Meny

– Vektnedgang og vektøkning gir økt risiko for brudd

– GIR FLERE BRUDD: Norge ligger på verdenstoppen i brudd hos voksne, ofte er benskjørhet en medvirkende faktor. Forskning viser at det å gå opp eller ned i vekt, kan øke risikoen for brudd. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men vektendring har forskjellig betydning etter hvor i kroppen bruddet skjer, ifølge ny forskning. – Jevn kroppsvekt gjennom livet er best for skjelettet, sier professor Haakon E. Meyer.

Amerikanske forskere står bak en ny studie som ser på hvordan endring i kroppsvekten påvirker risiko for brudd i ulike deler av kroppen, hos eldre kvinner. 

Forskerne har analysert data fra helseundersøkelser med over 120.000 friske kvinner, som har gått gjennom overgangsalderen.

Resultatene viser at endring i kroppsvekten, enten den går opp eller ned, kan knyttes til økt risiko for brudd sammenlignet med å ha en stabil kroppsvekt.

Hvordan kroppsvekten endrer seg, påvirker imidlertid risikoen for brudd forskjellig i ulike deler av kroppen, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Vektreduksjon knyttes til en økning av alvorlige typer brudd, i hofter og rygg, mens det å gå opp i vekt hovedsakelig knyttes til flere brudd i hånd, arm og skulder, ifølge studien.

Les også: Sjekk om du har tegn på benskjørhet

– Stabil kroppsvekt er best

Professor Haakon E. Meyer ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet synes studien er interessant.

– Det er en stor studie, og den har alle typer brudd i motsetning til en del andre studier som ser på enkeltyper av brudd, sier han til ABC Nyheter.

Han har selv forsket på sammenhengen mellom kroppsvekt og risiko for brudd hos voksne kvinner og menn, og sier at det å holde en jevn kroppsvekt gjennom livet er det beste for skjelettet.

– Ja, også med tanke på helse generelt sett er stabil kroppsvekt et godt poeng, sier Meyer.

– Flere brudd i hofter og rygg etter uønsket vektnedgang

Kvinnene i den ferske studien var mellom 50-79 år da studien startet og de ble fulgt i 11 år. I løpet av perioden hadde 66 prosent stabil vekt, mens 15 prosent hadde redusert kroppsvekten med mer enn 5 prosent og 19 prosent hadde gått opp mer enn 5 prosent.

Deltagerne rapporterte selv om de hadde hatt brudd og i tilfelle hvor bruddene hadde oppstått. Hoftebrudd var de eneste som ble bekreftet fra pasientjournaler. Deltagerne oppga også om vektreduksjonen var ønsket (slanking) eller utilsiktet.

Forskerne korrigerte for andre risikofaktorer, som BMI, alder, røyking, alkohol, tidligere brudd og medisinbruk.

Sammenlignet med å ha stabil kroppsvekt, knyttes uønsket vektnedgang særlig til økt risiko for brudd i hofter og ryggen.

Slanking knyttes til økt risiko for brudd i nedre del av kroppen (fot, kne, ankel og øverste del av beinet), men en redusert risiko for hoftebrudd.

Når det gjaldt vektøkning, så forskerne både større risiko for brudd i øvre del av kroppen (hånd, håndledd, albu, overarm og skulder) og brudd i nedre del av kroppen, men ingen økning i hofte- eller ryggbrudd.  

Les også: – Plavix kan gi økt risiko for benskjørhet

– Økt risiko på toppen av allerede høyere risiko

– Sammenhengen mellom vektendring og brudd som forskerne finner, er etter at de har justert for deltagernes vekt. Når det gjelder hoftebrudd, som på mange måter er den alvorligste bruddtypen, så har personer med lav vekt en betydelig høyere risiko i utgangspunktet. Den økte risikoen forskerne har kommet frem til, kommer altså på toppen av dette, forklarer Meyer.

Meyer mener forskjellene i risiko for ulike typer brudd i forbindelse med vektendring, er det mest interessante ved den nye studien:

– Forskerne har hatt mulighet til å studere hvordan vektendring til dels har forskjellig betydning alt etter hvor i kroppen bruddet sitter, sier professor Haakon E. Meyer til ABC Nyheter.

Meyer står selv bak flere studier på dette området. Med data fra en rekke norske befolkningsundersøkelser, har han og kolleger funnet en sammenheng mellom lav kroppsvekt, vekttap og økt risiko for brudd hos både kvinner og menn. I en studie publisert i fjor fant de også at bukfedme hang sammen med økt risiko for hoftebrudd hos kvinner og menn.

Les også: Advarer mot nye bivirkninger av benskjørhetmedisin

Norge på verdenstoppen

Uten at man vet hvorfor, ligger Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, på verdenstoppen i brudd hos voksne. Benskjørhet (osteoporose) er en medvirkende faktor i de fleste brudd hos eldre.

Etter hvert som man blir eldre, reduseres beinmassen. Beintettheten avtar jevnt fra 40-årsalderen, og avtar ekstra raskt de første årene etter overgangsalderen hos kvinner, når kroppen slutter å produsere kjønnshormonet østrogen.

Benskjørhet er en endring av beinstruktur med lavere innhold av kalsium enn normalt. Dette gjør beinstrukturen mer skjør, og dermed øker risikoen for brudd.

– Vet man hvorfor kroppsvekt påvirker risikoen for brudd og benskjørhet?

Vektbelastning stimulerer skjelettet til å bli sterkere. I tillegg kan fett og annet bløtvev virke polstrende, særlig er dette tilfelle rundt hoftene, men det er ikke aktuelt for brudd i underarm og fot siden det er lite bløtvev rundt knoklene her. Hos kvinner etter overgangsalder dannes det også litt ekstra kjønnshormon i fettvev, sier professor Meyer for å forklare hvorfor tynne kvinner og menn har større risiko for brudd.

– På den annen side vil en tung kropp ha mer energi i fallet når den faller. Å ha en tung kropp kan også påvirke falltendensen, legger han til.

Mer om benskjørhet og brudd

Årlig brekker cirka 9000 voksne nordmenn hoften og 15.000 håndleddet. Et stort antall får også sammenfallsbrudd i ryggvirvlene.

Kvinner og menn i Oslo er på verdenstoppen i brudd. Benskjørhet (osteoporose) er en medvirkende faktor ved de fleste brudd hos eldre.

Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.

Hoftebrudd er den mest alvorlige følgen av osteoporose.

På landsbasis har anslagsvis 240.000 nordmenn osteoporose.

Det er mer osteoporose og brudd i byer og tettbygde strøk enn på landsbygda.

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes:

  • Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn.
  • Høy alder. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Dette skyldes at både risikoen for osteoporose og riskoen for fall øker med alderen.
  • Tidligere brudd gir høy risiko for nye brudd.
  • Tidlig menopause; før 45 års alder.
  • Arvelighet; f. eks hoftebrudd hos mor.
  • Etnisk tilhørighet. Hvite europeiske og amerikanske kvinner (kaukasiske) har høyest bruddrisiko. Asiatiske og afro-amerikanske kvinner har lavest risiko.
  • Høyde. Høye kvinner har noe høyere risiko for brudd.
  • Sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom reduserer opptaket av næringsstoffer og øker risikoen for osteoporose.

Risikofaktorer som kan påvirkes:

  • Lav beintetthet. Risikoen for brudd øker jo lavere beintettheten er.
  • Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hoftebrudd hos både kvinner og menn.
  • Vekt: Lav vekt, vekttap og muligens vektsvingninger gir økt risiko for brudd. Overvekt synes å redusere risikoen noe (upubliserte data, NOREPOS).
  • Kortisonbehandling. Daglig tablettbehandling over lengre tid reduserer beintettheten og øker bruddrisikoen.
  • Økt risiko for fall. Alder, svak muskelstyrke, dårlig syn, dårlig balanse, dårlig bevegelighet, urininkontinens, beroligende medisiner, sovemedisin og faktorer som løse tepper og dårlig belysning påvirker risikoen for fall
  • Røyking reduserer beintettheten hos både kvinner og menn. Høyest risiko for hoftebrudd har tynne, røykende kvinner
  • Høyt alkoholforbruk øker risikoen for hoftebrudd hos begge kjønn.
  • Lite sol. Dette har trolig sammenheng med omsetningen av vitamin D.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Helse og livsstil
Populært