Meny

Dette er frozen shoulder (skulderkapsulitt)

Foto: NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frossen skulder kan ta flere år å bli kvitt, og rammer flest kvinner mellom 40 og 60 år.

Symptomer på frozen shoulder:

  • Smerter og nedsatt funksjonalitet i skulder og ofte arm. Når leddet blir strammere og stivere vil enkle bevegelser, som det å heve armen, bli vanskelig.
  • Betydelige smerter i hvile og om natten. Vanskelig for å ligge på den vonde skulderen.
  • Smertene er lokalisert til skulderen og utsiden av overarmen.
  • Noen kan oppleve strålesmerter helt ned i underarmen.
  • Sterkt nedsatt bevegelighet i skulderen. Problemer med å kle på seg og med å løfte armen over skulderhøyde.
  • Bevegeligheten er redusert i alle retninger.
  • I noen tilfeller kan man være ute av stand til å bevege skulderen i det hele tatt.

---

Behandling:

  • Kortisoninjeksjoner og medikamentell behandling
  • Fysioterapi: I mange tilfeller kan for intensiv fysioterapi forverre tilstanden. Imidlertid kan fysioterapi ha god effekt når smertene stabiliserer seg.
  • Ergoterapi
  • Kirurgi
  • Treninger/øvelser på egenhånd kan forebygge.

(Kilder: Helsenorge.no, UiB, Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veldig mange nordmenn plages med stadig gjenvendende senebetennelser, eller såkalt musearm – ofte i skulderen. Dette er plagsomt, men lar seg som regel behandle. Frossen skulder – eller frozen shoulder – er en beslektet tilstand, men mer alvorlig.

Frossen skulder kan være en invalidiserende tilstand, som vanligvis varer i ett til tre år. Enkelte har hatt symptomer i opptil ti år. Frossen skulder kalles også ofte skulderkapsulitt, og er en betennelse i leddhinnen som omgir skulderleddet, samt ofte i det omgivende bløtvevet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og det er dette som resulterer i smerter – ofte langvarige.

– Frossen skulder er en dårlig kjent tilstand i skulderen - og særlig kapsel og leddhinne - som karakteriseres av smerter og betennelse i den første fasen, og bare stivhet i den siste og tredje fasen. Da blir leddkapselen tykk, innskrumpet og uelastisk. I en mellomfase plages pasienten av både smerter og stivhet, forklarer Eirik J. Solheim, professor ved Universitetet i Bergen og overlege i ortopedi ved Aleris Nesttun.

Det finnes flere årsaker til frossen skulder.

– Pasienter med sukkersyke (type 1) er særlig utsatte - og også mennesker med enkelte autoimmuntilstander. Ellers kan frossen skulder opptre etter ulike traumer som slag/støt eller slit i skulderen, beinbrudd og seneoverrivninger. Det kan også opptre etter skulderoperasjoner, forklarer Solheim.

Les også: De første symptomene på leddgikt

Frozen shoulder kan være uforklarlig

Hos mange pasienter er årsaken til frossen skulder uforklarlig. Det vil si at plagene har oppstått uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd.

– Hvem er mest utsatt for dette?

– Pasientene er vanligvis mellom og 40 og 60 år og kvinner er mer utsatte enn menn, sier Solheim.

Frossen shoulder kan ta tid å oppdage, for symptomene kommer ofte snikende. For de som plages med stive skuldre kan det derfor ta lang tid å få en diagnose.

Symptomene er smerter som oftest er snikende, og gradvis tilstivning av skulderen. Etterhvert blir smertene mindre fremtredende, og tilstede helst dersom man prøver å bevege skulderen utover det den stramme leddkapselen tillater. Dette skjer ofte ved brå og uforutsette bevegelser, sier Solheim.

Han påpeker at frossen skulder er en svært alvorlig tilstand.

– Hvor alvorlig er frossen skulder i forhold til en senebetennelse?

– Frossen skulder er oftest mer invalidiserende - særlig for dem som er avhengige av å kunne bruke hender og armer i høyden, som for eksempel håndverkere. En frossen skulder er også mer langvarig og vanskeligere å behandle enn en senebetennelse.

Les også: Kortisonkur for skulderen

Oppsøk lege tidlig forutredning av frozen shoulder

For å behandle en frossen skulder er det viktig at man går til lege så fort man får en mistanke om at noe er galt.

– Dersom man kommer tidlig til, allerede i betennelsesfasen, kan kortisoninjeksjoner forkorte sykdomsforløpet. Smertestillende og antiflogistika har symptomatisk effekt, men endrer ikke forløpet. Fysioterapi vil oftest bare øke plagene og inflammasjonen i den tidlige fasen, men er nyttig når skulderen (vanligvis etter noen år) spontant ofte vil «tine opp».

En frossen skulder kan nemlig vare i flere år. Og siden fysioterapi ofte kan gjøre vondt verre, er det viktig å få en riktig diagnose før man starter behandling. I noen få tilfeller anbefales kirurgi.
– Kirurgi kan gi umiddelbar bedring eller normalisering av bevegeligheten i den kalde fasen når smertene er på retur. Det er helst aktuelt hos pasienter som ikke aksepterer å gå med en stiv skulder – for eksempel håndverkere som risikerer å falle helt ut av arbeidslivet mens de venter på en spontan normalisering - som kan ta flere år. I noen tilfeller kommer den aldri, sier Solheim.

Før antok man at alle med frossen skulder ville bli bra av seg selv, men det er ikke nødvendigvis tilfelle.

Eirik J. Solheim, professor ved Universitetet i Bergen og overlege i ortopedi ved Aleris Nesttun.

– Man har tidligere antatt at alle «blir bra av seg selv» etter to-tre år, men vi vet nå at det i endel tilfeller tar lengre tid og at noen aldri gjenvinner normal bevegelighet. Noe prosent får samme plager i motsatt skulder etter noen år og i sjeldne tilfeller kan det komme tilbake i samme skulder, sier Solheim.

Les også: Rett på uføretrygd?

Lang sykmelding

Mange blir sykmeldt over lang tid på grunn av diagnosen frossen skulder.
– Pasienter som har lette kontoroppgaver, det vil si sitter foran en PC, vil kanskje bare trenge sykemelding de første månedene når smertene er på det verste. Mens en brannmann, elektriker eller offshorearbeider ikke vil kunne gå tilbake i arbeid før normal bevegelighet er gjenvunnet - og det kan ta flere år.

Les også: Frozen shoulder og smerter andre steder

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus