Meny

HERSKETEKNIKKER:

«Kjære, lille vene, du som er så ung»

KONKURRANSE: Noen yrker er mer utsatt for bruk av hersketeknikker enn andre. Yrker der det er mye konkurranse er et slikt yrke. Foto: Colourbox.com
KONKURRANSE: Noen yrker er mer utsatt for bruk av hersketeknikker enn andre. Yrker der det er mye konkurranse er et slikt yrke. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Disse yrkene er mest utsatt for hersketeknikker.

Hersketeknikker:

Begrepet De fem hersketeknikker viser til professor Berit Ås' popularisering i 1979 av begrepet hersketeknikker.

Hersketeknikker er metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper.

Berit Ås' definisjon av De fem hersketeknikkene:

1. Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

2. Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

4. Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

5. Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

(Kilde: Wikipedia)

– Den typiske personen som driver med hersketeknikk på jobb , er en som føler seg svak og ikke klarer å bygge seg opp bedre selvtillit. Vedkommende føler seg truet av deg og vil dermed bli kvitt deg, sier Grethe Nordhelle, psykolog og advokat, til Kvinneguiden.

Hun har tidligere skrevet boken «Manipulasjon - forståelse og håndtering», og er nå aktuell med boken «Høykonflikt» som lanseres på nyåret, og som blant annet tar for seg temaet hersketeknikk.

Nordhelle tror at bruken av hersketeknikker er utbredt på norske arbeidsplasser, at det er et stort samfunnsproblem, men at det særlig er noen yrker som skiller seg ut.

– Samarbeidsproblemer og hersketeknikker vil bli oftere anvendt på arbeidsplasser hvor det er mye konkurranse. Det er da gjerne flere som bruker spisse albuer for å vise seg, sier psykologen som selv har vært i kontakt med flere arbeidstakere som føler seg trakassert.

Les også: Stadig flere vil jobbe til de er 70 år eller eldre

Hersketeknikker i konkurranseyrker

Nordhelle får støtte fra Frøydis Sund, rådgiver hos Likestillingssenteret.

– Jeg tror det som oftest foregår i konkurranseyrker hvor det handler om å prestere hele tiden, og om å skyve seg oppover, sier Sund til Kvinneguiden.

Likestillingssenteret har holdt kurs for flere bedrifter om hvordan man skal takle hersketeknikker på jobb, først og fremst i politikken.

– Det er gjort lite forskning på bruken av hersketeknikker på arbeidsplasser, men vi ser at hersketeknikker er utbredt i politikken, sier hun.

Les også: – Øvre aldersgrense i arbeidslivet bør oppheves

Flest kvinner utsatt

Sund mener det kan virke som om det er mest kvinner som utsettes for hersketeknikker på arbeidsplasser.

– Bruken av hersketeknikker henger nok sammen med maktstrukturen i samfunnet. Men jeg vil presisere at også menn kan utsettes for hersketeknikker fra både kvinner og menn, sier hun videre.

Nordhelle er enig;

– Begge kjønn driver med hersketeknikk, ikke bare menn. Kvinner kan drive hersketeknikk mot andre kvinner, og mot menn. Og man sier gjerne at «kvinner er kvinner verst». Det er slett ikke alltid det er slik, men enkelte ganger. Det avhenger mest av arbeidsmiljøet man er i, sier hun.

Les også: Flere vil prioritere pensjon enn lønn

Dette er hersketeknikk

Det var professor Berit Ås' popularisering av begrepet hersketeknikker som satte fokus på problemet som kan foregå blant medarbeidere, da helst rettet mot kvinner, på flere arbeidsplasser.

Ifølge Ås dreier det seg først og fremst om metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper.

– Berit Ås var i mindretall som kvinne i sitt engasjement som politiker. Hun opplevde en del menn som ikke ønsket at kvinner skulle komme opp og frem. Etterhvert viste det seg at kvinnene var de som forberedte seg best og gjorde en god jobb, og mennene følte seg dermed utrygge, og kvinner ble en trussel, sier Nordhelle.

Les også: Vi bekymrer oss unødvendig mye for pensjon

Splitt og hersk

Hun mener at bruken av hersketeknikk fra personer i en maktposisjon kan bety at vedkommende forsøker å få med seg andre mot deg, spesielt medarbeidere som er på samme nivå som deg og konkurrerer med deg.

– Du kan trakasseres på flere måter, og gjør du en liten, faglig feil, kan dette blåses ut av proporsjoner.

– STORT SAMFUNNSPROBLEM: Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har lang erfaring med temaet hersketeknikk. Foto: Ivar Kvistum
– STORT SAMFUNNSPROBLEM: Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har lang erfaring med temaet hersketeknikk. Foto: Ivar Kvistum

Nordhelle synes ikke at én type hersketeknikk er verre enn en annen.

– Det handler om når andre ser på deg med negative øyne og fremstiller deg som en person som gjør en dårlig jobb, er manipulerende og har en skjult agenda, sier hun.

Også Sund synes at alle hersketeknikker er like ille i en arbeidssituasjon.

– Flere av dem henger sammen. Men ser vi på hat-prat og trussel om vold, er dette selvsagt noe som skiller seg ut, sier hun.

Les også: Forbrukerrådet: – Bankenes pensjonskalkulatorer er ikke til å stole på

– Leder føler seg truet

Nordhelle forteller at enkelte som bruker hersketeknikk kommer med små kommentar-drypp slik at en isolert situasjon kan virke uskyldig og som en bagatell.

– Men når det skjer flere ganger over tid, er dette vanskelig. Særlig dersom du er avhengig av personen i maktposisjon. Dette virker truende på ditt selvbilde, sier hun.

Les også: Sykepleiere mener liv står i fare i eldreomsorgen

RÅDGIVER: Frøydis Sund forteller at hersketeknikk er særlig utbredt i politikken. Foto: Likestillingssenteret
RÅDGIVER: Frøydis Sund forteller at hersketeknikk er særlig utbredt i politikken. Foto: Likestillingssenteret

Dyktig

Sund tror at dyktige ansatte kan få lederen til å føle seg truet, og dermed få han eller henne til å gå i en forsvarsposisjon.

– Samtidig kan mye av hersketeknikken også være ubevisst, og vedkommende går nødvendigvis ikke inn for å såre, men det kan heller skyldes manglende bevissthet og refleksjon. Eller kanskje vedkommende bare er opptatt av makt, sier rådgiveren.

Nordhelle tror at enkelte ledere lar en god medarbeider bli skviset ut av bedriften fordi han eller hun føler seg mer komfortabel med å jobbe sammen med nikkedukker som gjør det lederen vil, uansett hva.

– Mennesker kan være er menneskers verste fiende. Kvinner og menn kan ha ulike varianter av hersketeknikker. Krokodilletårer ligger ofte best for manipulerende kvinner, og trusler der fysisk makt spiller en rolle, benyttes oftere av menn, sier hun.

Les også: Nav-direktøren varsler hardere linje overfor ledige

– Vær forberedt

Føler du deg utsatt for hersketeknikker, er ekspertenes råd å våge å ta makten tilbake.

Selv om det er slitsomt, kan du passe på at du aldri gjør noen faglige feil, men heller leverer det du skal av god kvalitet. Det er noe som heter at «har du en slange i lommen, er det ikke farlig når du vet at du har en slange der», sier Nordhelle, som med det mener at det handler om å være forberedt i enhver situasjon.

Les også: Høyrslehemmede Andreas (30) har IKT-utdanning, men måtte ta vaskejobber

– Finn allierte

Sund er enig;

– Som medarbeider er det viktigste du kan gjøre å sørge for at du har god kunnskap, slik at du kan forsvare deg mot hersketeknikken, sier rådgiveren.

Begge fremhever dog at det handler om å finne seg allierte og støttespillere på jobb slik at du ikke står helt alene mot personen i maktposisjon;

– Det beste er om du kan alliere deg med noen andre kolleger, ta kontakt med fagorganisasjonen eller HMS-systemet, da står du sterkere i situasjonen. Ta gjerne kontakt med en advokat eller tillitsvalgt. For det blir vanskelig, kanskje meget tøft, om du står helt alene om dette, sier psykologen.

Les også: Skandinaver føler mest tidspress på jobb

Slik tar du grep

Når en leder eller annen medarbeider med makt har psyket deg ut over tid, er det viktig å legge en god plan for hvordan du kan takle problemet. Men vær samtidig obs.

– Hvordan du best skal takle personen som bruker hersketeknikk, er også avhengig av om vedkommende har psykopatiske trekk. Hvis det er tilfellet, vil personen aldri slutte med herskingen. Er vedkommende en manipulerende person, vil herskingen gå over på andre hvis det ikke lenger har noen effekt på deg. Mange har både psykopatiske og manipulerende trekk, mener Nordhelle.

Og er du som kvinne i mindretall på arbeidsplassen, er det desto viktigere å være forberedt, ifølge Sund.

– Utsettes du for verbal hersketeknikk, som for eksempel «Kjære, lille vene, du som er så ung», vil et kraftig våpen være å svare tilbake, for eksempel «Unnskyld, hva sa du nå? Kan du gjenta det?» forteller rådgiveren.

På den måten vil du, ifølge Sund, bevisstgjøre vedkommende som utøver hersketeknikken om at dette ikke er greit.

– Det kan også være litt pinlig for vedkommende å gjenta det man har sagt, sier hun.

Les også: Slår fast at bryggesjauernes rett til jobb bryter EUs lover

Tipsene fra ekspertene er følgende:

  • Si fra om hersketeknikker til den som bruker dem mot deg, selv om det kan være vanskelig. Vær godt forberedt, og vær trygg på at du har rett.
  • Si fra til tillitsvalgt eller ledelsen hvis det ikke stopper.
  • Dersom ikke noe blir gjort, må du ta det opp med bedriftshelsetjenesten.
  • Er du utsatt for hersketeknikk, er dette god nok grunn til å bli sykmeldt. Da bør du bruke den tiden på å samle krefter og se deg om etter en annen jobb, og samtidig bygge opp din faglige kompetanse.
  • Husk samtidig at dersom du ikke bestemmer deg for å ha denne planen hvis du blir sykemeldt, kan det å være hjemme over lengre tid uten meningsfulle aktiviteter gjør vondt verre for psyken din.

Har du derimot prøvd det du kan for å få en slutt på herskingen, men likevel ikke nådd frem, mener Nordhelle at det slett ikke er noe nederlag å slutte.

Les også: Seks av ti jobber lyses ikke ut

– Da vil jeg heller si; kom deg bort!

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les også:

«Ikke for å være negativ, men...»

– Ikke vær så jentete, Isabelle!

Hva gjør du når du er nybakt mor og må på møte i parlamentet?

Saken er opprinnelig skrevet for Kvinneguiden og publisert på klikk.no

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus