Meny

Ullevål kaster Botox-sprøyter etter bruk

Selv om smittefaren sannsynligvis er helt mikroskopisk, mener fylkeslegen i Troms, Svein Steinert at det er helt uakseptabelt å bruke samme sprøyte på flere pasienter, slik Botox-pasienter har opplevd ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Bjørn Sigurdsøn (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjenbruk av Botox-sprøyter er en helt uakseptabel praksis mener fylkeslegen i Troms. Ved Oslo universitetssykehus kastes sprøytene etter bruk.

Botox-behandlingen ved UNN:

  • 188 pasienter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) oppfordres nå til å teste seg for hepatitt B, C eller hiv etter å ha blitt behandlet med Botox.
  • De kan ha blitt utsatt for smittefare fordi sykehuset brukte store Botox-sprøyter med innhold nok til flere pasienter.
  • Selv om sprøytespissen ble byttet før behandling av neste pasient i rekken, kan sprøyten ha inneholdt kroppsvæske – og dermed smitte – fra forrige pasient.
  • Sykehuset gikk tirsdag ut offentlig med saken. Onsdag opprettet fylkeslegen i Troms tilsynssak.
  • Både fylkeslegen og sykehuset vurdere faren for at noen kan ha blitt smittet som svært liten.
  • Ullevål sykehus bruker én sprøyte til hver pasient ved Botox-behandling.

188 pasienter må nå teste seg for hepatitt B, C og hiv etter at de har blitt behandlet med Botox ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Fylkeslegen i Troms har opprettet tilsynssak og håper at systemsvikten som er avdekket ved UNN blir en vekker for sykehus eller helseinstitusjoner som har dårlige rutiner på prosedyrer som kan overføre smitte.

Nevrologisk avdeling ved UNN brukte store sprøyter med nok innhold til å behandle flere pasienter, men skiftet sprøytespiss for hver ny injeksjon.

Bakgrunn: Sykehus brukte samme Botox-sprøyte flere ganger

Kaster sprøytene

Avdelingsoverlege Espen Dietrichs ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, sier de har en helt annen praksis enn UNN ved Botox-behandling.

– Vi bruker ikke store sprøyter, men trekker opp det som skal til for å behandle én pasient. Dersom det er noe igjen på en sprøyte som har vært brukt på en pasient, blir dette kastet, sier Dietrichs til NTB.

Han stiller seg uforstående til at det skal ha utviklet seg en praksis med å benytte samme sprøyte på flere pasienter, slik UNN nå innrømmer at de har gjort i nesten seks år.

– Problemet er selvfølgelig at dette er et ekstremt dyrt legemiddel. Sykehusene er veldig opptatt av avdelingenes medikamentbudsjetter. Hvis man bruker en halv sprøyte, kan det av økonomiske grunner være nødvendig å ta vare på det som er igjen, sier Dietrichs.

Les også: Du trenger ikke Botox for å fjerne rynker

Ikke sparemotiv

UNN avviser at det lå noe sparemotiv bak praksisen med bare å skifte sprøytespiss mellom behandlingene.

– Det ville aldri lønne seg å spare penger på denne måten, sier avdelingsoverlege Claus Albretsen ved nevrologisk avdeling ved UNN.

Han sier at smittefaren er så lav at de som behandlet pasientene ved UNN ikke tenkte over muligheten for at kroppsvæske fra forrige pasient kunne gå opp i sprøyten og påføre smitte.

Avdelingen begynte først å undersøke praksisen da en lege under opplæring reagerte tidlig i mai i år. Mandag sendte sykehuset et brev til de 188 som siden 2009 har vært behandlet med Botox med oppfordring om å teste seg for hepatitt A, C og hiv. De første resultatene er ventet over helgen.

Les også: For­bru­ker­rå­det: – For dårlig info om Botox-risiko

Overrasket

Fylkeslege Svein Steinert ble varslet tirsdag, og opprettet onsdag tilsynssak mot UNN og vil gå gjennom hvordan svikten kunne oppstå.

– Vi stiller oss veldig undrende til at man har hatt disse rutinene, og at de har pågått over så lang tid. Jeg er overrasket over at et universitetssykehus kan ha såpass stor svikt i sine rutiner, sier Steinert til NTB.

Liten smittefare

Han er glad for at UNN har slått alarm og bedt alle pasienter teste seg.

– Faren for smitte er sannsynligvis mikroskopisk, og vi vil bli overrasket om noen av pasientene får påvist hiv eller hepatitt. Men i et land som Norge med så høy kvalitet på helsetjenestene, må rutinene for at pasienter ikke skal bli smittet være bombesikre. Her er det svært enkelt å få på plass gode rutiner. Det skulle ikke være nødvendig å bruke noe utstyr som gir mulighet for overføring av smitter, sier Steinert.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus