Meny

Blir du oppblåst etter å ha drukket melk?

VONDT I MAGEN: For mye melk og meieriprodukter kan føre til magesmerter hos dem som har laktoseintoleranse. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjekk om du kan ha laktoseintoleranse.

Hvis du ikke tåler laktose, bør du være forsiktig med

Melk

Laktose

Smør

Tørrmelk

Skummet tørrmelkspulver

Fløte

Rømme

Myse

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen

Slik stilles diagnosen

Gentest

En gentest kan vise om du er arvelig disponert for laktoseintoleranse, men gir ikke informasjon om andre årsaker til laktasemangel. Blodprøven kan du ta hos fastlegen og kan utføres på barn over 2 år.

Laktosebelastning

Laktosebelastning er en test som benyttes dersom gentesten er positiv og du har symptomer på laktoseintoleranse. Testen utføres hos lege. Du møter da fastende og inntar en gitt mengde laktose, for så å måle blodsukkeret. Manglende blodsukkerstigning kan tyde på laktoseintoleranse.

Pusteprøve

Ved en pusteprøve inntar du en gitt mengde laktose for så å måle mengden hydrogen- og metangass i luften du puster ut hver halve time i tre til fire timer etter inntak. Normalt er det ikke slike gasser i luften vi puster ut.

Eliminasjonsmetoden

I samarbeid med kvalifisert helsepersonell fjernes produkter som inneholder laktose helt fra kostholdet en periode for å se om symptomene forsvinner. Deretter tas laktoseholdige produkter inn i kostholdet igjen for å se om symptomene kommer tilbake.

Kilde: Melk.no

- Hvis du har laktoseintoleranse, vil du kunne oppleve ubehag med mage- og tarmsymptomer hvis du inntar meieriprodukter med høyt laktoseinnhold, sier klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Du er nemlig ikke allergisk mot melk, og det er heller ikke skadelig for deg å drikke melk eller spise meieriprodukter.
Det er bare ubehagelig eller smertefullt hvis det blir for mye.

Les også: Glutenfritt betyr ikke sunt

Unngå brunost

- Hvis du har laktoseintoleranse, betyr det at du har en overfølsomhet overfor melkesukker. Tarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma og Allergiforbund, Lene Gunvaldsen.

Årsaken til denne nedsatte evnen er at du har lav konsentrasjon av enzymet laktase, som er ansvarlig for nedbrytingen.

- Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Mange tåler også små mengder melk, og kostholdet kan for øvrig bestå av gule oster, laktosereduserte melkeprodukter og ofte en liten mengde syrnede melkeprodukter. Søtmelk og brunost må derimot unngås, sier hun.

Les også: Ti tegn på at du ikke tåler gluten

Vondt i magen

Laktoseintoleranse skyldes altså at aktiviteten til laktaseenzymene i tynntarmen er redusert, og da er det ikke god nok kapasitet til at enzymene kan fordøye all laktosen du får i deg.

- Deler av laktosen vil derfor bevege seg ufordøyd videre til tykktarmen, og der kan den utløse intoleransesymptomer som mageknip, oppblåsthet og diaré, sier Helland-Kigen.

Årsaken til dette er at bakteriene i tykktarmen fordøyer laktosen, og at det da produseres luft i magen.

- Vær imidlertid klar over at symptomene på laktoseintoleranse likner mye på symptomene på andre matallergier, matintoleranser og sykdommer i tarmen og at det derfor er viktig å gå til legen for å få riktig diagnose, sier hun.

Les også: Slik blir du kvitt oppblåst mage

Vanlig tilstand

Det kan være flere grunner til at akkurat du får laktoseintoleranse.

- Primær laktoseintoleranse kan oppstå fra tre-fem årsalder, og dette er en vanlig tilstand i mange deler av verden, sier hun.

Her i Nord-Europa, og i Nord-Amerika, har vi imidlertid en genetisk tilpasning som gjør at vi kan fordøye laktose også i voksen alder, ifølge Helland-Kigen.

- Bare 2-3 prosent av den etnisk norske delen av befolkningen her i landet har laktoseintoleranse, men på verdensbasis er det hele 70-80 prosent som ikke tåler laktose, sier hun.

Forbigående intoleranse

Videre har vi det som kalles sekundær laktoseintoleranse.

Dette er intoleranse som oppstår som følge av andre tilstander, som for eksempel alvorlige tarmsykdommer , ubehandlet cøliaki eller betennelsestilstander i tarmen.

- Som regel er slik laktoseintoleranse forbigående, og tarmen vil ofte friskne til når den opprinnelige tilstanden behandles, sier hun.

12 gram om dagen

Men hva er egentlig laktose?

- Laktose er karbohydratene som finnes i melk og melkeprodukter. Det er dette som gir melken den litt søtlige smaken, forteller Helland-Kigen.

Hvor mye laktose det er i melkeprodukter, varierer mye, så har du denne tilstanden er det nødvendig å sette seg litt inn i dette.

Det er nemlig ikke slik at du må holde deg unna alt som inneholder melk.

- Og de fleste laktoseintolerante tåler altså litt laktose fra mat og drikke hver dag, så her må du prøve deg frem. For mange vil det gå greit med inntil 12 gram laktose om dagen, hvilket tilsvarer ett glass melk, to osteskiver og et yoghurtbeger til sammen, sier hun.

Velg eventuelt laktosefri melkeprodukter hvis du vil være på den sikre siden.

Greit med ost

Helland-Kigen bekrefter videre at gule oster, smøreoster, tubeoster, mozzarella og franske oster som brie og camembert inneholder lite laktose og derfor går greit for de fleste.

Mange med laktoseintoleranse tåler også meierismør, yoghurt og syrnet melk.

- Brunost, prim, hvit saus og fløteprodukter som iskrem inneholder derimot mye laktose, og tåles derfor dårligere. Et tips er uansett å innta meieriproduktene sammen med andre matvarer. Porsjonen med laktose som kommer til tynntarmen er da mindre enn hvis du for eksempel drikker et glass melk alene, sier hun.

Melk uten laktose

Takket være laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter må likevel heller ikke fløte og iskrem utelukkes helt fra kostholdet.

- Både melk, rømme, yoghurt, iskrem og fløte kan kjøpes i laktosefrie varianter, og disse inneholder like mye næring som de originale produktene. Smaken er også relativt lik vanlige melkeprodukter, sier hun.

I situasjoner da det er vanskelig å unngå laktose, kan du for øvrig ta tabletter, kapsler eller dråper med laktase som gjør at du ikke reagerer på laktosen du får i deg.

Disse legemidlene selges reseptfritt på apoteket.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken er først publisert på Klikk.no

Les også:

12 tips til en glutenfri start på dagen

Slik vet du om du har en intoleranse

Du visste kanskje at du ikke bør drikke varmt vann fra springen...

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus