Muskelknuter på livmoren kan gi kraftigere blødninger

Muskelknuter på livmoren, eller myomer, er et vanlig kvinneproblem over hele verden. Det er som regel helt ufarlig, og de fleste er godartede. Men det kan oppleves som svært ubehagelig, og gi skraftige menstruasjonsblødninger.

Man regner med at så mye som 25% av alle kvinner har slike godartede myomer. En ondartet versjon er meget sjelden, og forekommer bare i 0,1 prosent av alle tilfellene. Svært mange vil ikke merke noe til knutene, men de kan også medføre rikelige blødninger, problemer med å bli gravid og komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Les også : Når kan jeg slutte med prevensjon?

Godartede kuler

- Muskelknuter på livmoren er godartede kuler, en slags feilprogrammerte celler, som kan vokse i livmoren. De kan vokse nær livmorslimhinnen, eller lenger unna, forklarer gynekolog Helena Enger ved Vovalt medisinske senter.

Hun forteller at knutene kan variere veldig i størrelse, fra rundt to centimeter til opp til 15 centimeter. Siden knutene vokser over tid er man mer utsatt for å få slike muskelknuter jo eldre man er.

- Ved økende alder er det økende risiko for å få slike muskelknuter. Unge jenter kan også rammes, derfor kan det være lurt å spørre moren eller bestemoren sin om det er kraftige blødninger eller muskelknuter i familien. Hvis det er det kan det være et godt råd å ikke vente så lenge med å bli gravid, siden vi vet at knutene vokser med årene, sier Enger.

Les legesvar: Muskelknuter og fødsel

Oppdages ofte tilfeldig

Ofte vil disse knutene oppdages ved en tilfeldig underlivssjekk - noe alle kvinner anbefales å gjennomføre jevnlig. Kvinner som har slike muskelknuter vil ofte merke det på menstruasjonsblødningene.

- De vanligste symptomene er kraftige og av og til uregelmessige menstruasjonsblødninger. Dersom knutene blir store nok eller mange nok kan man også kjenne dem som en opphopning i magen. Selv om det vanligste er at de blir to-tre centimeter, kan de også en sjelden gang bli veldig store, sier Enger.

Noen ganger kan man faktisk se det på magen, at den blir større, eller det kan føles som et trykk ned mot urinblæren.

- Det vanligste er at disse knutene vokser ganske langsomt, men hvis det blir oppdaget knuter i livmoren hos en kvinne, så anbefaler vi at de går til en årlig sjekk for å kontrollere at de ikke vokser for fort, sier Enger.

MYOMER: Muskelknuter

Kan gjøre det vanskeligere å bli gravid

Muskelknuter kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, særlig hvis knutene ligger veldig nær livmorslimhinnen. Men siden problemet er vanligst hos kvinner i slutten av fertil alder, er ikke dette et stort problem.

- Knuter i livmoren er ikke så vanlig hos unge kvinner her i vesten. Men hos afrikanske kvinner er det vanligere å få i ung alder, sier Enger.

Man regner med at over halvparten av alle kvinner over 40 år har slike muskelknuter. Ved menopausen, når kvinnen har sin siste menstruasjon og går inn i overgangsalderen, er muskelknuter påvist hos cirka 70 prosent av alle kvinner.

Som regel vil det ikke være nødvendig å fjerne disse knutene, da de ikke er farlige i seg selv.

- Knutene fjernes bare dersom de er blitt veldig store, og gir smerter eller trykksymptomer. Dersom man har en livmor som er kraftig forstørret og har mange knuter, så kan man vurdere å fjerne hele livmoren. Men dette vil gjøres i samsvar med pasienten, og kommer an på alder og om kvinnen har født barn, sier Enger.

For et år siden kom en ny medisin på markedet, som kan hjelpe mot de kraftigste menstruasjonsblødningene - og krympe muskelknutene. Dette er en god nyhet for mange.

- Disse kan gis til kvinner med muskelknuter og store blødninger. Tablettene fås på resept, og kan faktisk krympe muskelknutene. Dette kan være en god løsning, spesielt for kvinner som har muslekknuter og prøver å bli gravide, sier Enger.

Les legesvar : Har jeg muskelknuter på livmora

Kan fjernes med kikkhullskirurgi

Dersom knutene blir for store, eller er ondartede, kan man måtte fjerne dem kirurgisk.

- Denne operasjonen kan i enkelte tilfeller gjøres med kikkehullsteknikk, det vil si små snitt. Man går så inn og fjerner kun muskelknutene, og lar livmoren stå igjen. Dersom man velger åpen teknikk legger mann et snitt som ved keisersnitt, det vil si i bikinilinjen, forklarer Lommelegens kirurg, Andreas Ødegaard.

I noen tilfeller må kvinnen fjerne hele livmoren for å bli kvitt alle knutene.

- Avhengig av størrelsen på knutene kan dette være en grei operasjon der man lett tar ut knutene, men det kan også være vanskelig, og i noen tilfeller kommer man ikke utenom å fjerne hele livmoren. Det er altså ikke en operasjon der du risikerer livet, men du må regne med et opphold på sykehus inntil en uke, har Ødegaard tidligere sagt til Lommelegen.no.

Å fjerne livmoren kan oppleves dramaqtisk for en kvinne, særlig hvis hun ikke har født barn. Derfor vil dette som regel gjøres i samsvar med kvinnen. Dersom man fjerner livmoren fjerner man også muligheten for å få barn.

Les legesvar: Hva skjer etter fjerning av livmoren?

Dette er symptomene:

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknuter får symptomer. Livmorknuter som sitter spesielle steder i livmorveggen eller som blir store, kan forårsake problemer som:

Store blødninger eller menstruasjonssmerter

Smerter eller trykkfølelse i magen

Hyppig vannlating

Smerter under samleie

Problemer med å bli gravid, men dette er sjelden

Spontanaborter

Les også: Seks misforståelser om graviditet

Behandling for blødninger

Dersom knutene på livmoren fører til store og ubehagelige blødninger kan enkelte legemidler hjelpe. Oppsøk alltid lege før du starter på en behandling

Et stoff som heter traneksamsyre reduserer kraftige blødninger.

Ved sterke menstruasjonssmerter kan medisiner som kalles ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) lette blodstrøm og smerter. Dette finnes i reseptfrie medisiner som Ibux, Ibuprofen eller Naproxen - spør på apoteket.

P-piller gjør menstruasjonen lettere.

Et alternativ er en hormonspiral. Hvis du har menstruasjonsproblemer, kan spiralen som frigir et gestagenhormon, redusere blødninger.

Kilder: Gynekolog Helena Enger/Volvat, Helsebiblioteket.no, FHI (folkehelseinstituttet), Lommelegen.no