Meny

Tove Steinbo (73): – Jeg har aldri vært redd for å dø

Tove Steinbo sitter i styret til Foreningen Retten til en verdig død. Hun har kjempet for aktiv dødshjelp i mer enn 30 år. Foto: Kathleen Buer

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tove Steinbo skjønner ikke hvorfor hun som en oppegående person ved sine fulle fem ikke skal kunne velge å ta sitt eget liv dersom hun blir alvorlig syk.

Møt Tove Steinbo:

  • Tove Steinbo (73) var hjemmeværende i 12 år med barn. På slutten ønsket hun seg veldig ut i jobb ijgen.
  • Hun har jobbet hos Vivikes som ekspeditør, vært ni år i motebransjen som markedssjef, et par år i bil- og verktøybransjen.
  • Hun har jobbet med kolonial, frukt og brennevin. Hun var markedssjef i Stenberg og Blom i seks år.
  • For 25 år siden startet hun for seg selv. Hun har vært presseansvarlig for flere forlag, holdt foredrag og kurs om farger i mer enn 20 år.
  • Hun har også skrevet bøkene Fargene forteller og Hva skjer i Norge? Klar tale fra en vettskremt bestemor

Tove Steinbo (73) har lenge visst hvordan hun ikke ønsker å dø.

– Da jeg var liten jente hadde tanten min en venninne som fikk Multippel Sklerose. Hun fikk tvillinger, så brøt sykdommen ut og hun ble sittende i rullestol. Hun kunne ikke stelle tvillingene sine. Hun døde relativt raskt etterpå. Da tenkte jeg at sånn vil jeg ikke ha det, sier Steinbo til ABC Nyheter.

Steinbo sitter i en sofa ikledd en ferskenfarget genser i huset hun deler med mannen sin. Huset ligger i det hun omtaler som en haveby på Stovner. Hun har dekket på med jordbær og drikke.

Hun er klar til å snakke om aktiv dødshjelp, en sak hun har kjempet for siden hun var 42 år.

– Jeg har aldri vært redd for å dø, men jeg har vært livredd for å bli sittende i en rullestol eller ende opp som pleiepasient. Jeg er også redd for å ende opp som dement, med alt som følger med, sier hun.

En fersk undersøkelse viser at nesten åtte av ti nordmenn er for aktiv dødshjelp, uavhengig av hvordan spørsmålet i undersøkelsen ble formulert.

– Demens og Alzheimers er forferdelig

Steinbo sitter i styret i Foreningen Retten til en verdig død. Foreningen deler synet til staten Oregon i USA, som krever at to leger skal skrive under på at du ikke kan bli frisk av en sykdom og at du sannsynligvis ikke har mer enn et halvt år igjen å leve. Oppfyller du disse kravene, kan legen skrive ut et resept på et middel som avslutter livet ditt.

Steinbo forklarer at det viser seg at mange ikke trenger å bruke resepten:

– Ofte dør de før de trenger å ta det. Noen ombestemmer seg, men de har resepten og det er en betryggelse. Sånn vil jeg gjerne ha hatt det. Det er det jeg og foreningen jobber for, sier hun.

Personlig, uavhengig av foreningens ståsted, kunne Steinbo ønske at hun kunne fått resepten her og nå. For hun vet jo aldri hva som skjer i morgen.

– Jeg synes spesielt demens og Alzheimers er forferdelig. Det er grusomt for pasienten, men det er enda verre for familien som mister noen to ganger.

Det har Steinbo selv opplevd. Farmoren hennes ble dement. Hun var en sprek dame helt frem til hun ble 80 år gammel. De tre siste årene kjente hun ikke igjen sin egen familie. Det var tungt for Steinbo å se.

Les også:   Undersøkelse viser flertall for aktiv dødshjelp

(Saken fortsetter under bildet)

Tove Steinbo på terrassen hjemme på Stovner. Her bor hun sammen med mannen sin. Foto: Kathleen Buer

– Jeg synes det er forkastelig

Steinbo blar i noen papirer, hun trekker frem et ark hvor det står «Mitt livstestamente». Dette er papiret som bekrefter at du ikke ønsker at det skal settes inn ekstraordinære midler for å holde deg i live om du får en livstruende sykdom eller er utsatt for en ulykke som medfører betydelig redusert livskvalitet.

Hvert år etter får medlemmene tilsendt et lommekort fra foreningen som bekrefter at livstestamentet fortsatt skal gjelde.

Steinbo er oppgitt over at det er så mye kontrovers rundt hennes og foreningens sak.

– Det er ganske rart at vi som er medlemmer og mener det vi mener, ikke blir respektert, sier Steinbo og rister litt på hodet.

– Det mange ikke vet er at etter norsk lov om pasientrettigheter, har ingen plikt til medisinsk behandling mot egen vilje. Det er det faktisk en del leger og sykepleiere som ikke respekterer.

En undersøkelse fra 2015 viser at én av fire leger og én av tre sykepleiere er for aktiv dødshjelp.

Tove Steinbo påpeker entusiastisk at når en lege avlegger sin ed, må han eller hun skrive under på at man ikke skal ta liv og at de skal gjøre det beste for pasienten.

– Det blir helt feil for meg. Det beste for meg hvis jeg blir så syk at jeg ikke kan bli bra igjen og ikke kan ha en god livskvalitet, vel, da ønsker jeg ikke å ligge der. Da mener jeg legen som ikke vil la meg dø, gjør meg en stor urett, sier hun.

