Vinterdepresjon eller helt normalt?

– Sørg for å få nok lys i høst og vinter

De fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Noen sliter mye og har god nytte av behandling, ifølge professor Bjørn Bjorvatn. Andre eksperter stiller seg tvilende til begrepet vinterdepresjon.
De fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Noen sliter mye og har god nytte av behandling, ifølge professor Bjørn Bjorvatn. Andre eksperter stiller seg tvilende til begrepet vinterdepresjon.

– De fleste lar seg påvirke av årstidene, men det betyr ikke at de har en diagnose, sier søvnforsker Bjørn Bjorvatn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten har for alvor meldt sin ankomst. Lufta er kaldere og dagene er kortere. At formen påvirkes av sesongskiftet, er ikke uvanlig.

I 1984 kom psykiateren Norman Rosenthal med begrepet Seasonal Affective Disorder (SAD), som kalles vinterdepresjon på norsk. Årsaken til sesongplagene var ifølge Rosenthal mangel på lys - og løsningen på problemet var lysterapi.

Siden den gang har vinterdepresjon, som kjennetegnes ved mangel på energi og tiltak, tretthet, økt matlyst, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker, blitt et kjent begrep både internasjonalt og her i Norge.

Noen beregninger skal ha det til at svært mange blir deprimert i høst- og vintermørket, faktisk så mye som fem-ti prosent av befolkningen.

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) skriver på sine nettsider at det kan være så mange som 400.000 nordmenn som lider av vinterdepresjon, mens nær 800.000 muligens har lettere symptomer av samme karakter.

Men ikke alle er like overbevist over at vinterdepresjon er et utbredt problem. Noen stiller faktisk spørsmål ved hele begrepet.

– Effektiv behandling

Professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen som er leder for SOVno, er ikke i tvil om at noen rammes av vinterdepresjon. Han erkjenner imidlertid at omfanget er usikkert.

– Slik er det jo med de fleste lidelser, skriver Bjorvatn i en epost til ABC Nyheter.

Selv om tilstanden ikke er en offisiell medisinsk diagnose, mener Bjorvatn det er nyttig å benytte vinterdepresjon som en egen diagnose, fordi behandlingen skiller seg fra annen depresjonsbehandling.

– Behandlingen er ikke-medikamentell, i form av lysterapi, og svært effektiv i løpet av få dager, i motsetning til vanlige depresjoner, hvor behandlingsresultatene ofte sees etter flere uker, og hvor bivirkninger er langt mer vanlige, forklarer professoren.

Les også: Den trøtte tiden

– Vinterdepresjon er en myte

Ifølge Ellinor F. Major, divisjonsdirektør ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, er tallene på klinisk depresjon stabile året rundt.

– Det er litt kontroversielt om vinterdepresjon er en lidelse, men mange opplever at livet blir litt tyngre når høstmørket kommer, har hun tidligere uttalt til Dagbladet.

I 2011 kom en studie fra Folkehelseinstituttet som viste at i Nord-Trøndelag er forekomsten av søvnproblemer stabil uansett årstid og dagslys. Dette overrasket forskerne.

– Man kunne kanskje forvente at søvnproblemer, som ofte opptrer ved siden av depresjon, ville øke gjennom vintermånedene, uttalte forsker Børge Sivertsen, ved Folkehelseinstituttet til Forskning.no.

Han sa videre at en forklaring kunne være at deltagerne i studien ikke hadde noen forutanelse om at forskerne var ute etter å finne et slikt årstidsmønster, i motsetning til en rekke andre studier hvor dette har vært undersøkt.

– Det finnes nok ganske mange myter på dette området. Det er klart vi er avhengige av lys, og blir påvirka av lys. Men 21 timer dagslys om sommeren og 3 timer om vinteren gir null forskjell i opplevde søvnvansker, uttalte Sivertsen.

En forskergruppe ved Universitetet i Tromsø har gjennomført flere studier som viser at folk nord i landet, der det er aller minst lys om høsten og vinteren, klarer seg bra gjennom mørketiden. Blant annet har de sammenlignet henholdsvis Tromsø (på 69 grader nord) og i Ferrara i Nord-Italia (på 44 grader nord), og funnet at italienerne har mer svingninger i humør og atferd i forhold til årstidene enn et tilsvarende utvalg i Tromsø.

– Mørketiden kan oppleves som en tung tid for mange, men det er ikke det samme som å være deprimert. Jeg mener vinterdepresjon er en myte og et oppkonstruert begrep. Ingen av våre undersøkelser i Nord-Norge tyder på høyere forekomst av depresjon hos befolkningen om vinteren, uttalte Vidje Hansen, som leder forskergruppa i Tromsø, til klikk.no i fjor.

Hansen har uttalt at det er helt feil å sykeliggjøre fem-ti prosent av den norske befolkningen.

– Hvis tilstrekkelig mange eksperter forteller folk at så og så mange har en vinterdepresjon, kan folk begynne å se på sine små hverdagsbekymringer som sykdom, og da blir det en selvoppfyllende profeti, har han uttalt til Forskning.no tidligere.

Les også: Slik virker lys på kropp og sinn

– Skjønner ikke skepsisen

Professor Bjørn Bjorvatn i Bergen er kjent med Tromsø-forskernes skepsis.

– Men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg er enig at det er naturlig med humørsvingninger avhengig av årstider, men det betyr ikke at diagnostisering og behandling er uheldig. Snarere har jeg gjentatte ganger opplevd at pasientene er glade for endelig å bli tatt på alvor, og få en rask og effektiv behandling, sier han.

For å få diagnosen SAD må pasientene innfri kriteriene for depressiv lidelse. Altså må de ha plager som gjør at de fungerer dårlig privat eller i arbeidslivet, forklarer Bjorvatn.

– Jeg tror og har erfart at korrekt behandling vil kunne redusere sykefravær, og det må jo være bra, selv om det er naturlig for mange å bli «deppa» i mørketiden, sier han.

Les også: – Depresjon bidrar til tidlig aldring

– 9 av 10 påvirkes av årstidene

For å beregne hvor mange som lider av vinterdepresjon, har man benyttet spørreskjemaet Seasonal Pattern Assessment Questionnaire (SPAQ). Skjemaet inneholder spørsmål om hvordan årstidene påvirker seks områder: søvnlengde, sosial aktivitet, humør, vekt, appetitt og energi. Endringene måles i en score fra 0 (ingen endring) til 4 (svært stor endring).

– Alle verktøy har svakheter og fordeler. SPAQ er brukbart til å tappe informasjon om årstidsvariasjon i humøret, og er vel det beste vi har til det, meg bekjent, kommenterer Bjorvatn.

I sin artikkel på nettsidene til SOVno skriver professoren at tallene om forekomst er usikre. Der viser Bjorvatn også til en norsk undersøkelse, der bare ti prosent av befolkningen rapporterte ingen forskjeller i humør, søvn og våkenhet mellom sommer og vinter.
Bjorvatn forklarer at dette tallet er hentet fra doktorgradsprosjektet til Nicolas Øyane, som han var veileder for. Også her ble deler av SPAQ benyttet, sier professoren og viser til at en dansk undersøkelse kom frem til samme resultater.

– De fleste mennesker, 90 prosent, opplever forskjeller i symptomer avhengig av årstidene. Ikke så rart, er det vel? Det betyr ikke at de har en diagnose, men at de sier at årstidene påvirker dem, sier Bjorvatn.

Les også: – Blodprøve kan avdekke alvorlig depresjon

– Få nok lys

– Hva er dine beste tips til dem som opplever søvnproblemer og symptomer på depresjon nå i høst eller vinter?

– Mye lys er vesentlig. En sydentur gjør underverker, hvis det er mulig, hvis ikke, vil lyslamper være effektivt hos de fleste. Det er også viktig å beholde god søvnhygiene året rundt, svarer professoren.

– Kan man gjøre noe for å forebygge slike problemer?

– Det er usikkert, men vi ser at en solrik sommer/høst er gunstig. Å planlegge en reise til sydligere strøk vil nok også kunne forebygge, selv om jeg ikke kjenner vitenskapelige studier på det, sier Bjorvatn til ABC Nyheter.

Personvernpolicy