Meny

Christophe ble fortalt at ham måtte amputere - ble reddet av alternativ behandling

Det er stadig flere som håper bakteriofager kan benyttes som et alternativ til antibiotika. Foto: AFP/Spotmatik/Shutterstock.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Interessen for alternativ behandlingsmetode i kampen mot antibiotikaresistente bakterier er økende.

Bakteriofag

Navnet kommer av «bakterie» og det greske phagein, å spise, altså «den som spiser bakterier».

Bakteriofag (ofte forkortet fag) er virus som angriper bakterier, snylter på dem og formerer seg i dem.

Bakteriofagene er meget vertsspesifikke. En bakteriofag angriper bare en bestemt bakterieart eller bare bestemte stammer innen arten.

Vanlig størrelse for bakteriofager er 24 til 200 nanometer.

Bakteriofager består vanligvis av en proteinkappe, en hale og arvestoff ( DNA eller RNA). Bakteriofager har ingen egen metabolisme og regnes derfor av majoriteten av forskerene som ikke levende.

Kilde: Store medisinske leksikon / Wikipedia

Etter å ha havnet i en stygg trafikkulykke, fikk Christophe Novou beskjed fra legene om at benet hans måtte amputeres ved hoften som følge av en hissig bakterieinfeksjon. Et liv i rullestol fortonet seg som en uoverkommelig for den 47-årige franskmannen og tankene hans falt stadig tilbake på å gjøre slutt på livet sitt.

Så en dag kom han over en artikkel om en klinikk i Georgia som tilbød behandling der de benyttet levende virus for å bekjempe infeksjoner som vanligvis var vanskelige å kurere. Brått følte Novou at det fremdeles var håp, og noen timer senere satt han på flyet til Tblisi.

Les også: – Unødvendig med antibiotika mot urinveisinfeksjon

Ignorert og glemt

Foruten i enkelte tidligere Sovjet-stater, har terapien som fanget Novous oppmerksomhet i stor grad vært en glemt behandlingsmetode. I sentrum for behandlingen står bakteriofag, som er virus som har bakterier som vert.

I likhet med andre virus infiserer bakteriofagene sin vert, overtar kontroll over verten slik at denne begynner å produsere nye bakteriofager. Når et høyt antall nye bakteriofager er produsert inne i vertsbakterien, sprekker denne. Da kommer nye bakteriofagene ut og kan i sin tur infisere nye verter.

Bakteriofager har, med vekslende hell, vært forsøkt brukt til å bekjempe sykdomsfremkallende bakterier. Denne alternative behandlingen har for det meste vært ignorert i det medisinske miljøet, men i løpet av de siste femten årene har den høstet stadig mer oppmerksomhet i Frankrike, Belgia og USA.

Les også:   Norsk kreftindustri på frammarsj

(Saken fortsetter under)

Forekomster av antibiotika-resistente bakterier øker. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Post-antibiotisk æra

Den økende interessen skyldes at det knyttes håp til at bakteriofager kan benyttes som et alternativ til antibiotika, ettersom forekomsten av antibiotika-resistente bakterier øker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beskrevet situasjonen som en global helsekrise, og WHOs generaldirektør Margaret Chan advarte i fjor om en «post-antibiotisk æra» der vanlige infeksjoner blir mordere igjen.

– Bakteriofag-terapi er spesielt effektiv mot infeksjoner som rammer bein og artikulering, men kan også brukes mot urin-, lunge- og øyeinfeksjoner, forteller Alain Dublanchet til nyhetsbyrået AFP i forbindelse med en konferanse om behandlingen i Paris.

Dublanchet har i en årrekke kjempet for å få behandlingen anerkjent i Frankrike. Enn så lenge jobber han i en gråsone som gjør at han må dra til Øst-Europa for å skaffe virus. Selv hevder Dublanchet å ha behandlet femten trafikkskadde pasienter der antibiotika kom til kort.

Les også:  Slik bytter du fastlege

Trenger penger for å lokke interesse

Kunstnerisk fremstilling av Enterobacteriofag T4, som har E. coli som vert. Foto: Wikipedia

Behandling med bakteriofag tar vanligvis et par uker og er generelt langt rimeligere enn antibiotika-behandling som kan koste titusenvis av Euro eller dollar. Ifølge deltakerne på Paris-konferansen er det økonomiske som gjør at farmasøytiske selskaper har vist laber interesse.

– Laboratoriene har vendt ryggen til dette fordi avkastningen på investeringen er litt for liten, sa Jean Carlet, en ekspert på infeksjonssykdommer og rådgiver for WHO.

Hittil er det ingen virus som brukes i bakteriofag-terapi som er blitt godkjent som behandling.

– Det vil ta år og mye penger, forklarer Carlet.

EU har lansert en klinisk studie som heter «Phagoburn» for å teste effektiviteten av virus-baserte behandlinger på ofre for alvorlige brannskader. Halvparten av en gruppe på 220 deltagere skal behandles med etablerte teknikker, og den andre halvparten med bakteriofag.

Les også:  Første tilfelle av seksuelt overført zika i Frankrike

Advarer mot spredning

For trafikkskadde Christophe Novou, som i 2013 satte seg på flyet til Tblisi for å undergå behandling med bakteriofag, kostet det 8.000 Euro av egen lomme. Ifølge ham selv var det absolutt verdt det.

– Uten den behandlingen, ville jeg nok ikke vært her nå, forteller han til nyhetsbyrået AFP under konferansen i Paris.

Alain Dublanchet mener dusinvis, kanskje hundrevis, av andre franskmenn med lignende problemer som Novou gjort det samme som ham. De fleste ville vært tilbake i bedre form.

– Det er ikke et spørsmål om å erstatte antibiotika med bakteriofag-terapi. De burde begge være gratis, sier han til AFP. Samtidig advarer han mot spredning av virus i miljøet og at denne typen medisinsk bruk bør være strengt overvåket.

Les også: Slik blir du IKKE smittet av HIV

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus