Meny

Hva er «vann i kroppen»?

Ødem: Et ødem kan for eksempel gi hovne bein. Foto: NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes mange ulike varianter av ødem, som ofte blir kalt «vann i kroppen». Det finnes både lokale og generelle ødemer.
Allmennlege: Brynjulf Barexstein Foto: Privat

Ødem, også kalt «vann i kroppen», er økt mengde kroppsvæske i bindevevet som omgir celler, blodårer og organer. Under normale omstendigheter flyter væske på en velregulert måte frem og tilbake gjennom blodåreveggene, mellom bindevev og blod, mellom celler og bindevev, og gjennom cellens overflate.

– En rekke forskjellige sykdomsmekanismer kan føre til forstyrrelser i denne reguleringen, slik at man kan ende opp med økt væskemengde i bindevevet, et såkalt ødem, sier Brynjulf Barexstein, lommelegens allmennlege.

Dette kjennetegnes ved at vevet hvor ødemet er, for eksempel i ankler, er oppsvulmet. Det blir da som regel sittende igjen en «grop» som et merke etter fingeren, om man trykker med fingertuppen i noen sekunder, for deretter å slippe.

– Man kan egentlig få et ødem hvor som helst. I luftveier ved astma , i hjernen ved hjernesvulst, i lepper, øyne og nese ved allergi , og generelt i hele kroppen ved systematiske sykdommer som for eksempel nyresvikt og hjertesvikt.

Les også: Dette prøver kroppen å fortelle deg

To hovedtyper ødem

1. Lokalt ødem

Et lokalt ødem kan oppstå ved en lokal sykdom et sted i kroppen, for eksempel ved allergi , betennelser eller infeksjoner. Hevelsen i en verkefinger eller en annen betennelse, er et eksempel på et lokalt ødem.

– Det kan også oppstå rundt ankler og i leggene, på grunn av for dårlig tilbakestrømming av blod via venene, kombinert med tyngdekraften som får væske til å sive ut av åreveggene og forbli «lengst nede», altså rundt ankler og legger, sier Barexstein.

En annen type lokalt ødem er lymfødem, som man for eksempel kan få i en arm dersom lymfeknutene i armhulen er fjernet ved en brystoperasjon. Det gir hevelse i den ene armen.

2. Generelt ødem

Hjertesvikt og nyresvikt er eksempler på et generelt ødem.

Ødemer kan oppstå på grunn av redusert proteininnhold i blodet, for eksempel ved sult og underernæring.

Alvorlige leversykdommer kan også gi redusert proteininnhold i blodet.

Når bør man oppsøke lege?

Har man en verkefinger eller et kraftig myggstikk med lokalt ødem, så behøver man vanligvis ikke å oppsøke lege.

Noen har konstante og stabile ankelødemer, og vet at det skyldes inaktivitet og mye sitting.

– Dersom pasienten har vært hos en lege som har sett på ødemet, er det ikke sikkert at legen kan gjøre så mye mer enn å anbefale støttestrømper for kompresjon, og råde pasienten til å bruke leggmusklene og å holde beina høyt hver gang han eller hun sitter, sier Barexstein.

Legen svarer: Ødemer i beina hos 70-åring, hva bør gjøres?

Ødem som bør undersøkes av lege

Det finnes også situasjoner hvor legebesøk er helt nødvendig, for eksempel ved nyoppståtte generelle ødemer.

– Dette kan man se ved at det er en oppsvulming generelt, for eksempel store poser under øynene, pløsete oppsvulmet vev over kragebeinet, i hender, i halebein og lignende, sier Barexstein.

Kombinert med pustevansker, kjent hjertesykdom, redusert form og yteevne, sykdomsfølelse eller lignende, øker sannsynligheten for alvorlig sykdom som for eksempel hjertesvikt.

Hovne bein: Støttestrømper hjelper mot hovne bein. Foto: NTB scanpix

Hvordan behandle ødem?

Det finnes så mange varianter av både lokalt og generelt ødem, så behandling må tilpasses hver enkelt pasient. Det kan være alt fra å gjøre ingenting (slik som et lokalt ødem omkring en sene med senebetennelse), til dialyse ved nyresvikt.

– Har man ødem i hjernen som følge av for eksempel blødning eller kreft inni kraniet, er akuttbehandling nødvendig. Det kan være å gi høye doser kortison, eller sage et kirurgisk hull i kraniet for akutt trykkavlastning, forklarer Barexstein.

Hovne bein

Alle kan få hevelser i beina – spesielt gravide og eldre er mer utsatt. Det er ofte anklene eller nedre del av leggen som hovner opp. Det er sjelden en alvorlig tilstand som ligger bak.

– Hevelsen er forårsaket av væskeansamling i beina, noe som er veldig vanlig. Mulige årsaker er stillestående arbeid, eller dersom man har sittet over lengre tid, for eksempel ved fly-, bil- eller bussturer, sier Ola Sand, spesialist i allmennmedisin og medisinsk leder ved BestHelse Nordstrand, Oslo.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til Brynjulf Barexstein.

Denne saken var først publisert på Lommelegen.no

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus