Meny

– Bør forske mer i Norge på gamle medisiner som ny kreftbehandling

TESTER: Forskere prøver nå å finne kombinasjoner av ulike medisiner som sammen kan fungere mot kreft, selv om de hver for seg ble utviklet for og brukes til å behandle andre ting. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Min påstand er at kombinasjoner av gamle medisiner, repurposing, kan ha vel så god effekt som nye medisiner, sier professor Bjørn Tore Gjertsen.

ABC Nyheter skrev nylig om den belgiske organisasjonen Anticancer Fund som jobber med å fremme forskning på billigere alternativer til de nye, dyre kreftmedisinene som utvikles av legemiddelindustrien. Legemidler som helsemyndighetene i noen tilfeller mener er for dyre til å ta i bruk.

Tanken er at man ved å bruke gamle, billige medisiner på en ny måte, vil kunne finne ny kreftbehandling.

Les også:  Vil bruke gamle, billige medisiner som ny kreftbehandling

I Norge er professor Bjørn Tore Gjertsen en av dem som lenge har jobbet med å ta i bruk gamle medisiner på nye bruksområder, såkalt repurposing.

Gjertsen leder utprøvingsenheten ved Haukeland universitetssykehus, hvor de tester nye kreftbehandlinger på pasienter. I tillegg er han forsker i Centre of Excellence CCBIO ved Universitetet i Bergen og har en forskningsgruppe som spesialiserer seg på leukemi (blodkreft).

– Rundt 2000 så vi at vi hadde ikke nok tilbud til pasientene. Vi fikk ikke tak i nye substanser som vi visste var i utprøving. Da begynte vi å skrive egne protokoller. Vi visste at det var en del medisiner som gis som behandling for andre ting enn det de ble utviklet for, forteller Gjertsen til ABC Nyheter.

Sammen med kollega professor Øystein Bruserud testet Gjertsen epilepsimedisinen valporat sammen med A-vitamin og astmamedisinen teofyllin.

Forskerne tok altså tre gamle medisiner, som opprinnelig brukes til noe annet, og kombinerte dem som behandling mot leukemi.

– Etter det har vi fortsatt med slike forsøk, sier Gjertsen.

– Nå har vi en stipendiat som gjennomfører tester med medisiner, som i utgangspunktet ikke er kreftbehandling. Vi har spesielle utvelgingskriterier basert på hvilke bivirkninger medisinene kan gi, og nå gjennomføres testene for å finne hvilke som er mest effektivt mot leukemi, fortsetter han.

Les også:  Norsk kreftmedisin sprenger kreftceller og skaper immunitet

– Lurt og trygt

Forskeren forklarer at det er delte meninger i forskningsmiljøet om hvor smart det er å forske på hvordan man kan ta i bruk gamle medisiner på nye områder.

Selv mener Gjertsen at dette er et område man bør satse mer på.

– Jeg tror det er veldig lurt fordi dette er medisiner som er gjennomutprøvd. De kan ha vært brukt av millioner av pasienter, man kjenner dem godt og det er trygt, sier han.

For eksempel er valporat, som Gjertsen og kollegene har forsket på, førstevalg som behandling for barn som har epilepsi.

– Det er en veldig trygg medisin. Når vi skal bruke legemiddelet mot kreft, må vi kombinere det med noe. Skal vi for eksempel kombinere det med en mild kreftmedisin eller noe annet som ikke har med kreft å gjøre, sier professoren.

– Hvilke resultater har forskningen gitt så langt?

– Vi vet at valporat har nytte hos 20 prosent av pasientene våre. Det vi jobber med er å finne ut hvilke pasienter det er, slik at vi kanskje kan plukke dem ut på forhånd, svarer Gjertsen.

Samtidig har han og kollegene testet nye kombinasjoner av medisiner i forsøk på dyr, med gode resultater.

– Vi planlegger en ny studie med norske eller kanskje nordiske pasienter i løpet av sommeren, forteller Gjertsen.

Pasientene de vil teste behandlingen på har tilbakefall av blodkreft.

– Det vi har sett i dyreforsøkene er at behandlingen ødelegger kreftcellene uten at det har for mye bivirkninger. Den virker som en cellegift, men med mindre bivirkninger, sier han.

Les også:   – Ett av fem barn som får kreft, dør

– Dette er samfunnet og det offentliges oppgave

Som forsker Pan Pantziarka i den belgiske organisasjonen Anticancer Fund, mener Gjertsen det er en stor utfordring at slike forsøk er kostbare og mangler kommersielle sponsorer.

– Det er ironisk at for forskere er det lettere å skaffe finansiering for å gjøre forsøk med dyre, nye medisiner enn forsøk med eldre og billigere medisiner, uttalte Pantziarka.

Lykkes man med å finne ny behandling basert på gamle medisiner, er det trolig ikke patenterbart, men det kan komme pasientene til gode.

– Man gjør det på et vis mot bedre vitende, for man er helt avhengig av forskningsbevilgninger, forklarer Gjertsen.

Kreftforeningen uttalte nylig til ABC Nyheter at repurposing er interessant, spennende og et område de vil følge nøye fremover.

– Jeg kunne godt tenkt meg å ha sett at Kreftforeningen eller andre lager et program for repurposing. Det er et stort miljø for dette, og om man får satt det mer i system ville det kunne kommet norske pasienter til gode, sier professor Gjertsen.

Les også:  – Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

– Dette er samfunnets oppgave

Noen av de nye generasjonene med kreftmedisiner som legemiddelselskapene utvikler virker livsforlengende, andre ser ut til å kunne kurere svært syke pasienter. Men det koster mye tid og penger å utvikle medisiner, og prislappen de setter på den nye behandlingen blir ofte svært høy. Forrige måned besluttet norske helsemyndigheter at lungekreftpasienter foreløpig ikke skal få den livsforlengende kreftmedisinen nivolumab, fordi prisen er for høy.

Gjertsen peker på at de nye kostbare kreftmedisinene som kommer, også vil kreve en kombinasjonsbehandling.

– Hva er det best å kombinere de nye molekylene med? Da kommer vi tilbake til det med repurposing. Vi kombinerer gjerne en billig medisin med en kostbar kinasehemmer for å få bedre effekt, eller kanskje få tilbake en effekt som er tapt hos pasienten, forklarer han.

– Bør myndighetene gjøre det lettere å satse på forskning på repurposing av legemidler, som kan resultere i rimeligere behandling?

– Det er vanskelig å finne en forretningsmodell for dette. Jeg vet at noen har prøvd på det i USA, men det er ikke lett. Så dette er samfunnet og det offentliges oppgave. Fordi dersom det lykkes, sikrer det oss rimelige og effektive medisiner, svarer Gjertsen og fortsetter:

– Min påstand er at kombinasjoner av gamle medisiner, repurposing, kan ha vel så god effekt som nye medisiner. Det er vår erfaring når vi tester ting i systemene våre. Og resultatene fra de små kliniske studiene vi har kjørt gjør at vi vil gjennomføre flere.

Les også:  Forskning: Lavere doser cellegift kan holde kreft i sjakk

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus