Matpakken trenger ikke se ut som kunst

- Vi lever i en tid med store krav og forventninger. Vi sammenligner oss med andre og prøver, bevisst eller ubevisst, å overgå hverandre. For mange ender det dessverre bare opp med en følelse av utilstrekkelighet, sier Camilla Andersen.

Hun er ernæringsfysiolog i SomeBody.

For mens noen elsker å fylle matboksen til barna med små agurkblomster, hjertebrødskiver og druer på små spidd, har andre mer enn nok med i det hele tatt å få laget en matpakke.

Men du trenger selvfølgelig ikke å ha dårlig samvittighet selv om lunsjen ikke ser ut som et kunstverk.

Fint å variere

- Når det kommer til barnas matpakke, er det viktigere at den inneholde skikkelig mat enn at brødskiven er stukket ut som en svane, legger hun til.

Hun bekrefter at det kanskje kan føre til litt fine vaner hvis barnet daglig får med seg et mini-koldtbord i matboksen.

- Men det å variere den tradisjonelle brødmaten med kjøttboller og salat, syns jeg er fint, sier hun.

Hun legger til at hun nylig har lansert et nytt begrep, som hun syns passer også i denne sammenheng.

- Godt nok er bra nok, sier Andersen.

Gjør matpakken fristende

Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen er enig.

- Man behøver ikke å lage noe prestasjonsjag av maten, men jeg er svært opptatt av at vi kan gjøre matpakken mer fristende og appetittvekkende. Den skal tross alt være en daglig følgesvenn i over 12 år for de fleste, sier hun.

Hun mener man bør følge tallerkenmodellen også når man pakker ned mat til barnehage, skole eller jobb.

- Frukt, grønt og salat bør få større fokus enn det gjør i dag, sier hun.

Husk å variere

Mathisen understreker også at matpakke kan være mye mer enn brød.

- Det kan være middagsrester, salatblandinger eller kornblandinger. Det er i grunnen bare kreativiteten som setter begrensningene, sier hun.

For at barna skal kunne glede seg over matpakken over tid, og holde seg tro til den, mener hun imidlertid at det er en god idé å variere innholdet fra dag til dag.

Til tider er det også greit å legge med en liten overraskelse, for eksempel i form av rosiner eller annen tørket frukt.

- La også gjerne barna hjelpe til med å lage matpakken sin, sier hun.

Mettende pålegg

Mathisen mener det er innholdet og ikke utseendet som avgjør hvor bra matpakken er for kroppen.

- Husk bare at hvis du sverger til den tradisjonelle matpakken, og velger å sende med barna brød, må dette brødet være grovt, sier hun.

Pålegget du velger, bør ifølge ernæringsfysiologen bestå av mettende og oppbyggende proteiner fra kjøtt, ost, fisk eller egg.

- Og ikke glem salat og frukt.

- Søte pålegg som syltetøy, Nugatti og brunost gir derimot i liten grad næring og blodsukkerregulerende og mettende effekt. Det bør derfor ikke være å finne i matpakken til daglig, sier hun.

Nok til å bli mett

Camilla Andersen har selv to barn på åtte og ni år, og hun lager matpakke til dem hver dag.

- Mine matpakkeregler er at det skal være nok mat til at barnet faktisk blir mett og får påfyll av nyttig drivstoff, og at det alltid er et innslag av frukt eller bær og grønnsaker. Omtrent en barneneve av hvert er bra nok, sier hun.

Innenfor disse reglene mener Andersen man kan boltre seg mye.

- Jeg har faktisk laget en liten matpakke-meny hjemme med en rekke forslag til hva vi kan ha i matpakken. Dette er ikke for å være jålete, men rett og slett for å kunne planlegge og ha det jeg trenger tilgjengelig, sier hun.

Smått og godt

Har du druer, jordbær, gulrot og små tomater tilgjengelig, er det nemlig bare å ta en neve av hver å legge i matpakken til barna.

- Gulrot deler jeg opp i små staver, mens de andre bare kan legges i en liten boks eller litt plast. Det krever ikke mye tid, men har mye å si for barnets måltidsopplevelse, smaksutvikling og matglede, mener hun.

Hun minner om det tross alt er vi foreldre som har ansvaret for at barna skal få et godt kosthold, og at de får i seg den næringen kroppen trenger til å gjennomføre aktiviteter i barnehagen eller på skolen.

Finn din greie

- Når det kommer til kunstverk i matpakken, syns jeg det er en morsom greie av og til, og de som prioriterer å gjøre det oftere må gjerne gjøre det så lenge innholdet i maten er fornuftig, sier Andersen.

Man trenger jo heller ikke å gjøre mer ut av det enn å stikke ut en bokstav av agurken eller lage drueøyne på brødskiven.

- Finn din greie og hva som passer for deg, og ikke tenk på hva andre gjør. Det viktigste er at du gir barnet ditt en god arbeidsdag med en bevisst matpakke, sier hun.

Les også:

Hvor jålete er matpakken din

Matpakka skaper forskjeller

Dette bør barnehagen servere barna

Camilla Andersens forslag til matpakkemeny

½ baguett med ost og skinke

- Jeg deler den på toppen og legger to rullede skiver skinke og to rullede skiver ost på. Husk også noen agurkskiver. Det ser innbydende ut uten å kreve mye jobb, sier hun.

Pizzasnurrer

- Dette baker vi sammen i helgen og fyller fryseren slik at det bare er å ta opp et par snurrer og tine dem litt i mikroen før de legges i matpakken, sier hun.

Fylte horn

- Disse baker vi også gjerne i helgen og fyller opp fryseren. Lag en grov deig og fyll med ost, sinke og gjerne pesto. Det er supert å ha tilgjengelig når matpakken skal lages på kort tid, sier hun.

Grove vafler

- Dette kan også stekes opp når du har tid og legges i fryseren. Da er det enkelt å ta opp en plate til hver matpakke i blant. Grove vafler er enkelt og stas, sier hun.

Fullkorn pitabrød med fyll

- Vi fyller pitabrødene med ost og skinke eller eggerøre og noe grønt. De tines raskt i brødristeren, sier hun.

En matpakke som er bra nok kan bestå av for eksempel:

• Grove brødvarer
• Frukt og bær
• Grønnsaker
• Egg - enten kokt, som eggerøre eller omelett
• Fiskepålegg som fiskekaker

Kilde: Ernæringsfysiolog Camilla Andersen

Camilla Andersens oppskrift på grove vafler (6 plater)

4 dl melk

2 egg

2 ss smeltet smør

1 1/2 dl siktet spelt

1 1/2 dl sammalt spelt

1 dl havregryn

Evt litt sukker eller annen søtning om du ønsker

Man kan blande de melsortene man ønsker, men ha minst halvparten med grovere meltyper for å kunne kalle det grove vafler.

- Disse vaflene er rett og slett sunnere enn mange brød, fordi det er både egg og melk som bidrar med masse næring. Brød lages gjerne på vann og uten egg, sier Andersen.

Denne saken er opprinnelig publisert på klikk.no