Derfor får du halsbrann

For å fordøye maten vi spiser trenger vi magesyre. Halsbrann og sure oppstøt oppstår når denne syren kommer opp i spiserøret fra magesekken, slik at den kan komme i munn og svelg.

– Det som skjer ved halsbrann er at man får en betennelse i nedre del av slimhinnen. Det svir i mellomgulvet eller oppover brystet, ofte etter måltider, sier Daniel Molin, gastroenterolog og overlege ved Helgelandssykehuset.

Halsbrann er ofte hovedsymptomet, sammen med sure oppstøt, til reflukssykdom – (refluksøsofagitt). En ring av muskler skal stenge av øverst i magesekken slik at syren ikke kommer opp, men ikke alle har den lukkemuskelen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mangler lukkemuskel: Bildet til høyre illustrerer hvordan magesekken til en person med reflukssykdom ser ut Foto: NTB Scanpix

Les også: Magesår gir ofte brennende smerter

Halsbrann og refluks kan undersøkes med gastroskopi

– For å finne ut om det er en reflukssykdom, vil man undersøke med gastroskopi. Da får man en tynn slange ned i spiserør og magesekk. Det kan være litt ubehagelig, men det går raskt over.

Noen får halsbrann uten noen spesiell grunn, men hva slags mat du spiser, og hva slags livsstil du har, kan trigge sure oppstøt.

– Ved reflukssykdom bør man unngå å drikke kaffe og alkohol, og å spise sjokolade og fet mat. Det kan hjelpe å gå ned i vekt dersom man har en usunn livsstil. Det er veldig viktig å slutte og røyke dersom man gjør det, råder Molin.

Les også: Dette er irritabel tarm-syndrom (IBS)

Livsstilsendring har dokumentert effekt på halsbrann

Marius Vinje, overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus, støtter Molins påstand om at livsstilsendring kan ha positiv effekt for pasienter som sliter med halsbrann.

– Å unngå fet mat og store måltider kan hjelpe, men det finnes ikke bevis på at det fungerer. Men røykeslutt og vektnedgang har dokumentert effekt, sier Vinje.

Vinje forteller at mange som sliter med halsbrann vegrer seg for å ta en gastroskopi.

Overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus: Marius Vinje. Foto: Privat

– Personer under 50 år trenger som oftest ikke å undersøkes, med mindre de er veldig plaget. Oppstår disse plagene når man er over 50 år, vil vi ta en titt og se hva vi kan gjøre. Noen ganger kan det være nødvendig med kirurgisk behandling.

Les også: Derfor får du grått hår

Medisiner vil ofte lindre halsbrann

Reflukssykdom kalles en folkesykdom, og har en prevalens på 10-20 prosent av befolkningen i den vestlige verden. Det er altså veldig vanlig, men hvor mye man er plaget kan variere.

– Ved gastroskopi ser man vevsskade hos 40-50 prosent av pasienter med typiske reflukssymptomer, sier Vinje.

Reflukssykdom er ikke farlig, og de fleste fungerer fint med syrenøytraliserende medisiner som kan fås reseptfritt på apoteket. Protonpumpehemmere er de mest brukte reseptbelagte medisinene mot reflukssykdom.

– Ved god effekt vil allikevel mange oppleve forverring av symptomer like etter avsluttet kur, dette kalles rebound-effekt. Det er ikke uvanlig, og det går over etter kort tid. Men om symptomene vedvarer flere uker etter avsluttet kur må man kontakte en lege.

Les også: Forskere har funnet gen som kan være «av-knapp» for fedme

Symptomer som gjør at du bør dra til legen:

• Smerter ved svelging
• Mat som stopper opp i halsen
• Brekninger
• Blodig oppspytt/oppkast
• Vekttap
• Anemi (blodfattig)

Andre symptomer på reflukssykdom er kronisk hoste, halsbetennelse, heshet og dårlig ånde.

Noen har en kraftig betennelse som må behandles og følges opp. Det kan også være en allergisk type betennelse, eller i verste fall spiserørskreft. Sistnevnte er ikke veldig vanlig, men det kan komme av langvarig betennelse i spiserøret.

Les også: Hvordan vet du at du er matforgiftet?

Kan være andre årsaker enn refluks

Halsbrann oppstår ikke bare på grunn av reflukssykdom. En del personer har det uten at man kan se betennelse ved gastroskopi.

– Vi kan måle surheten i spiserøret, ved hjelp av en pH-måling. Da får man plassert en tynn slange gjennom nesen som skal ligge i spiserøret i et døgn for å registrere surheten i spiserøret. Da kan man se hvor mye magesyreinnhold det er i spiserøret i løpet av døgnet, sier Vinje.

Dersom pH-målingen viser normale verdier, men pasienten fortsatt har plager, vil det ofte defineres som funksjonell dyspepsi – en tilstand som karakteriseres ved tilbakevendende eller kroniske smerter, og ubehag i øvre del av magen.

– Det er usikkert hva som er årsaken, men det kan være annet innhold fra magen som lager plager, slik som for eksempel galle eller andre magesafter. Noen har også spasmer i muskulaturen i spiserøret, og noen har en form for allergisk spiserørsbetennelse.

Har du et helsespørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.