Ny metode for å oppdage føflekkreft

Forskerne forsøker ikke å ta over diagnostiseringen. Det skal lege gjøre. Men metoden kan bli et verdifullt verktøy for å gjøre bedre diagnoser. Foto: Colourbox
Forskerne forsøker ikke å ta over diagnostiseringen. Det skal lege gjøre. Men metoden kan bli et verdifullt verktøy for å gjøre bedre diagnoser. Foto: Colourbox

Kreft i føflekker er ikke alltid lett å se med det blotte øye. Datamaskiner skal oppdage kreft i føflekker automatisk ved å analysere bilder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Føflekkreft

  • Føflekkreft var i 2014 den femte hyppigst forekommende kreftformen, med 2003 tilfeller i Norge.
  • Kreftformen har økt mye over flere år, og var den kreftformen som økte kraftigst i 2014. Solingsvaner er den viktigste årsaken til at kreftformen har økt så mye over tid.
  • Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, både blant menn og kvinner.
  • De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år. Fem år etter diagnosetidspunkt lever 79 % av mennene og 87,5 % av kvinnene.
  • Slik beskytter du deg!

Kilde: Kreftregisteret/Kreftforeningen

Solen varmer og vi kaster klærne. Ingen vil bryte idyllen med å trekke fram kreftfaren ved soling, men den er der like fullt. Sol og føflekkreft henger sammen.

Vi ser en økende forekomst av kreft i den yngre delen av befolkningen, og spesielt hos kvinner. Føflekkreft er en av våre farligste former for hudkreft, men om det oppdages og behandles tidlig er sjansen for å bli frisk likevel stor. Forskere ved NTNU har utviklet et program som skal hjelpe legene å avgjøre om en føflekk er kreft eller om den er ufarlig.

– Vi forsøker ikke å ta over diagnostiseringen, det er fortsatt legen som skal gjøre det. Metoden kan bli et verdifullt verktøy for å gjøre bedre diagnoser, sier Jon Yngve Hardeberg, professor ved Fargelaboratoriet.

Les også: Bedre pillekameraer kan berge liv

Simulerer synet

Føflekkreft kan være vanskelig å oppdage, fordi den i de tidligste utviklingsstadiene er svært lik godartede føflekker. Det er viktig å ha gode rutiner for å oppdage føflekkreft på et tidlig stadium og skille den fra godartede hudforandringer. Dette gjøres i første omgang med en visuell undersøkelse hos legen. Dermed avhenger mye av hvor erfaren legen er med å vurdere føflekker.

– Vi ville utvikle en rask og effektiv løsning for å klassifisere føflekkreft. Denne metoden simulerer synssansen og leter etter visse mønstre i føflekken. Metoden ligger tett opp til den menneskelige synsoppfattelsen, forteller postdoc ved Fargelaboratoriet Tomas Majtner.

Les også: Føflekkreft øker kraftigst i Norge

Helt konkret er det et sett med algoritmer som gjør jobben, i fem etapper. Føflekkene avbildes og bildet behandles deretter av et dataprogram. Her prosesseres bildet, og det interessante hudområdet skilles ut. Så analyserer programmet føflekkens tekstur utfra et stort antall egenskaper, for automatisk å kunne klassifisere den som kreft eller ufarlig. Det spesielle med denne metoden er at den trenger inn teksturen i føflekken og bruker den som gjenstand for analyse, fremfor å se på fargen.

Metoden er utviklet med utgangspunkt i et sett med testbilder fra Universitetet i Tromsø. Med et slik klassifiseringsverktøy kan man unngå å fjerne unødvendig mange godartede føflekker.

Les også: Franske forskere: – Har oppdaget en mulig ny kreftmedisin

(Saken fortsetter under)

Beklager, men sol og føflekkreft henger sammen. Beskytt deg. Foto: AP Photo/Mary Godleski
Beklager, men sol og føflekkreft henger sammen. Beskytt deg. Foto: AP Photo/Mary Godleski

Stor nøyaktighet

Foruten å spare verdifull tid kan metoden bli et viktig hjelpemiddel i tilfeller hvor legen er i tvil, og ikke minst for leger som skal trene på å oppdage føflekkreft. Spesielt hos allmennleger som ikke jobber med føflekkreft til daglig er det behov for dette. Utfordringen fremover blir å utvikle brukervennlige og ikke altfor dyre systemer som i større grad kan tas i bruk av legene.

– Samarbeid med andre fagmiljøer er viktig innen dette feltet. Vi har kompetanse på fargebildebehandling og bildekvalitet, som kombinert med andres kompetanse på biomedisinsk optikk og dermatologi kan gi spennende og nyttige resultater. Vi skal samarbeide videre med miljøer som er tettere på den medisinske forskningen, sier Hardeberg.

Les også: Sånn unngår du hudkreft

Fremtidig app?

Tomas Majtner forteller at i forsøkene så langt har metoden en nøyaktighet på 97 prosent. Forskerne skal teste metoden videre på datasett med bilder som har høyere vanskelighetsgrad når det gjelder tolkning, og se om de kan utvikle metoden til flere typer hudkreft.

– Vi er ikke der helt ennå, men en mulig anvendelse av metoden i framtiden er for eksempel i en app slik at man også kan undersøke sine egne føflekker, sier Majtner.

Forskningen er en del av forskningsprosjektet IQ-MED.

De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år. Fem år etter diagnosetidspunkt lever 79 % av mennene og 87,5 % av kvinnene. Foto: Colourbox
De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år. Fem år etter diagnosetidspunkt lever 79 % av mennene og 87,5 % av kvinnene. Foto: Colourbox

Les også:

Bobler og ultralyd kurerer kreft i forsøksdyr

Barn fikk samme stråling som voksne

Vil redde liv med gratis teknologi

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Personvernpolicy