Meny

Flere alkoholpåvirkede med akuttskader i desember

I julebordsesongen blir flere behandlet for rusrelaterte skader enn ellers i året. Foto: Helge Hansen (NTB scanpix)
I julebordsesongen blir flere behandlet for rusrelaterte skader enn ellers i året. Foto: Helge Hansen (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I julebordssesongen er det langt flere berusede folk blant dem som behandles for akuttskader på sykehus enn ellers i året. Snittpromillen hos dem som har drukket alkohol er på hele 1,5.

Alkoholpromille:

  • Mengden alkohol i blodet regnes i promille. 1 promille tilsvarer 1 gram alkohol per liter blod.
  • Promillen måler hvor påvirket man er og kan måles nøyaktig på pusten og i blodet.
  • Hvor sterk alkoholdrikk du drikker, hvor fort du drikker og om du drikker på tom mage avgjør promillen, i tillegg til kroppsstørrelse og kjønn.

Slik påvirkes kroppen av promillenivået:

  • 0,2 promille: Øyets evne til å fokusere hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres.
  • 0,5 promille- 1 promille: Evnen til å oppfatte situasjonen og reagere presist på den begynner å reduseres. Man blir mer kritikkløs og risikovillig. Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid.
  • 1,0 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
  • 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille. Bevegelsesevnen nedsatt.
  • 2,0 promille: Forgiftningssymptomer, ingen selvkontroll.
  • 3,0 promille: Ingen kontroll over urinblæren, fare for bevisstløshet. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig.
  • Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.

Rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet undersøkte i 2009 hvor mange pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus som hadde alkoholpromille.

– I desember er det ikke primært is på veien og mørketid som er hovedårsaken til at folk havner der. Hele 35 prosent av pasientene med skader hadde alkoholpromille ved innleggelse. For de andre månedene i året var snittprosenten 25, sier Bogstrand til NTB.

Les også: Bryggeriforeningen:– For mye alkohol i butikkøl

Spesielle dager

Bogstrand har selv jobbet åtte år på akuttmottak, og har ingen grunn til å tro at norsk drikkekultur og skadeomfanget knyttet til den har endret seg noe siden han gjennomførte studien i 2009.

I november, når julebordssesongen begynner, er andelen skadde med alkohol innabords noe høyere enn ellers, i desember øker det til 35 prosent.

Bogstrand påpeker at Norge har en julebordstradisjon som ofte fører til at folk drikker mer enn de har godt av:

– Det kan hauses opp på forhånd, og med fri bar drikker mange mye mer enn de hadde tenkt på forhånd.

Det er ingen type akuttskader som peker seg ut som typisk rusrelatert:

– Det er alt fra fallskader til vold. Det som er gjennomgående er at promillen er ganske høy. Det er ikke snakk om folk som har tatt seg et lite glass eller to. Når folk drikker mye, og særlig hvis det er mer enn de vanligvis gjør, blir de veldig skadeutsatt, sier Bogstrand.

Les også: Høyt inntak av alkohol øker risikoen for brystkreft

Arbeidsgiver ansvarlig

FHI er ikke ute etter å fjerne alkoholen fra julebordene, men mener det er viktig med en debatten om forbruk:

– Vi har for lengst akseptert alkohol som nytelsesmiddel, men vi må våge å ta en diskusjon om hva som er et akseptert forbruk i 2015. Både med tanke på egen og andres helse, sier direktør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp.

Han mener arbeidsgivere har et særlig ansvar, både for å forebygge og å inkludere, når de inviterer medarbeidere til fest.

– Det er forskjell på å unne sine ansatte et par glass vin på bedriftens regning og å invitere til fri bar. Julebord er en gråsone mellom jobb og fritid, hvor mange kan synes det er ubehagelig å skille seg ut, for eksempel når det gjelder alkoholbruk. Man vil gjerne feste, men mange er samtidig redde for å dumme seg ut overfor kolleger. Det er viktig at arbeidsgiver også legger til rette for dem som ønsker å drikke mindre eller kanskje ikke i det hele tatt.

Les også: Forskning sår tvil om rusforebygging

Drøy promille

Folk reagerer ulikt på alkohol, basert på en rekke fysiske faktorer. Ifølge studien som Bogstrand med kolleger gjorde, hadde pasientene som hadde drukket, en alkoholpromille på hele 1,5 i snitt. En tommelfingerregel er at man da er godt forbi stadiet med dårligere balanse og kontroll med bevegelsene, snøvlete tale og trøtthet. De fleste får problemer også med hukommelsen når de passerer 1,5 i promille.

Det er ikke faste regler for hvor mye man generelt kan drikke før risikoen for skade øker. Enhver rus etter inntak av for eksempel to til fire alkoholenheter kan representere en viss ulykkesrisiko.

Les også: Høyt inntak av alkohol øker risikoen for brystkreft

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus