Meny

Blodtrykk - hva er normalt?

BLODTRYKKET VARIERER I LØPET AV DAGEN: Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette forteller blodtrykket om helsen din.

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene. B lodtrykket som måles på legekontoret er det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Men hva regnes egentlig som normale verdier?

– Blodtrykk er et stort og omdiskutert tema. Grensene for normalt blodtrykk er gjenstand for kontinuerlige diskusjoner. Det er blant annet lavere for diabetikere enn for andre, sier Kari Sollien, leder i Den Norske Allmennlegeforeningen, til Lommelegen.no.

Hun forteller at generelt settes gjerne grensen for høyt blodtrykk ved 140/90 mmHg

Tallene er uttrykk for trykket i blodårene rett etter et pulsslag (det høyeste tallet) og rett før det neste pulsslaget (det laveste tallet).

Det finnes ingen tallgrense for hvor stor forskjell det skal være mellom systolisk trykk (overtrykk) og diastolisk trykk (undertrykk).

Les også: Blodtrykksmedisiner - dette bør du vite

Blodtrykket varierer gjennom dagen

Det er helt normalt at blodtrykket svinger kraftig gjennom dagen avhengig av aktivitet.

– Blodtrykket må derfor måles i ro under standardiserte betingelser for å stille diagnosen høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk graderes avhengig av hvor høyt over normalen blodtrykket ligger, forklarer Sollien.

Leger måler blodtrykk ved svært mange ulike sykdomstilstander fordi det sammen med puls sier noe om sirkulasjonen til pasienten.

– Friske personer uten spesiell risiko trenger ikke måle blodtrykk, men hvis du er overvektig, røyker eller har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bør blodtrykket sjekkes, råder Sollien.

Under graviditet måles blodtrykket jevnlig av jordmor eller lege, siden forhøyet blodtrykk kan være et tegn på svangerskapsforgiftning.

Les også: Har du for høye leververdier? 

LEGE: Leder i Allmennlegeforeningen, Kari Sollien.

Fakta om høyt blodtrykk

Hvis blodtrykket er over 160 mener Legemiddelverket at blodtrykksbehandling er obligatorisk. Alle som får blodtrykksenkende medisiner skal bli fulgt opp av legen.

– Har du fått høyt blodtrykk, har du det for resten av livet. Det betyr at du må gå på blodtrykksmedisiner resten av livet, uttalte nylig Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket, til Lommelegen.no.

Du kan påvirke blodtrykket gjennom livsstilen din. Det er ingen som merker at de har høyt blodtrykk, da det ikke gir noen symptomer eller plager.

– Det er viktig å trene, holde vekten normal, ikke røyke, og ikke ha for høyt alkoholforbruk. Alt dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom. I tillegg er det noen som er følsomme for salt. Hvis du har høyt blodtrykk bør du derfor r edusere saltinntaket, sier Sollien.

Høyt blodtrykk:

  • Ett av de største helseproblemene i den vestlige verden.
  • Cirka ti prosent av den voksne befolkningen i Norge har en behandlingstrengende høyt blodtrykk.
  • Årsakssammenhengen til høyt blodtrykk er sammensatt og til dels uavklart.
  • Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover.
  • Blodtrykk økes med alderen.
  • Høyt blodtrykk er arvelig.
  • Du kan ha høyt blodtrykk i flere år uten å merke noe til det.
  • Overvekt, høyt alkoholforbruk, lite mosjon, stress og et uheldig kostholdhold kan bidra til at blodtrykket øker.
  • Blodtrykk kan økes under graviditet.
  • Enkelte p-piller kan i noen tilfeller øke blodtrykket.
  • Økt blodtrykk kan også være tegn på metabolsk syndrom.
  • Hos én av fem personer med høyt blodtrykk er årsaken nyresykdom eller hormonforstyrrelser.

(Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)

Les også: Unngå antibiotika hvis du kan

LEGEMIDDELVERKET: Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Lavt blodtrykk

Høyt blodtrykk forekommer oftere enn lavt blodtrykk . For dem som rammes av lavt blodtrykk, er det et problem som det ofte ikke finnes noen god behandling for, ifølge Norsk Helseinformatikk.

– Lavt blodtrykk er ikke en sykdom på samme måte som høyt blodtrykk, men noen kan være plaget med episoder med blodtrykksfall. Det kan i noen tilfeller føre til besvimelse fordi hjernen ikke får tilstrekkelig med oksygen, sier Sollien.

Hun forteller at det er litt individuelt hvor godt folk tåler lavt blodtrykk.

Typiske symptomer på lavt blodtrykk er:

Svimmelhet etter å ha reist seg

Økt risiko for fall

Lavt blodtrykk være med eller uten symptomer

Tilstanden «stillingsbetinget lavt blodtrykk» betyr at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende til stående stilling. Dette forekommer i alle aldre, men opptrer hyppigere blant eldre, spesielt personer som er sykelige eller svakelige.

Det er høyt blodtrykk som kan gi økt risiko for sykdommer, og ikke lavt blodtrykk, ifølge allmennlege og Lommelegens sjefsvarlege, Brynjulf Barexstein.

Les også: Ti vanlige bivirkninger av medisin

Årsaker til lavt blodtrykk

Lavt blodtrykk opptrer gjerne i forbindelse med sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Ved alvorlige blødninger faller blodtrykket raskt og det kan oppstå sjokk.

De vanligste årsakene til lavt blodtrykk er langvarig ståing eller sengeleie, ifølge NHI.no.

En vanlige bivirkning av blodtrykksenkende medisiner hos eldre pasienter er at blodtrykket kan bli for lavt.

– Ofte er blodtrykket høyere hos legen enn hjemme. Når de er avslappet synker blodtrykket. Dermed er det en del eldre som kan få for lavt blodtrykk og føle seg svimete og ustø, sa nylig Steinar Madsen i Legemiddelverket, til Lommelegen.no.

Hans råd til norske leger er at alle personer over 70 år bør få målt blodtrykket sitt stående etter å ha stått i tre minutter.

Lavt blodtrykk er generelt en vanlig bivirkning av mange medikamenter.

Les også: Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Flere grunner til lavt blodtrykk

– Lavt blodtrykk kan også forekomme hvis man har drukket for lite, eller hvis man reiser seg brått. Et annet eksempel er hvis du besvimer når du ser blod, forklarer Sollien.

Andre forbigående årsaker til lavt blodtrykk kan skyldes:

  • Sterk varme (svimmelhet når du reiser deg raskt opp i varme omgivelser, som i Syden, eller etter en varm dusj)
  • Etter tunge tak og løft (mindre blod til hjernen kan utløse svimmelhet)
  • Etter større alkoholinntak (Mange kan merke svimmelheten når de reiser seg opp de første timene neste dag etter en livlig fest)
  • Etter et stort måltid (Mye blod strømmer til magen for å frakte vekk næringsstoffer som tas opp i blodet og kan utløse stillingsbetinget svimmelhet)
  • Feber (Kan utløse svimmelhet når du reiser deg opp)
  • Kraftig oppkast og diaré (Redusert væskemengde i kroppen kan gjøre at du blir svimmel)

(Kilde: NHI.no)

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus