Kan demensepidemien stanses?

– Demens kan forsinkes og forebygges

<p>Det å satse på tidlig diagnostikk, individuelle tiltak og forebygging er god ressursbruk for senere livskvalitet for pasient og pårørende, og for å spare mye ressurser til pleie og omsorg, sier nevrologiprofessor Tormod Fladby ved Universitetet i Oslo og Ahus. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix</p>
Det å satse på tidlig diagnostikk, individuelle tiltak og forebygging er god ressursbruk for senere livskvalitet for pasient og pårørende, og for å spare mye ressurser til pleie og omsorg, sier nevrologiprofessor Tormod Fladby ved Universitetet i Oslo og Ahus. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

Forebyggende innsats har allerede bidratt til at demenssykdommer både rammer senere enn før og at færre blir syke. Enda mer kan gjøres, ifølge professor Tormod Fladby.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nevrologiprofessoren som leder Klinisk nevrofaglig forskningsenhet på Ahus, forteller at det er mye som kan gjøres for å motvirke epidemien av demenssykdommer og hindre utvikling av demenstilfeller.

– Det viktigste budskapet er at demensforekomsten faktisk er mulig å påvirke, sier Tormod Fladby til ABC Nyheter.

Han er en av foredragsholderne under det åpne seminaret «Grensesprengende helseforskning i praksis» , som Universitetet i Oslo arrangerer lørdag på Litteraturhuset, som en del av Forskningsdagene 2015.

Fladbys forskningsgruppe jobber med tidlig diagnostikk og tiltak ved sykdommer som gir demens, for å kunne forsinke og forebygge utvikling av demens.

– Vi gir klinisk oppfølging, bruker ulike teknikker, som biomarkører, bildediagnostikk, og nevropsykologi. For å utvikle dette nasjonalt har vi bygget opp et nasjonalt nettverk, med samarbeid med grupper blant annet i Tromsø, Trondheim, Stavanger og Bergen slik at ny diagnostikk, intervensjon og andre forskningsmessige problemstillinger kan utforskes i større pasientgrupper, forklarer han.

Les også: – Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– Tar ned demensforekomsten

– HAR EN EFFEKT: De som var i alderen 70-90 år på 1980-tallet, fikk demens tidligere og hyppigere enn det som har vært tilfellet på 1990-tallet og 2000-tallet. – Demensutvikling er ikke rent genetisk styrt; det er påvirkbart, sier professor Tormod Fladby ved UiO og Ahus. Foto: Ahus
– HAR EN EFFEKT: De som var i alderen 70-90 år på 1980-tallet, fikk demens tidligere og hyppigere enn det som har vært tilfellet på 1990-tallet og 2000-tallet. – Demensutvikling er ikke rent genetisk styrt; det er påvirkbart, sier professor Tormod Fladby ved UiO og Ahus. Foto: Ahus

De endringene og den innsatsen man har gjort de siste tiårene ser allerede ut til å ha gitt en positiv effekt, forklarer Fladby.

– Informasjon om blant annet forebygging har vært formidlet i mange år, og det er tegn som tyder på at endret livsstil og medisinsk praksis faktisk bidrar til å bremse demensutviklingen, sier professoren.

Fladby forteller at de som var i alderen 70-90 år på 1980-tallet, fikk demens tidligere og hyppigere enn det som har vært tilfellet på 1990-tallet og 2000-tallet.

– Det tyder på at denne innsatsen sammen med andre faktorer tar ned demensforekomsten, sier han.

Fladby forklarer at man har fryktet at man skal få tre ganger så mange demente 15-20 år fram i tid, fordi det blir stadig flere eldre i befolkningen. Han sier det slik situasjonen er nå, er mer sannsynlig med en dobling i antall demente.

– Det disse tallene viser er at mange ulike faktorer som påvirker helsen i befolkningen, som for eksempel behandling av høyt blodtrykk, røykeslutt, annen forebygging av hjerte- og karsykdom, til sammen gir en positiv effekt. Det viser at demensutvikling ikke er rent genetisk styrt; det er påvirkbart når individuelt ervervede risikofaktorer endres, sier han.

Les også: Håper å få bekreftet 22 år gammel Alzheimer-teori

Persontilpasset behandling

Det er imidlertid fortsatt mulig å gjøre mer, ifølge Fladby. Han forklarer at man nå jobber mye med å utvikle mer persontilpassede tiltak, avhengig av individuelle risikofaktorer.

– Med presis og tidlig diagnostikk og risikokartlegging før pasientene når demensstadiet, skal vi komme mye lenger. Med målrettet forskningsinnsats både på diagnostikk og intervensjon kan vi krabbe videre nedover, fra dagens prognose på en dobling av antall demente. Det er målsetningen, sier Fladby og fortsetter:

– Dette har mye å si for mange pasienter, for pårørende og for samfunnsøkonomien.

– Så fremtiden ser ikke så mørk ut som man kan få inntrykk av?

– Dette skal man se ganske lyst på. Det kommer ikke av seg selv, men tidlig-diagnostikk, og individuell intervensjon og forebygging er god ressursbruk for senere livskvalitet for pasient og pårørende, for å spare mye ressurser til pleie og omsorg, samt for at folk holder seg aktive både sosialt og i jobb lenger.

– Det krever handling, men det ser ikke mørkt ut, sier professor Tormod Fladby.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

Personvernpolicy