Nattesvette kan være et symptom på sykdom

NATTESVETTE: At du svetter når du sover kan ha helt naturlige forklaringer som at det rett og slett er for varmt på soverommet.
NATTESVETTE: At du svetter når du sover kan ha helt naturlige forklaringer som at det rett og slett er for varmt på soverommet. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nattesvette er som regel helt normalt. Men uttalt nattesvette kan også være tegn på sykdom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle kan våkne av at de er litt klamme. Man må ikke tro man er syk selv om man har svettet litt under dyna. Dette er noe alle opplever innimellom, sier allmennlege Thea Steinert.

– Men hvis du har opplevd dette over lenger tid, du svetter mye og har andre symptomer som er uforklarlige er det lurt å oppsøke lege, legger hun til. Legen vil spørre om en rekke tilleggssymptomer som sammen kan forklare årsaken. Det vil bli foretatt kroppslig undersøkelse, og ofte tas blodprøver for å bekrefte eller avkrefte eventuell bakenforliggende sykdom.

Nattesvette kan være symptom på leukemi

LEGE: Allmennlege Thea Steinert. Foto: NTB scanpix
LEGE: Allmennlege Thea Steinert. Foto: NTB scanpix

Nattesvette kan være symptom på kreft

At du svetter når du sover kan ha helt naturlige forklaringer som at det rett og slett er for varmt på soverommet. Svette er kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på.

– Jeg spør stadig om pasienters nattesvette. Det er viktig informasjon fordi uttalt nattesvette er et B-symptom som kan komme av kreft, sier Steinert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kreft trenger ikke gi mye smerter eller andre plager, om det vokser langsomt eller er inne i et hulrom. Voldsom nattesvette kan være et symptom på kreft, utdyper hun.

Med voldsom nattesvette mener Steinert uttalt nattesvette som fører til at du må bytte sengetøy, noen ganger flere ganger per natt.

– Men dette symptomet kommer ikke alene. Det kommer gjerne sammen med symptomer som vektnedgang og utmattelse. Har du det slik er det grunn til å søke lege.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Symptomer på angst og depresjon er normalt å ha

SVETTE: En rekke årsaker kan gi mye svette. Foto: NTB scanpix
SVETTE: En rekke årsaker kan gi mye svette. Foto: NTB scanpix

Les også: Redd for kreft? Da bør du lese dette

Nattesvette - overgangsalder

En annen årsak til plagsom nattesvette kan være overgangsalder.

– De første tegnene på at overgangsalderen er i gang er at menstruasjonen blir uregelmessig, og at det kan gå to til tre måneder mellom hver mens, har Bjørn Gjelsvik, allmennlege og forsker ved Universitetet i Oslo tidligere uttalt til Lommelegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hetetokter og svette/nattsvette er de klart vanligste plagene under overgangsalderen. Om lag én av tre kvinner vil oppleve dette daglig eller nesten daglig i løpet av overgangsalderen, og typisk vil hyppigheten være størst i eller like etter det året menstruasjonen forsvinner, sier Gjelsvik.

– De kvinnene som er svært plaget med nattesvette og hetetokter kan få østrogenbehandling, sier Thea Steinert.

Les også: Tidlig overgangsalder

Andre årsaker til nattesvette

Ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok kan det være en rekke årsaker til nattesvette:

  • Arv. Dette gjelder særlig de som er plaget med mye svetting i hendene og under beina.
  • Matvarer og drikke. Enkelte matvarer og drikke som koffein og alkohol kan øke svetteutskillelsen, det samme kan sterkt krydret mat.
  • Medisiner. Overdosering av enkelte medisiner som paracetamol kan gi økt svetting. Noen medisiner som brukes i psykiatrien (antipsykotika), samt morfin, kan også øke svetteutskillelsen.
  • Hormonforstyrrelser. For mye insulin. Gir lavt blodsukker. Dette forekommer først og fremst hos personer med diabetes, og da vanligvis etter inntak av medisiner eller insulin i for høye doser. Enkelte kirurgiske inngrep i magesekk eller tarm kan også være skyld i lavt blodsukker, og i noen svært sjeldne tilfeller kan kroppen produsere for mye av hormonet insulin med påfølgende lavt blodsukker. Tegn på lavt blodsukker er svetting, skjelvinger, følelse av svakhet, sultfølelse, svimmelhet og kvalme. For mye av stoffskiftehormonet thyroxin. Enten som følge av at kroppen produserer for mye, eller at dosen thyroxin du benytter mot lavt stoffskifte er for høy. Vanlige symptomer på for høyt stoffskifte er vekttap, hurtig og ofte ujevne hjerteslag/puls, nervøsitet, økt følsomhet for varme og økt svetting.
  • For lite testosteron (hos menn). Kan gi mer svetting enn vanlig.
  • Kvinner i overgangsalderen. Er ofte plaget med varmetokter og økt svetting, noe som skyldes et fall i østrogennivået.
  • Feber. Bakterielle og virale infeksjoner kan gi feber. Dette kan være alt fra en lett forkjølelse og til alvorlige infeksjoner. Det er ikke uvanlig å svette mye når feberen går ned og er i ferd med å slippe taket. Feberen er unormalt høy kroppstemperatur, og svettingen er kroppens måte å prøve å senke temperaturen på.
  • Tuberkulose. En tilstand som er blitt vanligere her i Norge de siste årene som følge av økt innvandring fra områder hvor sykdommen er vanligere enn i Norge. Denne bakterieinfeksjonen forårsaker vanligvis hoste, lett feber og nattesvette.
  • Hjerteinfarkt. Tilstanden skyldes for lite næring og oksygen til hjertet. Symptomene er oftest trykkende smerte i brystet, kortpustethet og intens svetting. Ved slike symptom bør du kontakte lege hurtigst mulig.
  • Malaria. Dette er en infeksjon som nordmenn i likhet med andre kan få når vi er ute og reiser i malariabefengte land. Smitten spres gjennom myggstikk, og plagene gjennomgår ofte en syklus som varer i to til tre døgn. Syklusen består av oppstart med feber, frostrier, hodepine, oppkast og kvalme. Deretter faller kroppstemperaturen med påfølgende stor svetting. Så følger eventuelt en ny syklus.
  • Kreft. Blant voksne kan særlig lymfekreft og blodkreft (kronisk myelogen leukemi) gi uvanlige svettemønster, og særlig da nattesvette.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til allmennlege Thea Steinert eller Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen