– Lav blodprosent skal alltid utredes

Lav blodprosent omtales ofte som lav hemoglobinverdi i blodet eller blodmangel.

​Den vanligste årsaken til anemi er at kroppen ikke klarer å produsere nok hemoglobin på grunn av for lite byggestener. Jernmangel er den aller vanligste årsaken til lav blodprosent. Men, anemi kan også skyldes en lang rekke årsaker, inklusiv alvorlige sykdommer.

Les også: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Symptomer på anemi

For lav blodprosent kan gi:

• Slapphet
• Dårlig form
• Lav yteevne
• Lavt blodtrykk
• Svimmelhet
• Tung pust (om blodprosenten blir riktig lav)
• Økt søvnbehov

– Plutselig innsettende svært lav blodprosent, som for eksempel ved store akutte blødninger, kan gi sjokk og bevisstløshet eller død. Dersom du er disponert for angina/hjertekrampe, kan du også få det utløst av lav blodprosent, sier Lommelegens sjefsvarlege, allmennlege Brynjulf Barexstein.

Les også: Dette kan urinprøven din avsløre

Må finne årsak

Ofte kan anemi forekomme ved for lavt jern i kroppen, eller på grunn av B12-mangel.

– Dersom legen finner en lav blodprosent, så skal årsaken finnes, fordi det kan være tegn på alvorlig sykdom. Det er særdeles feil å ta for gitt at man «mangler jern» om man får påvist en lav blodprosent. Det er kun én av særdeles mange mulige årsaker, påpeker Barexstein.

I mer enn 80 prosent av tilfellene kan allmennlegen finne forklaringen på den lave blodprosenten, ifølge NHI.no.

– Hva kan lav blodprosent si om pasientens helse?

– Lav blodprosent er et helt uspesifikt symptom, som i seg selv ikke taler i retning av en konkret sykdom eller diagnose. Lav blodprosent kan oppstå som følge av svært mange kroniske sykdommer, opplyser Barexstein.

Her er noen eksempler:

• Kreft
• Blødninger i mage-tarmkanalen
• Tarmsykdommer
• Sykdommer i bloddannende organer
• Nyresykdom

Grenseverdier for anemi

Blodprosent måles i enhetene g/dl. Mange faktorer påvirker blodprosenten, og det er store forskjeller fra person til person, mellom kjønnene og i forskjellige aldersgrupper, ifølge Norsk Helseinformatikk:

Det kalles anemi når blodprosenten er lavere enn:

• 12,0 g/dl hos kvinner i befruktningsdyktig alder
• 13,0 g/dl hos voksne menn eller kvinner etter overgangsalder
• 11,0 g/dl hos gravide
• 10,5 g/dl hos barn mellom 1 og 23 måneders alder
• 11,0 g/dl hos barn fra 2 til 9 år

​Det skilles også mellom alvorlig anemi, moderat anemi og lett anemi.

Les også: Har du for høye verdier på leverprøver?

Utviklingen av lav blodprosent er vesentlig

Det kan være farlig å ha lav blodprosent.

– D et avhenger forøvrig av helsen og av hvor lav blodprosenten er, og ikke minst om det har oppstått gradvis, forklarer Barexstein.

Man kan ofte klare seg relativt greit med svært lav blodprosent dersom det har oppstått gradvis.

– Ved raskt utviklet lav blodprosent, som for eksempel ved en stor akutt blødning, vil man kunne gå i sjokk, besvime og eventuelt dø, sier allmennlegen.

Når skal blodprosenten sjekkes?

Friske mennesker behøver hverken å sjekke blodprosenten sin eller å gå til lege, bortsett fra ved celleprøver fra livmorhals hos kvinner hvert tredje år.

– Hvor ofte bør man sjekke blodprosenten sin?

– Du kan sjekke blodprosenten om du har symptomer forenlig med lav blodprosent. Individuelle vurderinger bør også gjøres, det vil si om man for eksempel har hatt tendens til lav blodprosent tidligere, eller om man eksempelvis har store mensblødninger, forklarer Barexstein.

LES OGSÅ: Morgenurinen gir riktigst resultat

Slik øker du blodprosenten

– Kan man påvirke sin egen blodprosent?

– Ja, på en rekke måter. Dersom du mangler jern eller B12, og det er årsaken til den lave blodprosenten, kan man øke blodprosenten ved å ta tilskudd av disse. Men hvis ikke det er jernmangel eller b12-mangel som er årsaken, hjelper det naturligvis ikke, sier Barexstein.

Andre måter å få høyere blodprosent på er:

• Ved blodoverføring
• Å behandle bakenforliggende årsaker/sykdommer til lav blodprosent
• Trening i høyden gir økt blodprosent, slik toppidrettsutøvere benytter seg av
• Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.