Meny

20 tegn på psykopati

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjekkliste med 20 symptomer brukes for å kartlegge psykopatisk personlighetsforstyrrelse. 1 prosent av befolkningen kan ha diagnosen.

- Psykopati er en typisk personlighetsforstyrrelse mange har sterke tanker om. Det er en bestemt type personlighetsforstyrrelse. Når vi bruker begrepet psykopati, betyr det at personens måte å tenke og føle om seg selv og andre, og være på i sosiale sammenhenger er forskjellig fra folk flest , sier Helge Andreas Hoff, psykologspesialist ved Klinikk sikkerhetspsykiatri/Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri.

EKSPERT: Helge Andreas Hoff, psykologspesialist ved Klinikk sikkerhetspsykiatri/Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri. Foto: Privat

- Mennesker med sterke psykopatiske trekk ser på seg selv som bedre enn andre, og som spesielt berettiget. De er opptatt av å manipulere, bedra og kontrollere andre for egen vinning.

- Fordi de ikke kjenner på tilknytning, empati, omsorg og ansvarsfølelse har de mindre sperrer mot å bruke vold enn andre. De er også mer impulsive og uforsiktige enn andre, sier psykologspesialisten.

Han er en av Norges fremste eksperter på psykopati og har blant annet skrevet doktorgraden ”Thinking about symptoms of psychopathy in Norway”. Han er også redaktør av en skandinavisk bok om psykopati som utgis til høsten.

Les også: Alle kan utvikle en psykose

20 symptomer på psykopati

Hoff forteller at pykopati er en bestemt type personlighetsforstyrrelse som rammer ca 1% av befolkningen og som er forbundet med en lang rekke vansker, både for personen selv og for omgivelsene.

Selv om psykopati ikke er en egen diagnose i diagnosesystemet ICD-10 (WHO) og DSM-IV (det amerikanske) , betyr det ikke at psykopati ikke er en diagnose. Det er utarbeidet en sjekkliste for psykopatisk personlighet. PCL‐R er ifølge Oslo Universitetssykehus et valid og reliabelt kartleggingsinstrument for psykopatisk personlighet.

Les også: Er det psykopat eller manipulator du har møtt?

De 20 punktene i PCL‐R er:

  • Glatthet/overflatisk sjarm
  • Storhetsideer om egne evner og betydning
  • Behov for stimulering/lett for å kjede seg
  • Patologisk lyving
  • Bedragersk/manipulerende
  • Manglende anger eller skyldfølelse
  • Grunne affekter
  • Ufølsom/manglende empati
  • Parasittisk livsstil
  • Dårlig atferdskontroll
  • Promiskuøs seksuell atferd
  • Tidlige atferdsproblemer
  • Mangel på realistiske fremtidsplaner
  • Impulsivitet
  • Uansvarlig atferd
  • Tar ikke ansvar for egne handlinger
  • Mange kortvarige ekteskaps‐ eller samboerforhold
  • Ungdomskriminalitet
  • Vilkårsbrudd
  • Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

Psykopati er en form for personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser (PF) er den psykiatriske benevnelsen på tilstander der uhensiktsmessige personlighetstrekk får alvorlige og uheldige konsekvenser for arbeidsliv, familiær tilpasning og psykisk helse . De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men de kan også oppstå i voksen alder etter opplevde traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Ifølge Oslo Universitetssykehus har alle mennesker “uhensiktsmessige personlighetstrekk”, men det er gradsforskjeller mennesker imellom.

– Tid, situasjon og relasjon er nøkkelen. Den ”psykopatiske sjefen” – det er ikke sikkert han er slik med venner og familie. Det kan kanskje være funksjonelt for en leder i noen sammenhenger å ha lite empati - eller kanskje rettere sagt ikke ha for mye empati, men på privaten er det plutselig ikke så funksjonelt lenger, sier Hoff.

Psykopati har noen felles kjennetrekk med andre personlighetsforstyrrelser, som narsissistisk , dramatisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ( borderline). Det betyr ikke at mennesker med disse diagnosene har sterke psykopatiske trekk, men at diagnosene har noen symptomer til felles.

Les også: Symptomer på panikkangst

Psykopat eller dyssosial personlighetsforstyrrelse

– Det er ikke helt skarpe skiller her, i betydningen at vi mangler et kart som bare dekker symptomer fra en personlighetsforstyrrelse uten å ta opp i seg enkelte kjennetrekk fra andre. Den diagnosen som kommer nærmest opp til psykopatibegrepet er dyssosial personlighetsforstyrrelse, særlig dersom man tilfredsstiller mange av diagnosekriteriene. Særlig vil vi se etter stor grad av selvforherligelse, empatisvikt og kald eller følelsesløs bruk av andre, også familie, over lang tid.

– Men det betyr ikke at de er psykopater. Det er ikke helt klare grenser her og vi har ikke et helt perfekt bilde av terrenget, sier Hoff.

Hans doktorgradsavhandlingComprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP), et nytt begrepskart over symptomer ved psykopati, skulle undersøke hvor representativ eller dekkende CAPP- modellen er for norske folks psykopatibegrep, dersom de har et slikt begrep. I valideringsterminologi kan dette kalles innholdsvalidering.

– Samlet tyder avhandlingen på at de fleste men ikke alle symptomene i CAPP ligger tett opp til norske folks psykopatibegrep, sier Hoff.

CAPP-modellen består av 6 funksjonsområder som er ment å gi et mer helhetlig bilde av psykopatiske trekk. Disse 6 områdene er:

  • Tilknytningsdomenet
  • Atferdsdomenet
  • Kognitivt domene
  • Selvdomenet
  • Følelelsesdomenet
  • Dominansedomenet

- En person med sterke psykopatiske trekk vil ha særegne problemer på flere av disse funksjonsområdene, sier Hoff.

Les også: Er du en psykopat?

Behandling av psykopati - svært problematisk

Personlighetsforstyrrelser er vanskelig å behandle. En personlighetsforstyrrelse er ifølge Oslo Universitetssykehus en tilstand som varer over lang tid, gjerne mange år, og i mange tilfeller har den vedvart siden ungdomsårene. Et av diagnosekriteriene er nettopp at de problematiske personlighetstrekkene er stabile over tid.

– Problemet er at de ikke er motivert til å endre seg, de mener det er verden rundt som er problemet, sier Hoff.

Han har likevel håp for psykopater.

– Det prøves i dag ut ulike behandlingsformer. Før har fagmiljøene vært ekstremt pessimistiske med tanke på behandling av denne gruppen, men nå prøver man ut ulike behandlinger, sier Hoff.

Dette er etter hans mening samfunnsøkonomisk lurt.

– Det er snakk om rundt 1 prosent av befolkningen. Denne gruppen står for en betydelig del av vold og kriminalitet i samfunnet.

– En god del dør tidligere enn gjennomsnittet på grunn av deres livsstil med rus og spenningssøking, sier Hoff.

Han legger også til at følgene for ofre for psykopater er store.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus