Det finnes fem hovetyper av hepatittvirus som alle gir betennelse av leveren. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Det finnes flere typer hepatittvirus og alle gir betennelse i leveren
Virushepatittene er relativt forskjellige fra hverandre i både smittemåte, behandling og konsekvenser.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hepatitt betyr betennelse i leveren, etter hepar, som betyr lever. Det finnes flere typer virushepatitter, som deles i A, B, C, D og E. Det finnes også andre type hepatitter som ikke skyldes virus, men som skyldes blant annet alkoholoverforbruk og autoimmune sykdommer. Her vil vi omtale virushepatittene.
Virushepatittene er relativt forskjellige fra hverandre i både smittemåte, behandling og konsekvenser. Mens hepatitt A smitter blant annet ved mat og vann og med økt risiko ved utenlandsbesøk, er hepatitt B først og fremst smittsom via blodprodukter og andre kroppsvæsker. Det finnes vaksiner mot hepatitt A og B.
Les også: Leversykdom: Oversikt
(Saken fortsetter under)
Leveren rammes ved hepatittsykdommer. Foto: NTB Scanpix
Hepatitt A
Hepatitt A (HAV) er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse. Den har vært kjent i flere hundre år og var før kjent som epidemisk gulsott og var en vanlig barnesykdom i Norge. Idag er det sjelden utbrudd i Norge, og de fleste som får Hepatitt A, blir smittet i områder med høy forekomst utenlands. Land som idag har relativt høy forekomst av Hepatitt A, er Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Mat- og vannbårne utbrudd i Norge idag er sjelden, men i 2013 og 2014 var det et utbrudd i flere europeiske land, hvor Norge var ett av de. Man tror at smittekilden kan ha vært importerte frosne bær importert til Europa.
Smitte: Hepatitt A smitter gjennom infisert vann eller matvarer som er håndtert av personer med smitte eller som er behandlet med infisert vann. Smitte overført fekal-oralt (for eksempel ved dårlig håndhygiene etter toalettbesøk) kan skje i samme husstand og i barehager. Viruset smitter også ved seksuell kontakt, sprøytedeling og sjeldent ved blodoverføring. Den som er smittet er smitteførende før vedkommende får symptomer og i opptil flere uker etter at den har fått symptomer. Viruset kan overleve utenfor kroppen over lengre tid, blant annet i vann i opptil 10 måneder.
Inkubasjonstid:Tid fra smitte til man får symptomer (inkubasjonstid) er 2-6 uker.
Symptomer: Mange blir smittet uten å få symptomer, noen får milde symptomer og andre mer alvorlige. Symptomene på leverbetennelse omfatter feber , kvalme, oppkast , lys avføring, mørk urin, magesmerter og man kan bli gul i huden og på det hvite i øynene (ikterus). Det er ikke vanlig å få diare. Man får høye verdier av leverprøver og man kan påvise viruset ved blodprøver med påvisning av IgM antistoffer for viruset ved blodprøver. Hepatitt A gir vanligvis ingen vedvarende leverskade og man blir normalt helt frisk.
Behandling: Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset, men man kan gi støttende behandling, slik som intravenøs væsketilførsel ved uttalt oppkast. Man bør også unngå stoffer som belaster lever, slik som alkohol og paracetamol og være nøye med personlig hygiene. Dersom man jobber med mat, spedbarn/bleiebarn eller i helsevesenet med særlig utsatte pasienter, er sykemelding nødvendig.
Forebygge Hepatitt A: For å forebygge Hepatitt A infeksjon, er det viktig med god håndhygiene i forbindelse med toalettbesøk og måltid, samme råd som for å forebygge omgangssyke. Samt å unngå oral-analsex med kjent smittet og tlfeldig sex under utbrudd i homofile miljøer. Ved utenlandsreiser er det også anbefalt å drikke vann som er kokt eller selges på flasker, unngå ukokte grønnsaker og frukt som ikke kan skrellles og å unngå skjell som ikke er nok kokt. Det er også anbefalt med vaksine ved utenlandsreise til områder med moderat til høy forekomst av hepatitt A.
Vaksine: Det finnes en hepatitt A-vaksine som med en dose gir beskyttelse i ca 1 år. Boosterdose bør gis etter 6-12 måneder. Det er litt usikkert hvor lenge beskyttelsen da varer, men sannsynligvis i mer enn 25 år hos voksne og noe kortere hos barn. Hvis man behøver vaksine mot både hepatitt A og B, finnes kombinert vaksine for disse. Det er også mulig å gi vaksine innen to uker etter at man har vært utsatt for hepatitt A smitte.
Les også: For høye verdier på leverprøver? Dette kan være årsaken
(Saken fortsetter under)
HEPATITT B: Vanlige smittemåter Foto: NTB Scanpix
Hepatitt B
Hepatitt B er en sykdom forårsaket av hepatitt B (HBV). Man kan ha sykdommen uten å få symptomer, eller man kan få en akutt leverbetennelse. Man kan bli frisk fra infeksjonen, men man kan også bli livslang bærer av infeksjonen, og den kan på sikt gi leversvikt og leverkreft.
Hepatitt B er en av verdens store epidemier som forårsaker mange dødsfall per år. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropiske Afrika. I Norge er det mest utbredt blant stoffmisbrukere som injiserer med sprøyter og deres seksualpartnere.
Smitte: Smittemåten er ved direkte kontaktsmitte ved seksuell- eller blodkontakt, gjennom infiserte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell, samt kontaminerte blodprodukter. Smitte kan også overføres med stor risiko fra mor til barn ved fødsel. Ved stikkskade med smittet blod er det 10-30 % risiko for smitte. Spytt kan inneholde virus, men er sannsynligvis mest aktuell som smittemåte dersom det er blodtilblandet.
Symptomer: Man kan ha infeksjonen uten å få symptomer. Endel vil få symptomer som influensaliknende plager , utslett, slapphet, leddsmerter og mageplager. Endel får typiske symptomer med lys avføring, mørk urin og gult i huden og på det hvite i øynene (ikterus).
Dersom man mistenker at man er smittet med Hepatitt B, skal man ta kontakt med lege for å testes og videre oppfølging vil følge deretter. Det anbefales vaksinasjon til flere grupper i samfunnet som har økt risiko for smitte, og endel av disse får vaksinen dekket av folketrygden. Dersom man lurer på om man tilhører noen av disse gruppene, kan man lese på fhi.no.
Les også: Stadig flere får skrumplever
(Saken fortsetter under)
HEPATITT C: Slik kan hepatitt C smitte Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Hepatitt C
Hepatitt C smitter vesentlig på samme måte som hepatitt B, men med vesentlig høyere risiko for utvikling av kronisk sykdom med utvikling av leversvikt og kreft i lever. I Norge er det klart høyest forekomst av hepatitt C blant sprøyte-rusmisbrukere. Behandling er en spesialistoppgave og det finnes ingen vaksine.
Hepatitt D
Hepatitt D er et ukomplett virus som kun forekommer hos de som også er smittet av hepatitt B.
Les også: Leverbetennelse forårsaket av virus
Hepatitt E
Hepatitt E viruset smitter på samme måte som hepatitt A viruset via mat og vann. Det er mest utbredt i Øst- og Sør-Asia, hvor det også finnes undertyper som kan gi alvorlig leverbetennelse hos gravide. Hepatitt E forekommer over hele verden. I vår del av verden gir infeksjonen som regel enten ingen symptomer eller milde symptomer på leverbetennelse, nevnt under hepatitt A. For Hepatitt E gjelder også samme regler med tanke på smitte og yrke som ved hepatitt A. Ingen vaksine finnes tilgjengelig i Norge, og ved utenlandsopphold, særlig for gravide i Asia, er god hånd- og mathygiene, samt å unngå desinfisert drikkevann viktig.
Artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.
Kilde: Folkehelseinstituttets smittevernveileder.
Les også:
Slik smitter gule stafylokokker
Slik blir du IKKE smittet av HIV
Saken ble opprinnelig publisert på Lommelegen.no
