Meny

Pårørende til deprimerte kan selv bli syke

Faren for utbrenthet, utmattelse eller til og med depresjon for de pårørendes del er reell. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pårørende er viktige støttespillere, men helsevesenet greier ikke å se familien som helhet når de behandler deprimerte pasienter. Det kan i verste fall gjøre de pårørende syke.

Depresjon er en sykdom som rammer stadig flere. Rådet for psykisk helse spår at nesten halvparten av oss vil oppleve depresjon i løpet av livet. Om du ikke er rammet av sykdom selv, blir du likevel berørt hvis noen i familien rammes.

Det kan være tøft å stille opp for den som er syk, og behovet for informasjon hos de pårørende er stort. Familien har også verdifull kunnskap om sykdomsforløpet, men i møte med leger og sykepleiere er det mange pårørende som savner anerkjennelse og respekt for jobben de gjør.

– Støtte fra helsevesenet er ingen selvfølge, sier førsteamanuensis Hege Kletthagen ved Seksjon for sykepleie ved NTNU i Gjøvik.

Hun har undersøkt hvordan hverdagslivet til pårørende av pasienter med alvorlig depresjon påvirkes, og spesielt hvordan de opplever møtet med den psykiatriske spesialisthelsetjenesten.

Les også:  Guttene takler depresjoner dårligst

(Saken fortsetter under)

Det kan være tøft å stille opp for den som er syk, og behovet for informasjon hos de pårørende er stort. Foto: Colourbox

Utvikler sykdom

Mange av de pårørende i Kletthagens undersøkelse sier at de ikke ble hørt da de ville formidle sine erfaringer, de fikk ikke tilbud om støtte og heller ikke den informasjonen de forventet.

Undersøkelsen tyder på at det er et gap mellom de pårørendes behov og opplebarevelsene de har i møte med helsevesenet. Helsemyndighetenes strategier om å ivareta familie og pårørende følges ikke alltid opp ute i praksis.

Uten støtte og hjelp fra leger, sykepleiere, psykologer og andre de møter i helsevesenet, kan belastningen bli så stor at de pårørende også utvikler sykdom.

Faren for utbrenthet, utmattelse eller til og med depresjon for de pårørendes del er reell. Pårørende som rapporterer at de har fått mindre støtte og informasjon enn de ønsket, opplever større merbelastning, viser Kletthagens undersøkelse. Den konstante følelsen av å være i beredskap tærer på helsen både fysisk og psykisk.

Les også:   – Spill motvirker depresjon hos eldre

Få og gi støtte

– Vi er nødt til å se familien som en helhet og få et mer familiesentrert behandlingsperspektiv, sier Kletthagen.

I behandling som setter familien i sentrum, tas det hensyn til at pasient og pårørende påvirker hverandre. Her er det en viktig vekselvirkning: Får de pårørende støtte, kan de også bli en bedre støtte for pasienten.

– Dette handler også om holdninger. Vi må ha vilje til å involvere de pårørende og se at de er en viktig ressurs for pasienten, sier Kletthagen.

Les også:   Langt liv med sykdom og plager

(Saken fortsetter under)

Nesten halvparten av oss vil oppleve depresjon i løpet av livet. Foto: Colourbox

En inntrenger i familien

Personer som lider av depresjon er nedstemte og har mindre energi og kapasitet til aktiviteter og glede. Det som tidligere har vært viktig for personen har ikke lenger særlig betydning, og selvfølelse og selvtillit er redusert. Symptomene vil variere, men alvorlig depresjon kan også føre til selvmordstanker for mange.

– Tida fra depresjonen begynner til personen får hjelp kan være lang. Depresjonen kan for noen fortone seg som en inntrenger i familien, og pårørende kan gå med en frykt for at familiemedlemmet skal ta sitt eget liv, sier Kletthagen.

Det gjør at nær familie ofte føler seg maktesløse. De sliter med blandede følelser som frykt og bekymring, men også irritasjon og sinne. Det kan gi dem skyldfølelse, og å gå med slike vonde følelser over lengre tid kan være en prøvelse.

Les også:   Studie: – Havutsikt gir deg bedre psykisk helse

Taushetsplikten utgjør en barriere

Hege Kletthagen. Foto: NTNU

Ofte kan taushetsplikten være til hinder for at helsepersonellet involverer familie og pårørende i behandlingen. Når det gjelder psykiske helseplager som depresjon, kan sykdommen i seg selv gjøre relasjoner vanskelige, og mange pasienter vegrer seg for å ville dele informasjon med andre.

Kletthagen understreker at helsepersonell skal forholde seg til retningslinjer og rutiner, men mener de må være mer sensitive overfor hva pårørende har behov for.

– Vi tror kanskje de har fått nok informasjon, uten at de pårørende oppfatter det på samme måte, sier Kletthagen.

– Det er viktig at helsepersonellet er aktive og utforsker bakgrunnen for valget dersom pasienten selv velger å ikke involvere familie. De må vise hvor viktig det er å ha familien som støtte. Spesielt med tanke på at institusjonsplasser bygges ned og flere skal få behandling der de bor, er det enda viktigere å tenke helhetlig, avslutter Hege Kletthagen.

Les også:

Depresjon gir risiko for uføretrygd

Langt liv med sykdom og plager

Deprimerte jenter har mest fysisk vondt

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus