Sjekk om du bør teste ut denne dietten

Har du testet negativt på både laktoseintoleranse og cøliaki, men sliter likevel med mageplager? Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en utelukkelsesdiagnose du får når legen ikke finner andre årsaker til mageplagene dine. Redningen kan være lavFODMAP.

– LavFODMAP-dietten er per i dag den beste kostholdsbehandlingen for å lindre symptomer.
Det sier Julianne Lyngstad, kostveileder ved Klinikk for Alle. Hun har en master i samfunnsernæring, og har forfattet to lavFODMAP-kokebøker.

Les også: Timiankoteletter med rotfrukter

Flest kvinner får diagnosen

Synne Otteraaen Ystad, klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssjukehus, og ansatt i Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle mage- og tarmsykdommer (NKFM), forteller at i vestlige land, Norge inkludert, har 10-20 prosent av befolkningen irritabel tarm.

Ystad informerer om at det er flest kvinner som har irritabel tarm, og det er vanligst å få diagnosen når du er under 50 år. Per i dag finnes det ingen enkelt undersøkelse som gir diagnosen, men det er noen kriterier som kreves for å stille den. Blant annet at plagene lindres i forbindelse med avføring, eller at avføringsfrekvensen forandrer seg ved symptomdebut.

– Vanlige symptomer på irritabel tarm er magesmerter, oppblåsthet, mye tarmgass og uregelmessig avføring. De fleste opplever en kombinasjon av disse, sier Ystad.

Hun legger til at mange også har tilleggsplager som smerter i muskler og ledd, utmattelse og hodepine.

Les også: Å høre deg selv tygge kan gjøre at du spiser mindre

Bare på diett i en periode

FODMAP er tungtfordøyelige karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen, og dermed går ufordøyd videre til tykktarmen. Dette skaper økt gassdannelse og væske i tarmen, som igjen gjør at du blir oppblåst og får magesmerter. Det er imidlertid ikke farlig, og kan heller ikke utvikles til en alvorlig sykdom. Likevel er det ubehagelig, og kan svekke livskvaliteten.

Lyngstad forklarer at lavFODMAP-dietten er en diett du bare skal gå på i en periode for å finne ut hva du tåler og ikke. Den skal hjelpe deg med å utelukke eventuelle matvarer du reagerer på.

– Du starter med å eliminere bort enkelte matvarer som har høyt innhold av FODMAP. Deretter skal matvaren introduseres på nytt, for å se om du får en reaksjon, sier hun.

Hun legger til at målet med eliminasjonsfasen av dietten er å bli symptomfri, slik at du enklere kan vurdere hva du tåler og ikke, gjennom en systematisk re-introduksjon av matvarer.

Les også: Fem øvelser du kan gjøre på stuegulvet

(Saken fortsetter under)

Julianne Lyngstad, kostveileder ved Klinikk for Alle, og lav FODMAP-kokebokforfatter med master i samfunnsernæring. Foto: Jens Lyngstad

Individuelt hva som reageres på

Lyngstad forklarer at det er individuelt hva, og hvor mye som skal til før du får reaksjoner. I re-introduksjonsfasen av dietten, vil du teste ut om du tåler matvarene du kuttet ut en periode. Noen tåler ingenting, noen kan tåle litt, mens terskelen kan være høy for andre. Det varierer, og er individuelt fra person til person.

Kostholdsendringene kan gi fordeler som bedre avføringsmønster, mindre oppblåsthet og luft, i tillegg til mindre ubehag og smerter, informerer Lyngstad om.

– Når mageplager kommer i forbindelse med måltid, er det ikke alltid like enkelt å vite hva du reagerer på og ikke. Dette skaper bekymringer og angst når maten står på bordet, fordi du kan være redd for å få en reaksjon, sier hun.

Ved kostholdsendringene vil du kunne få bedre kontroll over mageplagene, som blant annet gjør at du kan føle deg tryggere i sosiale settinger, legger kokebokforfatteren til.

Les også: Magefedme kan øke risikoen for kreft

Har effekt hos syv av ti med IBS

Blåmuggost og valnøtter inneholdr lite FODMAP. Honning kommer derimot ikke like godt ut. Foto: Colourbox

Ifølge Ystad, viser forskning at lavFODMAP-dietten lindrer magesmerter, og reduserer luft- og diaréplager hos syv av ti med irritabel tarm. Dietten anbefales for de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av generelle kostråd.

– Ta utgangspunkt i ditt eget kosthold, og fokuser på å bytte ut matvarer som har høyFODMAP, med lavFODMAP-matvarer, fremfor å bare kutte ut matvarer generelt, sier Ystad.

– Velg rene råvarer fremfor mye blandingsprodukter som kan inneholde skjulte FODMAPs, og sett deg grundig inn i dietten før du starter, anbefaler hun.

Les også: Dette sier blodsukkeret om helsen din

Lyngstad legger til at det er individuelt hva du tåler, hvor sterke reaksjonene er, og hvor lang tid etter inntak de melder sin ankomst. Det som kan være forvirrende, er at du en dag tror du tåler en matvare, og så kan det plutselig gå dårlig en annen dag. Det har hun imidlertid en enkel forklaring på.

– Det er den totale dosen av FODMAPs det kommer an på. Du kan tenke deg at du har en bøtte, og når den blir fylt opp med for mye tungtfordøyelige karbohydrater, blir den full, sier Lyngstad. Det er da kroppen gir beskjed, ofte i form av magesmerter.

Hun legger til at det kan gå fint med litt, men at det er noe du lærer etter hvert. Når du lærer kroppen din å kjenne sine begrensninger, vil du på sikt også bli kvitt mageplagene.

Les også: Blåbær kan bidra til å bekjempe Alzheimer

(Saken fortsetter under)

I likhet med jordbær, bringebær og tyttebær kan du spise blåbær med god samvittighet. Foto: Colourbox

Spis små posjoner oftere

– Noen må ofte på toalettet like etter et måltid, og det skyldes en refleks i mage-tarm-kanalen, som aktiverer bevegelsesmønsteret i tarmen, sier Ystad.

Hun informerer om at det altså er denne refleksen som skyldes at du må på toalettet, og ikke at maten du nettopp spiste har passert raskt gjennom tarmen. Da er det viktig å tenke på å spise langsommere, litt mindre porsjoner, og heller spise litt oftere, slik at magen ikke blir helt tom før den får påfyll. Det er med på å minke refleksen, som kan gjøre at plagene reduseres.

– Reaksjoner på maten du spiser oppstår imidlertid først etter at maten har kommet et stykke ned i tynn- og tykktarm. Som regel fra to til flere timer etterpå, forklarer Ystad.

Les også: Gry ble friskere, og gikk ned 16 kg med trening

Anbefales ikke for hvem som helst

– Dietten anbefales ikke for personer uten irritabel tarm, da en del FODMAP er mat for tarmbakterier som er vist å være gunstig for oss, forklarer Ystad.

Hun legger til at dietten ikke passer for alle. Mange med irritabel tarm kan få god lindring og leve godt ved bare å gjøre enklere livsstilsendringer. Det innebærer å redusere stress, øke mengden fysisk aktivitet dersom du er lite aktiv, og forsøke generelle kostråd.

– Jeg anbefaler ikke denne dietten til hvem som helst, men dersom du opplever hyppige og vedvarende mageplager som går ut over livskvaliteten din, er lavFODMAP-dietten verdt et forsøk, legger Lyngstad til.

Les også: Usunt kosthold koster oss 154 milliarder hvert år

(Saken fortsetter under)

Ris er blant matvarene som inneholder lite FODMAP. Foto: Colourbox

Å ha i mente før du starter på dietten at de fleste blir dårlig i magen dersom de spiser for mye brødmat, løk og hvitløk, kan være greit.

– Ta først og fremst en tur til legen for å sørge for at det ikke er noe spesielt eller alvorlig som trigger og underligger for plagene, anbefaler Lyngstad.

Hun forteller også at du ikke behøver å sette i gang med en streng eliminasjonsdiett med det første for å oppleve smertelindring. Du kan kutte ut verstingene først, og ta det rolig i starten. Da blir du også mer motivert, og det føles ikke så tungt å skulle kutte bort mye.

– Når du etter hvert opplever mestring og bedring kan du sette i gang med eliminasjonsdietten for å se om du behøver å kutte bort mer mat, avslutter hun.

Les også:

Mageproblemene startet da hun var 4 år!

IBS kan være grunnen til at du er rar i magen

Luft i magen? Styr unna disse matvarene

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no