Den spreke 73-åringen mener det er uforståelig at et vanlig testament blir respektert, men at hennes ønske om å dø på en verdig måte ikke nødvendigvis blir det.

– Jeg synes det er forkastelig at jeg som en selvstendig oppegående person som er ved mine fulle fem ikke skal kunne bestemme om jeg skal på avslutte mitt eget liv på en verdig måte. Spesielt når jeg har bekreftet dette gjennom 30 år.

Les også:   Canada legaliserer aktiv dødshjelp

Les også: Venstre vil vurdere aktiv dødshjelp

(Saken fortsetter under bildet)

Steinbo blir rasende over tanken på at religiøse skal bestemme over henne. Foto: Kathleen Buer

– Borti alle staur og vegger

Sveits er det eneste stedet i verden hvor du som ikke er statsborger, kan komme for å avslutte ditt eget liv. Canada føyde seg nylig inn i rekken av land og stater som har dette tilbudet for egne statsborgere. Tove Steinbo har sett to dokumentarer om hvordan dette foregår.

– Du kan ha med dine nærmeste, prate med dem, dere kan ta avskjed, dele minner og sånt. Så lager legene i stand en intravenøs som du selv må starte. Du trykker selv, og så går det i løpet av kort tid, forklarer Steinbo.

73-åringen trekker frem historien om Erika Preisig, som er leder og lege ved en klinikk i Sveits. Preisig var i utgangspunktet mot aktiv dødshjelp helt til den syke faren hennes kom og ba om hjelp til å dø. Legen sa først nei:

– Da sa faren: «Men Erika, en dag hvor det passer, kaster jeg meg foran et tog. Bare sånn at du er klar over det». Da fikk hun litt å tenke på. Var det verdighet at faren var nødt til å kaste seg foran et tog? Eller var det bedre at hun selv ga ham en sprøyte?

– Kan du forstå noen av motargumentene mot aktiv dødshjelp?

– Motstanderne sier de er redd for at det skal misbrukes. At noen skal utnytte dette til å presse noen til å dø for å arve eller for få penger. Slikt kan skje. Derfor må vi ha lover for å regulere dette. Vi har jo lover for alt mulig; abort, drap og arv. I et samfunn må vi ha lover.

Tove Steinbo forklarer at hun ikke kan se noen motargumenter mot aktiv dødshjelp dersom det blir innført gode nok lover som regulerer dette. Hun gestikulerer og forklarer at hun heller ikke synes det er riktig at prester eller andre religiøse personer skal kunne bestemme over henne.

– Jeg har ingen ønsker om å bestemme over dem. Hver og en må kunne bestemme over seg selv. Jeg synes det er helt borti alle staur og vegger at kristne skal sitte og si at dette er synd.

Les også:   14-åring trygler om å få dø

Kisten skal sprøytelakkeres oransje

Det er lett å forstå at Steinbo har et avslappet forhold til døden. For få år siden fikk hun tillatelse til at familien kan spre asken hennes på fjellet hvor de har hytte.

– Jeg har tatt opp dette med min mann, mine barn og barnebarn. Alle vet hvordan jeg vil ha det. Jeg skal ha en billig kiste og den skal sprøytelakkeres oransje. Det er livsgledens farge, sier Steinbo og legger til:

– De som skal i min bisettelse skal ha på seg noe oransje. Jeg ønsker at mine barn og barnebarn skal leve videre og ha mye glede i livet, og ikke sørge over meg, men tenke tilbake på meg med glede og et lite smil om munnen.

Familien til Steinbo respekterer ønsket hennes fult ut. Hun har snakket med dem om det for mange år siden.

– Vi snakker om absolutt alt. Det er jeg veldig glad for.

– Har du fått noen reaksjoner fra vennene dine på ditt ståsted?

– Ja, det er litt begge deler. De synes jeg er snål som sier det.

– Synes noen det er vanskelig å snakke om?

– Ja, det er jo det. Døden er ikke enkelt for mange. Mitt største ønske er at jeg skal dø med skoene på, gående i fjellet. Bare få et slag og bli ferdig med det. At familien min skal huske meg som en oppegående mor og bestemor med blogg, bok, Facebook og undervisning. Jeg vil ikke at de skal huske meg som dement og kjempesyk. Da blir det bildet de sitter igjen med etter meg. Det ønsker jeg ikke for deres skyld. Det gjør jeg ikke.

Scene fra filmen «Et helt halvt år». Foto: SF Norge AS

Aktiv dødshjelp har vært mye omtalt i mediene i kjølvannet av filmen «Et helt halvt år». Steinbo skjønner ikke alt oppstyret og hvorfor noen mente dette var et reklame for selvmord.

– Det var jo tvert mot. Verken moren eller kjæresten til hovedpersonen ville at han skulle gjøre det. De prøvde alt for å forhindre det.

Frp har lenge vært positive til aktiv dødshjelp, men det har vært stille på den fronten siden de kom i regjering.

– Det ligger i deres langtidsplaner, men jeg tror ikke de synes det er noe vits å ta det opp. De vil ikke få noe politisk støtte likevel, sier Steinbo og legger til:

– Jeg synes det er ganske merkelig at ingen politikere tar dette opp, når nesten åtte av ti nordmenn er for aktiv dødshjelp.

Les også: 

Hver fjerde lege er for aktiv dødshjelp

Politikere i California sier ja til aktiv dødshjelp

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus