Medisinske fremskritt:Kaffe og sigaretter var en gang populær behandling for astma

Astma har vært kjent fra oldtiden, men er i dag blitt en folkesykdom som rammer flest i vestlige deler av verden.

I forbindelse med markering av 90-årsjubileet til det medisinske tidsskriftet Postgraduate Medical Journal, har professor Peter Barns, ved National Heart and Lung Institute, Imperial College London, laget en gjennomgang av astmabehandlingens historie.

Fra urtesigaretter til steroider

Her kommer det frem at astma først ble behandlet med urteekstrakter, blant annet fra snelleplanter, piggeple og belladonnaurt, som asmatikere kunne røyke som en slags sigarett, skriver Postgraduate Medical Journal i en pressemelding.

Innen 1850 var sterk, svart kaffe anbefalt for å behandle astmasymptomer.

– Bakgrunnen for at man brukte kaffe som behandling, er at koffein utvider luftveiene og blodårene, og problemet ved astma er at luftveiene blir trange og det blir vanskelig å få lufta ut og inn. Koffein hjalp ved at luftrørene åpnet seg, forklarer helsefagsjef Helle Grøttum i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til ABC Nyheter.

Deretter ble binyreekstrakter brukt til å åpne luftrørene, og innen begynnelsen av 1920 fant man ut at et stoff som finnes naturlig i te, var like effektivt.

Også steroider, som skulle bli den neste viktige innen astmabehandling, var binyrene opphav til. Binyrene produserer stereoidhormonet kortisol, som ligner det syntetiske stoffet kortison.

– Etter hvert fikk man steroidbehandling. Pasientene fikk kortison i form av tabletter og sprøyter. Det hjalp ved at det åpnet de trange luftveiene og dempet betennelsen i lungene. Men behandlingen hadde veldig mye bivirkninger, sier Grøttum.

Les også: – Mer fiber i kosten kan gi mindre astmaplager

Gjennombrudd på 1980-tallet

Dette ble bedre da man fikk kortison som inhalasjonsmedisin. Når man pustet den inn, ga ikke behandlingen så mye bivirkninger på resten av kroppen, forklarer helsefagsjefen.

Helt frem til 1980-tallet, da man skjønte at kronisk betennelse var en viktig faktor, ble astma ansett som en psykosomatisk sykdom, som ble utløst av stress.

– Deretter har det kommet medisiner som man ikke trenger å ta så ofte, og som både virker ved at de åpner luftveiene og virker forebyggende. Mens man før måtte ta to forskjellige medisiner hver tredje eller fjerde time, kan man ta én medisin som gjør begge deler, en til to ganger om dagen. De er både lettere å ta, har færre bivirkninger og lenger virkning.

– Må finne måter å bremse utviklingen

– Astmabehandlingen har en lang og interessant historie. Fra psykosomatisk tilstand behandlet med te og kaffe, til anerkjent kronisk lungesykdom, sier kommunikasjonssjef Bo Gleditsch i Norges Astma- og Allergiforbund til ABC Nyheter.

Selv om den medisinske utviklingen har ført til at behandlingen har gjort det mye lettere å leve med astma, er det viktig å huske på at det er en alvorlig sykdom, mener Gleditsch.

– Medisineringen er blitt så god at man nesten glemmer at astma er en alvorlig kronisk lungesykdom, og at denne sykdommen rammer stadig flere.

– 25 prosent av barna i Norge får astma innen de går ut av skolen. Det er svært alvorlig, og vi må fortsette forskningen for å finne nye måter å bremse denne uheldige økningen på, sier han.

Les også: Gir bruk av paracetamol økt risiko for astma?

– Jakter på årsaken

For å kunne bremse utviklingen, må man finne ut hvorfor stadig flere får astma. Dette er et viktig felt inne astmaforskningen i dag, forklarer Grøttum.

– Nå er man veldig på jakt etter årsakssammenhenger til at astmaforekomsten øker. Man ser blant annet på forurensing som en faktor. At vi er mye inne og lite utendørs, er en annen faktor man ser på. Unger i dag er inne 90 prosent av tiden, sier hun og fortsetter:

– Og hvordan påvirker andre livsstilsfaktorer, som bruk av paracetamol og antibiotika, prosessering av matvarer og bruk av hverdagskjemikalier i alt fra rengjøring til maling til klær og møbler, helsa vår?

– Det man vet er at forekomsten av astma er mye høyere i vestlige land enn ikke-vestlige land. Derfor ser man på disse parameterne.

– Men man har ikke kommet til noen sikre konklusjoner?

– Det forskes stadig på dette, men man har ikke funnet en årsak som er svaret på alt. Det er drømmen at man skal finne én årsak, så fjerner man den og løser problemet. Så enkelt er det ikke, svarer Grøttum.

Les også: Hurtigmat knyttes til astma hos barn

– Kunne bare stå i mål

Også når det gjelder livsstil og astma har det skjedd mye de siste tiårene, fordi man har fått økt kunnskap om hvordan astma virker i kroppen.

– Frem til 1970-1980-tallet trodde man at folk med astma måtte ta det med ro og ikke drive med idrett. I beste fall kunne de stå i mål på fotballaget. Men nå vet vi at fysisk aktivitet er bra. Hvis du er i god fysisk form så tåler du mer, sier Grøttum.

Hun legger til at man må ta noen forholdsregler, som for eksempel å sørge for å varme opp godt og kanskje ta medisiner før aktivitet, eller unngå å trene eller være aktiv ute når det er mye pollen i sesongen eller veldig kaldt.

– Man har kommet langt, fra å ha astmasigaretter som behandling, til at man vet sikkert at røykestopp eller det ikke å røyke er et av de viktigste tiltakene mot astmaplager, sier helsefagsjefen.

Les også: – Fedme, angst og depresjon øker risikoen for astma

– Tilrettelegger for best mulig liv

Hun sier at for alle kroniske sykdommer, enten det er astma, allergi eller hjerte- og lungesykdommer, så er LHL som pasientorganisasjon, opptatt av hvordan man kan leve med sykdommen.

– Det handler om å tilrettelegge så du kan leve best mulig, gjennom kosthold, fysisk aktivitet og ved å fjerne utløsende faktorer, som for eksempel dyrehår, hvis det er mulig.

To viktige områder er godt inneklima på skoler og i barnehager og at man må få ned luftforurensning i byene, forklarer hun.

– Dette er faktorer som er helseskadelige for alle, men de med astma, allergi, lunge- og hjertesykdom er de som blir syke først. Det betyr altså ikke at dårlig inneklima og uteluft er noe bedre for andre, men vi tåler mer før vi blir syke, sier helsefagsjef Helle Grøttum i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til ABC Nyheter.

Les også: Katter kan gi økt risiko for astma