Meny

Vil bruke gamle, billige medisiner som ny kreftbehandling

Det koster mye tid og penger å utvikle medisiner, og prislappen legemiddelselskapene setter på den nye behandlingen kan bli svært høy. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Belønningen, om vi lykkes, vil være bedre behandling for pasientene, til en mye lavere pris enn man betaler for de nyeste kreftmedisinene fra legemiddelindustrien, sier belgisk forsker. – Spennende, mener Kreftforeningen.

Det utvikles stadig nye kreftlegemidler. Også her i Norge er det stor satsning på spennende, nye behandlingsformer.

Noen av de nye kreftmedisinene virker livsforlengende, andre ser ut til å kunne kurere svært syke pasienter. Men det koster mye tid og penger å utvikle medisiner, og prislappen legemiddelselskapene setter på den nye behandlingen blir ofte svært høy.

Forrige måned besluttet norske helsemyndigheter at lungekreftpasienter foreløpig ikke skal få den livsforlengende kreftmedisinen nivolumab, fordi prisen er for høy.

– Vi kan ikke la oss presse til å betale urimelig mye for nye kreftmedisiner, uttalte helseminister Bent Høie til ABC Nyheter.

Les også:  Store kunnskapshull om eggstokkreft

Men hva om det finnes et alternativ til disse dyre, nye legemidlene? Hva om man kan finne «ny» kreftbehandling blant gamle legemidler som egentlig har vært brukt til noe annet? Den belgiske organisasjonen Anticancer Fund (ACF) satser på nettopp dette.

– Belønningen, om vi lykkes, vil være bedre behandling for pasientene, til en mye lavere kostnad enn det som er knyttet til de nyeste generasjonene med kreftmedisiner fra legemiddelindustrien, sier Pan Pantziarka, som er forsker i Anticancer Fund, til ABC Nyheter.

Han koordinerer prosjektet Repurposing Drugs in Oncology (ReDO), som er et samarbeid mellom ACF og den amerikanske organisasjonen GlobalCures.

– ReDO-prosjektet handler om å identifisere de medisinene som har det største potensialet, oppsummere dataene man har per i dag og publisere dette, slik at vi kan gjøre resten av kreft-feltet oppmerksom på dette, forklarer forskeren.

Les også:  Forskning: Lavere doser cellegift kan holde kreft i sjakk

I fjor publiserte Pantziarka og kollegene blant annet en oppsummering av tilgjengelig forskning på bruk av stoffet itrakonazol som kreftlegemiddel, i tidsskriftet eCancer. Dette virkestoffet er ikke lenger patentbelagt, det finnes dermed billige kopilegemidler eller generiske legemidler som de også kalles.

– Itraconazol er et godt eksempel fordi det er et veldig godt kjent virkestoff, som er i bruk over hele verden, som behandling mot soppinfeksjoner, sier forskeren.

– Men det ser også ut som om stoffet blokkerer angiogenesen, prosessen som kreftsvulster bruker for å sikre seg tilgang på oksygen og næringsstoffer, fortsetter han.

Les også:  Menn har høyere kreftrisiko ved oralsex

Angiogenese er et viktig mål i kreftbehandling. At itraconazol har denne egenskapen er dermed viktig, forklarer Pantziarka.

– Men stoffet kan også påvirke en annen viktig signalvei, som kalles Hedgehog signalveien. Dette er også et viktig fokusområde i utvikling av dyre, nye medisiner, sier han og fortsetter:

– Også her har vi dokumentasjon på at denne gamle medisinen kan ha effekt på denne signalveien. Et lite antall kliniske studier har allerede vist positive resultater og flere studier som undersøker dette, er i gang.

Les også:  Dette bør du spise for å unngå kreft

Mange muligheter

Pantziarka forklarer at itrakonazol bare er ett av flere veldig vanlige generiske legemidler som man har oppdaget at har potensial som kreftbehandling, enten for seg selv eller i kombinasjon med andre legemidler.

Andre gode eksempler er clarithromycin (antibiotika), mebendazol (bl.a. behandling mot småmark), cimetidin (syredempende), glyseroltrinitrat (hjertemedisin) og diclofenac (betennelsesdempende), ifølge forskeren.

– Alle disse medisinene er i vanlig bruk verden over, virkestoffene er ikke lenger patentbelagt og de er veldig billige. Det finnes mye dokumentasjon for at de har effekt mot kreft, inkludert data fra laboratorieforsøk, dyreforsøk og fra studier med mennesker, både noen kliniske studier og epidemiologiske analyser.

Les også:  – Tvillingstudie viser at gener spiller en rolle i utvikling av kreft

– Vanskelig å skaffe finansiering til forsøkene

Pantziarka forklarer at det både er en positiv faktor og en negativ faktor at disse legemidlene er gamle og ikke lenger patentbelagt.

Et stort pluss er det at man allerede vet mye om disse medisinene, blant annet når det gjelder dosering, vanlige og sjeldne bivirkninger.

– Dette er informasjon vi ikke har om helt nye legemidler, så dette kan potensielt redusere tiden det tar å utvikle legemiddelet til kreftmedisin med flere år. Det betyr at det er gode muligheter for å starte med kliniske forsøk relativt fort, sier forskeren.

Det negative med at disse legemidlene ikke lenger er patentbelagt, er at det ikke er noen virkelige økonomiske insentiver for å betale for de kliniske studiene som må til for å vise at de er effektive, forklarer Pantziarka.

Les også:  Kraftig økning av kreft som kan forebygges

– Uten garanti for økonomisk avkastning vil den originale lisensholderen av legemiddelet ikke være interessert i å betale for den nye lisensen, selv om vi kan bevise at legemiddelet er effektivt i kliniske studier, sier han og legger til:

– Det er ironisk at for forskere er det lettere å skaffe finansiering for å gjøre forsøk med dyre, nye medisiner enn forsøk med eldre og billigere medisiner.

Pantziarka mener denne situasjonen krever innovasjon når det gjelder finansiering i tillegg til medisinsk innovasjon.

– Her er det rom for at myndigheter og ideelle organisasjoner investerer i de kliniske studiene som behøves, for å vise hvorvidt det potensialet vi og andre har identifisert når det gjelder disse medisinene, virkelig kan være bra for kreftpasientene, sier han og fortsetter: 

– Dette er et område der målrettet filantropi kan utgjøre en forskjell – og det relativt fort, hvis vi ikke trenger å bruke tid på å utforske medisinenes toksisitet (giftighet), fordi det er gamle medisiner som har vært mye brukt allerede.

Les også:  Heikie (37) fikk brystkreft da hun var gravid

– Område vi bør følge nøye

Kreftforeningen i Norge er kjent med arbeidet til Pantziarka og kollegene i Anticancer Fund.

– Dette er absolutt et interessant felt, der man undersøker legemidler som har effekt på ett område for å se om de har effekt på et annet område, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei til ABC Nyheter.

Han forteller at han har vært i møte med den belgiske organisasjonen, for å høre mer om hva de jobber med og at de ble enige om å fortsette dialogen.

– Det er et område vi bør og vil følge nøye fremover. Det vil ikke være noen økonomiske insentiver, fordi legemidlene har gått ut på patent og er billige, sier Opdalshei og fortsetter:

– Vi mener det er bra med forskningen som støttes gjennom legemiddelindustrien, men vi synes det er viktig at man i tillegg til den kommersielle legemiddelforskningen har uavhengig, akademisk forskning. Nettopp da kan man forske frem legemidler som ikke har mål om økonomisk gevinst fremover, men som kan gi betydelig pasientnytte.

Les også:   Bakterier fra havet inn i kampen mot kreft og infeksjoner

Opdalshei mener det er fullt mulig å få støtte til forskning på nye bruksområder for generiske legemidler her til lands.

– I Norge er det en god del forskningsmidler som gis til akademisk forskning. Det er forskning hvor det ikke er et nødvendig krav om økonomisk gevinst. Slik jeg ser det er det ikke noen barrierer i dag for å drive slik forskning. En utfordring er at det er et enormt antall medisiner, så man bør ha en klar teoretisk tilnærming til hva som kan ha effekt på hva.

– Dette er spennende. Jeg kjenner ikke alle detaljene rundt dette, men det kan være et potensial for at legemidler som har virket på andre områder, har betydning også når det kommer til kreft. Det er absolutt et interessant område, sier Opdalshei.

Les også:   Ny teknikk kan påvise dødelig kreftform

– God idé, vanskelig å gjennomføre

På Enheten for utprøvende kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus har man ikke gjennomført forsøk med slike generiske legemidler.

– På Utprøvingsenheten får vi nye medisiner til testing. Etter hvert sammenlignes disse med standardbehandling, men da er det i fase 3-studier som gjerne gjennomføres andre steder, sier overlege Paal Fr. Brunsvig til ABC Nyheter.

Han forklarer at han kjenner forsøkene med itrakonazol som kreftbehandling, gjennom sitt verv i styret i pasientorganisasjonen Lungekreftforeningen.

Brunsvig mener ideen er god, men han sier det kan se ut som det er vanskelig å gjennomføre studiene som må til. Han viser til at forskerne i en fase 2-studie med kombinasjonen av cellegiften Pemetrexed ogitrakonazol, bare klarte å rekruttere under en fjerdedel av pasientene de hadde satt seg mål om å rekruttere slik at det er vanskelig å tolke resultatene.

– Jeg tror at det kan ha noe for seg, men det er vanskelig å gjennomføre de studiene som kreves, sier Brunsvig.

Les også:   Fant familiens arvelige kreftgen

– Neppe like bra som de nyeste kreftmedisinene

Alle pasientforsøk må godkjennes av Statens legemiddelverk og etisk komite.

Per i dag er det ikke kommet noen søknad om utprøving av de stoffene Pantziarka og Anticancer Fund trekker frem som potensiell ny kreftbehandling, forklarer medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.

– Dersom det skulle vise seg at noen av disse billige legemidlene er effektive mot kreft er det en god nyhet, sier Madsen til ABC Nyheter.

– Ut fra den forskning som er gjort, tror jeg ikke at disse legemidlene vil være like virksomme som de nyeste kreftlegemidlene, men dersom de kan være et tillegg som gjør at den samlede virkningen blir bedre, er det også godt nytt for pasientene, fortsetter han.

Les også:    Sprøytemiddel gir kreft hos dyr - brukes på norsk frukt og jordbær

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus