Meny

Forskning: – Disse ni faktorene kan bidra til to av tre Alzheimer-tilfeller i verden

Alder er den viktigste risikofaktoren for Alzheimers sykdom og annen form for demens. Selv om man per i dag ikke vet sikkert hva som forårsaker Alzheimer, har en rekke andre risikofaktorer de senere årene blitt koblet til hjernesykdommene. I en ny analyse har forskere gått gjennom disse faktorene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskere har analysert 323 tidligere studier og identifisert hvilke faktorer som i størst grad kan knyttes til økt risiko for Alzheimers sykdom. – For tidlig å si om Alzheimer kan forebygges, mener norsk professor.

Mer om Alzheimers sykdom:

Man vet per i dag ikke sikkert hva som forårsaker Alzheimer, som er den vanligste demenssykdommen, men forskere regner med at både gener, miljø og livsstil spiller inn.

Den dominerende teorien om hva som forårsaker denne formen for demens, er at proteinplakk og nervecellefloker forstyrrer den ellers velordnede kommunikasjonen og samordningen mellom millioner av nerveceller. Nervecellene, eller nevroner som de gjerne kalles, bruker elektriske impulser til å lage minner, beslutninger og bevissthet. Synapser er kontaktpunkter mellom nevronene.

Det karakteristiske plakket består hovedsakelig av proteinet beta amyloid. Dette er et vanlig protein, men hos folk med Alzheimers sykdom har proteinet fått en litt feilaktig struktur og kan ikke fjernes fra hjernen på vanlig måte. I stedet blir det så mye av det at det hoper seg opp.

Det fører til en negativ dominoeffekt med bortfall av nevroner, brist i synapser og inflammasjon.

Les mer: Håper å få bekreftet gammel Alzheimer-teori

Det store gjennombruddet i demensforskningen har latt vente på seg. Det finnes per i dag ikke noen kur for Alzheimer eller andre former for demens. 

Gjennom mange år med forskning er det imidlertid funnet en rekke ulike faktorer som ser ut til å ha en sammenheng med økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, som er den vanligste formen for demens.

Kinesiske forskere står bak en ny analyse av tilgjengelig forskning som tar for seg de mulige risikofaktorene for Alzheimers sykdom, som det går an å forebygge.

Inkludert i analysen, som er publisert i tidsskriftet Journal of Neurology Neurosurgery & Psychiatry, er 323 tidligere studier som til sammen peker på 93 ulike faktorer og totalt inkluderer 5000 deltagere.

Forskerne graderte dataene om de mulige faktorene etter hvor sterk sammenhengen var, noen kunne knyttes til redusert risiko andre kunne knyttes til økt risiko.

Under nivå 1, altså det de mener er best dokumentert, plasserte de kolesterolsenkende medisiner (statiner), blodtrykksenkende medisiner, betennelsesdempende medisiner, hormonet østrogen, folat, C-vitamin, E-vitamin og kaffe, som alle var faktorer som kunne knyttes til redusert risiko.

Analysen antydet at depresjon var en faktor som kunne gi økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Det samme gjaldt høye nivåer av aminosyren homocystein, som også er en markør for økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Studien peker også på at sammenhengen mellom annen sykdom og risikoen for Alzheimer er komplisert. Mens forkalkning i halspulsåren, høyt og lavt blodtrykk, og diabetes type 2 (for asiater) knyttes til en økt risiko for Alzheimer, kunne andre sykdommer sees i sammenheng med redusert risiko.

Les også: Et par kopper kaffe mot tidlig demens

– Viktig oppsummering

Professor og instituttleder ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen, Nils Erik Gilhus, mener studien gir en viktig oppsummering av det som finnes av forskning på sammenheng mellom Alzheimer og mulige risikofaktorer.

– Det de finner er interessant, men det flytter ikke merkesteiner, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Det som er velkjent, men som de viser tydeligere med denne analysen, er at forekomst av demens er knyttet opp til noen egenskaper eller markører hos pasienter.

Les også: – Positivt av befolkningen blir eldre

– Tror forebygging nytter

De kinesiske forskerne fant så frem til ni faktorer fra nivå 1, hvor det også fantes globale data om forekomst. Disse ni var fedme, røyking, forkalkning av halspulsåren, diabetes type 2, lavt utdanningsnivå, høye nivåer av homocystein, høyt blodtrykk og skrøpelighet.

Forskerne brukte så en matematisk formel til å anslå i hvor stor andel av tilfeller av Alzheimers sykdom disse ni faktorene medvirker.

Ifølge beregningen kan de ni mulige risikofaktorene bidra i to tredjedel av tilfeller av Alzheimers sykdom på verdensbasis.

Fordi dataene forskerne har analysert er fra såkalte observasjonsstudier, kan man bare peke på mulige sammenhenger og ikke trekke noen sikre konklusjoner om årsak og virkning.

Forskerne mener likevel resultatene antyder at forebyggende strategier, som blant annet tar for seg kosthold, bruk av legemidler, psykisk helse, annen sykdom og livsstil kan bidra til å redusere antall nye tilfeller av Alzheimers sykdom.

Professor Gilhus ved UiB understreker at man ikke må tro at hvis man tok vekk disse ni risikofaktorene, så ville to av tre som får Alzheimers sykdom ikke lenger få det.

– Det kan være riktig å si at disse risikofaktorene kan bidra hos to tredjedeler av dem som får sykdommen, men det kan være et veldig lite bidrag. Og mange faktorer kan spille inn, sier han og fortsetter:

– Det er mye som henger sammen med veldig mye. Det som virkelig er interessant, som denne studien ikke belyser, er om dette har betydning når det kommer til forebygging av demens. For å kunne si at de gjør det er det krav om at det skal være påvist en årsaksmessig sammenheng.

Viktig pekepinn for videre forskning

Professoren mener den ferske analysen kan peke på hvilke av de mulige faktorene man bør prioritere hvis man skal gjøre intervensjonsstudier, for å se om det å fjerne en mulig risikofaktor kan redusere forekomsten av Alzheimers sykdom.

Noen slike intervensjonsstudier er gjennomført allerede, uten at det har gitt positive resultater. Han viser til at for eksempel det å ta hormonet østrogen etter overgangsalderen var knyttet til redusert risiko for Alzheimer i den ferske analysen.

– Men intervensjonsstudier der dette ble testet, ga negativt resultat. Det var ingen forskjell i risiko mellom de som fikk østrogentilskudd og de som ikke fikk det.

– Det samme gjelder antioksidanter som de stadig finner assosiasjoner for. Det er gjort forsøkt med intervensjon som ikke kan bekrefte at antioksidanter reduserer risikoen. Man kan si at studiene har vært for dårlig, men det taler uansett mot at dette er sterke faktorer.

– Veldig mye er usikkert

ABC Nyheter har tidligere skrevet om flere eksperter som mener at livsstils- og kostholdsendringer, både kan forebygge Alzheimer og annen demens og bedre formen til dem som allerede har fått en slik diagnose.

Tre studier som nylig ble presentert nylig på en internasjonal konferanse, pekte på at fysisk aktivitet reduserer risikoen for å få Alzheimers eller andre former for demens, og i tillegg kan også være en effektiv måte å behandle sykdommene på.

– Vet man nok i dag til å si at ved å gjøre visse grep så kan man forebygge demens generelt eller Alzheimers spesielt?

– Jeg oppfatter at veldig mye av dette er usikkert. Jeg synes for det første må man påvise en sammenheng, for det andre må man kunne vise en biologisk plausibel forklaring på hvorfor det er en slik assosiasjon. For noen av disse faktorene er det vanskelig å finne en plausibel årsaksforklaring, svarer professor Gilhus.

Han mener det er grunn til å tro at det å behandle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom også kan ha en positiv effekt med tanke på demensrisiko.

Gilhus sier videre at det er opplagt at en person med demens vil komme bedre ut hvis vedkommende spiser sunt, har det hyggelig rundt seg og generelt er i god form.

– Nesten uansett hva som feiler en, er det et godt råd å være mer fysisk aktiv og ha et sunt kosthold. Men for å kunne gå derfra til å si at den fysiske aktiviteten skal virke på hjernecellen på en måte at de ikke dør, da mangler det en biologisk plausibel forklaring, sier han og fortsetter:

– Det er ikke farlig å si tren litt mer og spis litt sunnere, det er allment gode råd, men det er et godt stykke å gå før man kan si at dette forebygger Alzheimer.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus