Meny

Spreke eldre faller like mye

Forsker Annelise Dyrli fant ingen sammenheng mellom hvor mange timer de eldre trente og hvor godt de gjorde det på fire balanseoppgaver. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folk i god form er like utsatt for fall som andre. Du må trene spesielt på balanse også. Men enkle øvelser kan hjelpe.

BALANSE: Spreke eldre må også trene spesielt på balanse om de vil redusere risikoen for å falle. Dette kommer frem i mastergradsoppgaven til Annelise Dyrli. Hun utførte studien ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Hvert år faller rundt 30 prosent av alle personer over 65 år. I samme aldersgruppe står fall for 40 prosent av alle ulykkesrelaterte dødsfall i verden.

For dem som blir skadet, kan det få store konsekvenser. Hver fjerde eldre som brekker lårhalsen dør i løpet av det første året etterpå, og de overlevende kan få sterkt redusert livskvalitet.

Dermed blir det altså viktig å finne ut mest mulig om hvordan vi reduserer risikoen for å falle.

Les også: Kort liggetid på sykehus ved hoftebrudd kan gi flere dødsfall

Ingen sammenheng

Under arbeidet med oppgaven testet Dyrli 41 personer i alderen 65 til 88 år. Disse eldre var jevnt over mye sprekere enn gjennomsnittet, med bakgrunn fra for eksempel turn og turgrupper.

Forsøkspersonene måtte prøve fire ulike balanseoppgaver. Dessuten gikk de gjennom Bergs balanseskala, som er en velrenommert test for å sjekke hvor godt funksjonsnivå du har. Den brukes normalt etter fall.

Bergs balanseskala forsøker også å forutsi risikoen for at du skal bli utsatt for et fall senere.

Disse eldre var altså jevnt over i svært god form, og en svært ivrig og pliktoppfyllende gruppe. Men Dyrli fant ingen sammenheng mellom hvor mange timer de eldre trente og hvor godt de gjorde det på de fire balanseoppgavene.

Dette til tross for at de som trente aller mest gjorde det veldig bra på Bergs balanseskala.

De aller sprekeste gjorde det altså ikke bedre på en oppgave der de skulle gå langs en linje mens hæl og tær berørte hverandre for hvert skritt. Heller ikke der de skulle gå i åttetall, stå på ett bein med lukkede øyne eller stå lengst mulig på et balansebrett.

Les også: Denne dingsen redder deg på glatta

Får dårligere balanse

De fleste av oss vil få dårligere balanse når vi blir eldre. Det har neppe én enkelt årsak, men har sammenheng med at syn og muskler svekkes, og med fysiske endringer i hjernen.

Men det kan også for eksempel ha sammenheng med at flere eldre får medisiner som kan gjøre dem svimle. Frykten for å falle kan i seg selv øke risikoen.

Dessverre får vi også mer porøs knokkelstruktur etter hvert som vi blir eldre. Det gjør at om vi først faller, kan et fall få mye større konsekvenser enn for yngre folk.

Må trene balanse

Folk i god form kan ha like dårlig balanse som andre, påpeker Annelise Dyrli. Du må trene balanse spesielt. Foto: Privat

Trening kan gi oss bedre balanse. Men Dyrlis studie viser altså at det ikke er likegyldig hva slags trening du bedriver. Faktaboksen gir deg noen enkle tips til hvordan du kan trene.

Resultatene hennes bekrefter nemlig forskning fra læringsteori, noe som kalles «spesifisitetsprinsippet». Det betyr enkelt sagt at du er nødt til å trene spesielt på det du ønsker å bli god til.

Hennes veileder professor Hermundur Sigmundsson ledet for noen år siden en studie som viste nettopp dette, og hvor detaljert du er nødt til å gå inn i materien. Da tok forskerne for seg matematikk, og viste at du ikke nødvendigvis er god i geometri selv om du er god i algebra, eller omvendt.

Du må trene på akkurat det du vil bli god til, om det nå er å sette et frispark fra 25 meters hold i fotball, hoderegning eller altså balanse.

Det hjelper ikke om du er sprek nok til å komme deg opp på fjelltoppene om du ikke greier å stå på ett ben når du skal ta på deg strømpene.

Les også: Øvelse gjør mattemester

Oppfølging

Det betyr så klart ikke at det ikke er en fordel å være i god form dersom du faller. Kanskje fører det til at du kommer deg raskere tilbake i normal gjenge etter en fallskade. Men dette har ikke Dyrli undersøkt ennå.

Hun mener det også er nødvendig å finne ut mer om hva slags trening de eldre var engasjert i, og sjekke individuelle forskjeller.

Det kan for eksempel komme til nytte for å utvikle nye balansetester, men også for å komme frem til hva slags trening som kan gjøre oss støere på beina.

Et problem er at det ikke eksisterer noe standardiserte mål for akkurat denne gruppen. Berg Balanseskala er kanskje nyttig i å predikere fremtidige fall hos skrøpelige eldre, men inntil videre vet vi mindre om hvordan vi forebygger dette hos dem som er fysisk aktive.

Les Annelise Dyrlis blogginnlegg om masteroppgaven her.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus