symptomer på halsbetennelse forårsaket av streptokokker:

  • Smerter bak i halsen som blir verre ved svelging
  • Feber
  • Halsen kan være rød med hvite flekker bak i svelget
  • Forstørrede og ømme lymfeknuter på fremre del av halsen
  • Fravær av hoste (ved halsbetennelser forårsaket av virus forekommer hoste)
  • Noen får også hodepine og muskelverk

Kan føre til alvorlig sykdom

Det finnes flere typer sykdomsframkallende streptokokker.

Fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle. Foto: Høyskolen Kristiania
Fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle. Foto: Høyskolen Kristiania

– Den vanligste typen er såkalte betahemolytiske streptokokker gruppe A, ofte forkortet GAS. Disse streptokokkene er den vanligste årsaken til bakterielle infeksjoner hos mennesker. Vi har også noe som heter gruppe C- og G-streptokokker, som gir mange av de samme sykdommene som gruppe A streptokokker, men disse er langt mindre vanlige, sier Hjelle.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan streptokokker gi en rekke tilstander:

  • Skarlagensfeber. De vanligste første symptomene på skarlagensfeber er halsonde, hodepine, feber, kvalme og oppkast etterfulgt av finprikket utslett etter 12-48 timer som ofte starter på bryst- og magepartier. Rød tunge (jordbærtunge) er karakteristisk for sykdommen. Etter 1-2 uker etter sykdomsstart ser man ofte hudavskallinger på de steder hvor utslettet har vært mest markert som på hender og føtter.
  • Matforgiftning kan forårsakes av GAS-bakterien og andre grupper av streptokokkbakterien. Smittekilden er vanligvis personer med halsonde eller håndinfeksjoner som håndterer næringsmidler og forurenser disse gjennom dårlig hygiene. Vanligste næringsmidler er melk, iskrem, egg og salater som har stått i romtemperatur i lengre tid forårsaker matforgiftning. Symptomer som kvalme, oppkast, diaré, kommer vanligvis etter 1-2 døgn.
  • Nekrotiserende fasciitt er en dypere infeksjon med nekrose i underhuden ned mot muskelfascien. I dette vevet kan infeksjonen bre seg raskt videre horisontalt i tilgrensende vev. Etter hvert brer prosessen seg også oppover mot overhud med misfarging, ødem og bullae. Man kan også se noe muskelskade.
  • Lemierres syndrom kan utvikles etter en halsbetennelse forårsaket av bakterier i streptokokkfamilien. I krater og groper på tonsillene som er skapt av streptokokkinfeksjonen kan det utvikles anarobe bakterier. Syndromet er sjeldent, men kan ses spesielt hos tidligere frisk unge i 10-30-årsalderen etter en halsbetennelse.
  • Akutt poststreptokokk glomerulonefritt opptrer gjerne 1-3 uker etter en halsinfeksjon eller impetigo. Klassiske symptomer er allmennsymptomer med feber og magesmerter, oliguri med mørk urin og mindre ødemer, ofte periorbitalt. Barn utvikler tilstanden oftere enn voksne, men alle aldersgrupper kan rammes.
  • Akutt revmatisk feber (giktfeber) kan i sjeldne tilfeller opptre 1-5 uker etter halsbetennelse eller asymptomatisk infeksjon. Giktfeber forekommer meget sjelden hos barn under 2 år og er hyppigst i 5-10-årsalderen. Symptomer starter ofte med feber, slapphet, magesmerter og sterk svetting. Utslett og knuterosen (erythema nodosum) eller andre former for knuter i underhuden kan forekomme. Leddaffeksjon involverer vanligvis knær, håndledd, albueledd eller i ledd i foten. Leddsymptomene forsvinner etter noen dager eller uker.

(Saken fortsetter under)

Dersom melk og egg og salater har stått i romtemperatur i lengre tid, kan det forårsake matforgiftning. Foto: Colourbox
Dersom melk og egg og salater har stått i romtemperatur i lengre tid, kan det forårsake matforgiftning. Foto: Colourbox

– I sjeldne tilfeller kan streptokokker gi svært alvorlig sykdom. Spesielt fryktet er infeksjoner med den såkalte «kjøttetende streptokokken», nekrotiserende fasciitt. Denne kan gi livstruende infeksjoner i hud- og underhud. Av og til kan bakterien også spre seg til blodbanen og gi blodforgiftning , en tilstand med svært høy dødelighet. Til tross for dette er de aller fleste infeksjoner med streptokokker ufarlige, og vil enten gå over av seg selv eller behandles greit med vanlig penicillin, sier Hjelle.

Les også: Sykdommene som ikke krever antibiotika

Hvordan smitter det?

Streptokokker smitter primært via dråpesmitte og kontaktsmitte, ifølge Ole Hjelle.

– Ved dråpesmitte kan man bli smittet ved å være i nærheten av noen som har disse bakteriene i kroppen. Når vi puster, og spesielt dersom vi for eksempel hoster eller nyser, vil bakterien smitte via de små vanndråpene som frigjøres fra luftveiene våre, sier Hjelle.

– Man er spesielt utsatt for denne typen smitte på steder hvor mange mennesker omgås, på et relativt lite område. Trange boforhold, barnehage, skoler, militærleire etc, er eksempler på dette. Ved kontaktsmitte kan bakteriene overføres til en annen person enten ved direkte kontakt, for eksempel håndtrykk, eller indirekte via gjenstander som flasker og leker.

Han påpeker at de fleste virusinfeksjonene våre, som forkjølelse, smitter langt lettere enn streptokokkinfeksjoner.

Les også: Symptomene du aldri må ignorere

(Saken fortsetter under)

Streptokokker behandles noen ganger med antibiotika. Foto: Colourbox
Streptokokker behandles noen ganger med antibiotika. Foto: Colourbox

Risikogrupper?

Ukompliserte halsbetennelser kan ramme alle. Allikevel er den vanligst hos yngre mennesker, på grunn av høyere smitterisiko hos denne gruppen.

– Inntil 15-20 prosent av befolkningen kan ha streptokokker som en del av sin normalflora i hals og svelg. Disse bakteriene vil da vanligvis ikke gi sykdom hos personen, men kan føre til en streptokokkinfeksjon dersom personens immunforsvar svekkes, for eksempel på grunn av en vanlig virusinfeksjon som forkjølelse, forklarer Hjelle.

Han sier at de aller fleste tilfeller av alvorlige streptokokkinfeksjoner rammer eldre mennesker, pasienter med kronisk sykdom eller mennesker med nedsatt immunforsvar av annen grunn.

Har du spørsmål om streptokokker? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.

Les også:

Dyrebitt

Hjernehinnebetennelse

Sjekk barna for lus nå

Hepatitt

Alt om influensa

Slik smitter gule stafylokokker

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no

Personvernpolicy