Meny

Holmenkollen er full av giftstoffer

Nå viser funn i Holmenkollen at det ikke bare er skismørere som må beskyttes mot stoffene i smøremidler. Her drar Therese Johaug på Marit Bjørgen og Charlotte Kalla under VM i 2011. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

God glid gir ikke bare flotte turopplevelser og norske gullmedaljer, nye undersøkelser viser at enkelte av stoffene i skismøring gir økt risiko for skade på mennesker og dyr. 

At fluorpulver og gasser fra skismøring er farlig for de som jobber i smøreboder, har vi visst lenge. Nå viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet at enkelte av stoffene som gir god glid er farlige for flere. Stoffene tas nemlig opp av meitemark rundt skiløypene i Oslo. 

På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA) hentet opp meitemarker ved Østmarksetra, Brekke og Voksenkollen. 

Skogbunnen rundt Voksenkollen og VM-løypene fra 2011 er full av fluorerte stoffer. Kjemiske forbindelser som brukes i forbrukerprodukter fordi de virker vann-, fett- og smussavstøtende. 

– Dette er som kjent et populært område for både konkurranseskiløp og fritidsskiløp om vinteren, og resultatene viser at de samme fluorerte stoffene vi ser i analyser av skismøring også finnes i meitemarken. Sammenliknet med meitemark hentet fra referanseområdene Hegna og Kåsmyra i Telemark samt Gjerstad i Aust-Agder, er nivåene av fluorerte stoffer i meitemarken åtte ganger høyere i Oslo-marken, sier Dorte Herzke, seniorforsker i NILU til ABC Nyheter. 

Forskere frykter dette går oppover i næringskjeden, og at stoffene til slutt havner i mennesker, gjennom at marken blir spist av andre dyr. 

Les også: Slik smører du skiene

Konsentrasjon av bly

Seniorforsker i Norsk institutt for luftforskning, Dorte Herzke. Foto: NILU

Dette er imidlertidig ikke de eneste funnene som ble gjort.

– Konsentrasjonen av bly var 15 ganger høyere i meitemark fra Oslo enn i marken fra referansestedene, som vi antar er mindre påvirket av menneskelig aktivitet. Også kvikksølv og kadmium var vesentlig høyere i meitemark fra Oslo, sier sjefsingeniør i Miljødirektoratet, Christina Tolfsen til ABC Nyheter. 

Funnene av de perfluoerte stoffene kobler forskerne til at det er mye skiaktivitet i områdene. 

–  At det faktisk er skismøring som er kilden i dette tilfellet har vi imidlertid ikke godt nok datagrunnlag til å kunne si med sikkerhet. For å få vurdert om det kan finnes en sammenheng må vi gjøre flere undersøkelser, sier Tolfsen. 

Les også: Skismøring kan gi alvorlig sykdom

– Kreftfremkallende

Konsekvensene hos meitemark, andre dyr og mennesker er blant annet DNA-endringer som videre kan føre til kreft. 

– Rovdyr og fugler som lever av meitemark vil naturlig nok få i seg de samme stoffene som meitemarken inneholder. Dermed kan disse stoffene hope seg opp i næringskjede, med det resultat at også større dyr og fugler – og til slutt mennesker – vil kunne bli syke som følge av at PFAS befinner seg i naturen, sier seniorforsker Herzke. 

– Er dette ny informasjon for norske forskere?

Det har tidligere vært kjent at smørere kan få bivirkninger av å smøre ski. Nye funn viser at skismøring også påvirket livet under snøen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Tema

– Det er delvis nytt, siden forhøyede PFAS-konsentrasjoner i jord fra skiløyper også er kjent fra Sverige og Vasaloppet. Men at stoffene tas også opp i større grad gjennom næringskjeden i disse områdene er ganske nytt, svarer Herzke.

Ifølge Tolfsen hos Miljødirektoratet er det første gang man finner slike funn i Norge. 

– Skigåere kan velge skismøring uten perfluorerte stoffer, oppfordrer Tolfsen som minner om at det finnes skismøring uten det giftige stoffet på markedet. 

Les også: –  Helseskadelige stoffer i jakker til barn

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus