Meny

Flere innlagt på sykehus - trodde kosttilskudd erstattet medisiner

UNØDVENDIG: Ifølge Statens Legemiddelverk er det unødvendig med kosttilskudd til friske mennesker med en variert kost Foto: Illustrasjonsbilde NTB Scanpix - preparatene på bildet har nødvendigvis ingen tilknytning til saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statens Legemiddelverk bekymret etter at pasienter slutter med vanlige medisiner.

- Vi har fått en del meldinger fra leger som har pasienter som har sluttet å ta hjertemedisiner fordi de har blitt fortalt at vitamin K2-tilskudd er godt for hjertet. Det er feil, og jeg vil advare mot dette på det sterkeste. Ingen kosttilskudd kan erstatte nødvendig legemiddelbehandling, sier medisinsk fagdirektør for Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Han advarer sterkt pasienter som bruker Marevan/warfarin mot å ta vitamin K2-tilskudd.

- Det er slik at pasienter som går på Marevan bør unngå vitamin K2-tilskudd. Det motvirker effekten av legemiddelet.

Madsen deler kosttilskudd inn i tre ulike grupper:

De som kan være bra for deg – Det er bare tre typer man regner som gunstige: Omega 3, vitamin D og folinsyre for gravide.

En rekke kosttilskudd som ikke gjør noe fra eller til. Ingen dokumentert positiv effekt. Her finner man de fleste.

Noen kosttilskudd som kan være skadelige. Kan være uheldige og skadelig for noen pasienter. Blant annet pasienter med hjerteproblemer, nyresvikt, HIV, epilepsi og organtransplanterte bør rådføre seg med lege før bruk av kosttilskudd.

LES OGSÅ: Trenger vi egentlig tilskudd av vitamin K?

Flere innlagt på sykehus

KRITISK: Medisinsk fagdirektør for Legemiddelverket, Steinar Madsen. Foto: Foto: Legemiddelverket.

Flere leger hos hjerteavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge har opplevd at de i det siste har behandlet pasienter med blant annet koronarsykdom, som på eget initiativ har sluttet med hjertemedisinene sine til fordel for kosttilskudd som inneholder selolje/olivenolje og vitamin K2. Det skriver RELIS, Regionale legemiddelinformasjonssentre, på sine nettsider.

- En del produsenter kommer med udokumenterte påstander – det må de slutte med. Det kan gi alvorlige konsekvenser, sier Madsen

Han er svært bekymret over utviklingen.

- Kosttilskudd erstatter ikke medisinsk behandling. Pasienter må ikke slutte med legemidler til fordel for kosttilskudd. Vi får meldinger om at pasienter slutter med medisinene sine på bakgrunn av overdreven markedsføring. Produsentene må først og fremst ta seg sammen og gi skikkelig informasjon. Det er ikke lov å komme med medisinske påstander som ikke er godkjent av myndighetene, sier Madsen.

LES OGSÅ: Mangel på vitamin B12

ANBEFALES: I følge Statens Legemiddelverk er Omega 3 bra for deg. Foto: Foto: NTB Scanpix

Grupper som ka​​​n ha behov for kosttilskudd

Med et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig, skriver Helsenorge. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser.

Det finnes likevel personer som kan ha nytte av kosttilskudd. Ifølge Helsenorge bør disse gruppene vurdere tilskudd:

Personer med lavt energiinntak (6,5-8 MJ/dag) bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet

Personer som har meget lave energiinntak (mindre enn 6.5 MJ/dag) bø​r alltid ta et multivitamin–/ mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.

Personer med lavt immunforsvar (som følge av intensiv behandling mot f.eks infeksjoner, kreft)

Personer med sykdommer som gjør at næringsstoffer tas dårlig opp i kroppen (malabsorbsjonstilstander)

Personer som har fjernet deler av mage-tarmkanalen etter kirurgiske inngrep (for eksempel fedmeoperasjon)

Personer med omfattende matvareoverfølsomhet. For eksempel vil de fleste som utelater meieriprodukter fra kostholdet ha behov for kalsium- og jodtilskudd.

Enkelte kan ha behov for jerntilskudd. Dette gjelder særlig kvinner som menstruerer.

Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder.

Kvinner i fertil alder fra ikke-vestlige land har høyere forekomst av vitamin D-mangel enn etnisk norske kvinner. De som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite sol. ​

LES OGSÅ: Vanndrivende naturmedisin

KOSTTILSKUDD: Erstatter ikke medisinsk behandling. Foto: Foto: NTB Scanpix.

Vær forsiktig

Ifølge Madsen og Helsenorge er det altså unødvendig med kosttilskudd til friske mennesker med en variert kost.

- For de fleste mennesker gjør det ingenting fra eller til, sier Madsen, men legger til:

Noen kosttilskudd kan ødelegge, redusere eller forandre virkningen på legemidler. Bruker du legemidler bør kosttilskudd bare brukes i samråd med legen, ellers kan det gå aldeles galt.

Les også:  Gravide advares mot stoff i kosttilskudd

Erstatningssalt må du være forsiktig med hvis du har hjertesvikt og bruker medisiner som gjør at du får høyere kaliumverdier i blodet. Det kan være farlig, og du kan i verste fall få kaliumforgiftning.

Plantelegemidler som Johannesurt, som tradisjonelt brukes mot depresjon, kan øke nedbrytningen av en rekke legemidler. Johannesurt finnes i forskjellige preparater, og kan føre til at legemiddelet mister sin virkning. Spesielt pasienter som er organtransplantert og bruker legemidler som hindrer avstøtning, bør være varsomme. Johannesurt kan også forstyrre virkningen av Marevan og p-piller.

Ginkgo biloba (kinesisk urt) kan gi økt risiko for blødning under operasjon.

- Og så er det en utfordring at det stadig kommer nye kosttilskudd. De hevdes banebrytende, men vi vet ikke hvordan dette virker sammen med legemidler. Pasienter som har alvorlige lidelser og bruker legemidler skal være forsiktig med å hoppe på slike ting. Veldig mye er helt uten okumentasjon og gir ingen effekt, sier Madsen.

Han presiserer at ingenting kan erstatte variert kost.

LEGESVAR: Spørsmål om bruk av helsekostpreparater

Uenig med Madsen

Au Naturel, en av Norges største leverandører av kosttilskudd, som blant annet fører merkene Solaray og BioCare, forteller at de er svært nøye med å følge lovverket.

- Ved fast bruk av legemidler i forhold til kroniske sykdommer og ved bruk av livsnødvendige medikamenter som Marevan anbefaler vi alltid kunder som ringer til oss om å konferere med legen sin. Det har alltid vært vår holdning. Vi følger det lovverket som vi skal følge, men jobber alltid med ennå bedre merking, sier Kathrine Hafstad, medarbeider i Solaray.

Les også:  Disse medisinene bør du ikke ta sammen med kosttilskudd

Hun forteller at de ikke er enige i at det kun er Omega 3, vitamin D og folsyre som har positiv effekt på helsen.

- Det er vi ikke enige i, da hadde vi ikke drevet med dette. Det finnes rikelig med litteratur som beskriver ulike stoffers konkrete kjemiske virkning i kroppen. På samme måte som vitamin D har effekt fordi det virker inn på konkrete kjemiske prosesser i kroppen, så gjør også andre stoffer, som for eksempel magnesium det. Vi har også mye tilbakemeldinger fra kunder som bekrefter at det har en positiv effekt. Det han sier får stå for hans regning, vi er klar over at den yrkesgruppen ofte mener det. Litt av problemet er at det er lite forskning på området, sier Hafstad.

Har du spørsmål om kosthold, overvekt, undervekt, dietter, kosttilskudd og matvarevalg? Send inn ditt spørsmål til klinisk ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus