Så viktig er det gode kolesterolet

Åreforkalkning skyldes opphopning av fett i åreveggen, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer. Illustrasjon: Colourbox.com
Åreforkalkning skyldes opphopning av fett i åreveggen, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer. Illustrasjon: Colourbox.com

Kolesterol er langt bedre enn sitt dårlige rykte. Det gode HDL-kolesterolet kan nemlig begrense åreforkalkning, ifølge norsk forskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kolesterol

Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, kaller leger det for «det dårlige kolesterolet». Det er fordi for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer.

Når det er bundet til HDL-molekylet kalles det for «det gode kolesterolet» fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.

Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god.

Slik bedrer du kolesterolnivåene dine:

Hvis du vil bedre kolesterolnivåene dine, er det enkelte ting du ikke kommer utenom.

Ikke røyk.

Tren.

Reduser mengden av mettet fett og transfett du får i deg.

Legemidler kan virke, men de kan ha bivirkninger.

Her kan du lese mer om hvordan du bedrer kolesterolnivået ditt.

Kilde: Helsebiblioteket

KOLESTEROL: HDL-kolesterolet kan dempe betennelsen som gir forkalkning i blodåreveggen.

Aterosklerose, eller åreforkalkning, skyldes opphopning av fett i åreveggen, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer. Det er allment akseptert at åreforkalkning utvikler seg som en kronisk betennelsesprosess.

Å forstå mekanismene som påvirker immunforsvaret i denne prosessen er grunnleggende for å kunne utvikle bedre behandling av pasienter med aterosklerose.

– Vi har vist at «det gode kolesterolet», høy-densitets lipoproteiner, demper den kroniske betennelsesreaksjonen som gir aterosklerose. HDL-kolesterol har også flere andre positive funksjoner, sier Nathalie Niyonzima.

Hun er forsker ved CEMIR, Senter for molekylær inflammasjonsforskning, ved NTNU.

– Vi har lett etter mekanismene som utløser og påvirker en betennelsesreaksjon. Ønsket er å kunne gå videre fra labstudier til kliniske forsøk, sier hennes kollega Eivind Samstad. Deres funn ble publisert i The Journal of Immunology i sommer.

Les også: Tre ting du bør vite om palmeolje

Kolesterolkrystaller

Når kolesterol hoper seg opp i åreveggen, vil noe felles ut som kolesterolkrystaller. De ble tidligere sett på som inerte, som virkningsløse.

Men forskere ved CEMIR oppdaget for noen år siden at disse kolesterolkrystallene tvert om spiller en viktig rolle ved å trigge immunreaksjonen som er sentral for utviklingen av aterosklerose.

– Kolesterolkrystallene identifiseres som skadelige stoffer i kroppen som må ryddes vekk. Men forsvarscellene som kommer til, klarer ikke å bryte dem ned. De roper på forsterkninger, og flere immunceller kommer til, uten at det hjelper. Immunreaksjonen løper løpsk, og vi får en eskalerende betennelsesprosess, forklarer Nathalie Niyonzima.

Kortreiste blodprøver

For å teste kolesterolkrystallenes effekt brukte forskerne blodprøver fra friske, frivillige givere – mange av dem var kolleger ved samme institutt.

– Det var mange jeg måtte takke for sine bidrag da jeg disputerte i vår, sier Niyonzima med et smil.

– I slike blodprøver er alle naturlige komponenter til stede, dermed kan vi studere alle mekanismene. Når vi tilførte kolesterolkrystaller, så vi at komplementsystemet (viktig del av det medfødte immunforsvaret) ble aktivert.

Det utløste en immunreaksjon som etter hvert kom ut av kontroll, og resulterte i inflammasjon, en betennelse.

– Forskere ved CEMIR var de første til å vise at kolesterolkrystallene kan trigge inflammasjon ved å aktivere komplementsystemet. Nå er dette bekreftet av flere studier, sier hun.

Det gode kolesterolet

Nå har forskerne gått videre og sett på effekten av HDL, «det gode kolesterolet». Det motvirker effekten av «det farlige kolesterolet», eller lav-densitets lipoproteiner, LDL.

Tradisjonelt oppfattes HDL som gunstig fordi det transporterer bort kolesterol fra åreveggene. Det har også flere andre gode egenskaper: Det er en anti-oksidant, og det beskytter blodårenes overflateceller, med mer. Nå viser det seg altså at det gode kolesterolet, eller iallfall en kunstig variant av det, bidrar til å bremse betennelsesprosessen som er forårsaket av kolesterolkrystallene.

Åreforkalkning skyldes opphopning av fett i åreveggen, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer. Illustrasjon: Colourbox.com
Åreforkalkning skyldes opphopning av fett i åreveggen, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer. Illustrasjon: Colourbox.com

CEMIR-forskerne brukte en rekonstruert HDL, utviklet av det australske legemiddelfirmaet CSL Behring, der én proteinfraksjon er rendyrket.

– Vår studie viser at rekonstituert HDL, rHDL, binder kolesterolkrystallene slik at de ikke trigger komplementsystemet. Dermed dempes betennelsesreaksjonen, og faren for åreforkalkning reduseres, sier Niyonzima.

– Disse funnene tyder på at det kan være aktuelt å supplere eksisterende behandlingsregimer for aterosklerose, legger hun til.

Les også: Røyking skaper klasseskille i folks helse

Undersøker betennelser

Eivind Samstad har tatt sin doktorgrad ved CEMIR og er nå lege ved sykehuset i Ålesund.

– Det siste tiåret har forskere konsentrert seg mer om betennelsen i forbindelse med aterosklerose. Men det er fortsatt mye diskusjon om hva som utløser denne betennelsesreaksjonen, sier Samstad.

Behandlingen av åreforkalkning har i all hovedsak vært medisiner som reduserer LDL-kolesterolnivået i blodet. Nå ser vi en dreining, med større interesse for inflammasjonsdempende medisiner, mener Samstad.

– Men når vi går inn og påvirker en viktig mekanisme som immunforsvaret, er det også veldig viktig at vi vet hva vi gjør. Vi må vite hvilke mekanismer vi påvirker, og hvordan, sier han.

Til nå har de brukt blod fra friske givere. Samstad håper de får mulighet til å følge opp studien på en aktuell pasientgruppe, for eksempel personer som har hatt hjerteinfarkt.

Les også: Ti saker om trening for et bedre liv

Følges opp

CEMIR, Senter for molekylær inflammasjonsforskning, har fått status som Senter for fremragende forskning. Et sentralt spørsmål for senteret er hvordan inflammasjon kan være så nært knyttet til mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer.

– Vi har en rekke forskjellige prosjekter der vi studerer inflammasjonsmekanismer og prøver å finne måter å hemme inflammasjon, sier senterets leder, professor Terje Espevik.

Det er gjort mange spennende funn som peker videre mot større, kliniske studier. Men slike studier blir for dyre for et forskningssenter som CEMIR.

– Vår rolle er snarere å drive det som kalles translasjonsforskning, framskaffe grunnleggende oppdagelser som kan få kliniske konsekvenser. Så får legemiddelindustrien ta ballen videre, sier han.

I kjølvannet av rHDL-prosjektet jobber CEMIR-forskere også med et annet stoff, som ser ut til å ha minst tre viktige egenskaper: Det løser opp kolesterolkrystaller, er kraftig inflammasjonsdempende og det transporterer kolesterol tilbake til leveren.

– Jeg tror vi kan komme med flere spennende nyheter etter hvert, sier Espevik.

Referanse: «Reconstituted High-Density Lipoprotein Attenuates Cholesterol Crystal-Induced Inflammatory Responses by Reducing Complement Activation.» The Journal of Immunology, juni 2015

Artikkelen ble først publisert av Gemini.no.

Personvernpolicy