Meny

Slik er den ekte steinalderdietten

PUSLESPILL: I boka «Mat/viten – Tekster fra kunnskapens kjøkken» skriver professor i arkeologi, Håkon Glørstad, om steinalderens kosthold. Men innrømmer at det er et puslespill å finne ut hva slags mat de spiste. (Foto: Krister Sørbø / Scanpix)
PUSLESPILL: I boka «Mat/viten – Tekster fra kunnskapens kjøkken» skriver professor i arkeologi, Håkon Glørstad, om steinalderens kosthold. Men innrømmer at det er et puslespill å finne ut hva slags mat de spiste. (Foto: Krister Sørbø / Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den ekte steinalderdietten bød riktignok på lavt karbohydratinnhold. Men også på lite variasjon og uappetittlige kombinasjoner.
Steinalderen

Steinalderen er en betegnelse på en historisk epoke da menneskene hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med, i stedet for senere tiders metall. Steinalderen deles gjerne inn i tre perioder, som hadde ulik varighet i ulike deler av verden:

• Paleolitikum (i Norge ca. 2 millioner– 8000 f.Kr.)

• Mesolitikum (i Norge ca. 8000– 4000 f.Kr.)

• Neolitikum (i Norge ca. 4000– 1800 f.Kr.)

(Kilde: Wikipedia)

--- * ---

Oppskrift på steinaldermiddag: Elgsteik i kokegrop

Du trenger:

Et lite trillebårlass med runde steiner i størrelser mellom en knyttneve og en håndball. Granitt og harde vulkanske bergarter er å foretrekke. Unngå stein fra kalkholdig fjell.

Nok ved til to timers bålbrenning.

Lårstykke, bog e.l. fra elg.

Friske blader og urter. Bjørk eller lind er utmerket. Eventuelt kan bladene suppleres med never.

Meldestokk

Hasselnøtter

Villepler

Grav en grop stor nok til å romme steinene og kjøttet. Legg steinene i en haug, og plasser veden rundt. Tenn bålet, og la det brenne i minst to timer. Sørg for at alle steinene utsettes for intensiv og vedvarende varme. Mens bålet brenner, pakkes kjøttet inn i blader som beskyttelse mot jord og skitt, og som krydder. Et tynt lag never kan eventuelt omslutte pakken.

Når steinene er gjennomvarme, legges halvparten i gropen, dernest kjøttpakken, som igjen dekkes av et lag varm stein. Gropen dekkes med jord. Torvstykkene legges nederst, med vegetasjonen vendt ned. Gropen skal forsegles helt med jord. La kjøttet steke 1,5-2 timer.

Mens kjøttet stekes, knekkes nøttene. Meldestokken og eplene kan eventuelt trekkes i vann eller ristes lett over ilden. Nøttene blir også mer aromatiske av risting. Server nøttene, eplene og meldestokken som tilbehør til steiken.

(Kilde: Boka «Mat/viten – Tekster fra kunnskapens kjøkken»)

– Det som er kjent som «steinalderdietten» i dag, har lite med kostholdet i steinalderen å gjøre. Dagens steinalderdiett inneholder en rekke råvarer som steinaldermennesker i Norge aldri fikk smake, og gir et idyllisk bilde av hva folk faktisk spiste, forteller professor i arkeologi, Håkon Glørstad. Han har skrevet om steinalderens meny i den nye boka «Mat/viten – Tekster fra kunnskapens kjøkken», og beskriver inntak av alt fra dyreblod til fiskens skjell og gjeller.

– I Norden måtte man ta til takke med et ganske ensidig kosthold. Livets harde realiteter kunne fort by på torsk til både frokost, lunsj og middag flere måneder i strekk, påpeker han.

For selv om steinaldermenneskene ser ut til å ha satt mest pris på storvilt som elg, hjort og rein, var det sjømat som var hverdagskost.

– De fleste levde ved havet og av havet, i form av skjell, snegler, østers, fisk og sjøfugl. Kjøtt var en mer begrenset ressurs.

Kunnskapshull

Selv om det er liten tvil om at steinalderens kosthold var mer ensidig enn vårt, innrømmer Glørstad at det bildet arkeologene sitter igjen med av steinalderens meny, kan være for enkelt.

– Rester etter planter forsvinner jo fortere enn rester etter dyr. De arkeologiske funnene av plantekost fra steinalderen begrenser seg til hasselnøtter i form av store mengder skall, i tillegg har man funnet noen frø og enkelte typer gress. Men ser man på hva dagens jegere og sankere spiser, for eksempel i Afrika, har jo de et stort innslag av plantekost, påpeker han.

Sikkert er det i hvert fall at jo lenger nord en kommer, jo større andel av kostholdet har bestått av animalske råvarer.

– Det handler både om at et kjøligere klima gir økt kaloribehov, og at man her i nord hadde mindre tilgang på spiselige vekster enn lenger sør. Unntaket her er nøtter, som er svært kaloririkt, og som man også vet at folk spiste mye av. Man har funnet store dynger med rester av nøtteskall, forteller Glørstad.

Livet uten varmepumper og panelovner var imidlertid ikke fullt så hardt som man kanskje kan forestille seg – gjennomsnittstemperaturen var nemlig et par grader varmere enn i dag.

Les mer om steinalderen: 9-åring fant steinalderøks i Os

Les mer om slanking: Slankekurene har gjort oss fetere

Velkomponert meny

Hvordan steinaldermenneskene satte sammen måltidene sine, vet man også ganske lite om.

– I dag handler folks interesse for mat mye om hvordan maten tilberedes. I arkeologien har man vært mest opptatt av hva folk spiste, ikke hvordan. Det meste man har av funn, er dessuten avfall etter fortærte måltider. Men man har etter hvert fått metoder som kan gi noen hint om datidens kokekunst; blant annet kan man gjøre kjemiske analyser av fastbrente matrester i kar for å finne ut hva matrestene besto av, forklarer Glørstad.

Han har flere konkrete eksempler på hva folk spiste. I Danmark har man for eksempel funnet rester av en fiskesuppe bestående av småtorsk blandet med spiselig gress. I Sverige har man funnet skjeletter med fiskebein i bukregionen, noe som kan tyde på at fisken ble spist med bein. Man har også funnet en blanding av malte nøtter, egg og dyreblod.

– Blandingen med dyreblod og nøtter frister lite. Men jeg har ved flere anledninger vært med å tilberede kjøtt i kokegrop, og det kan anbefales! sier Glørstad.

Han forteller at maten i steinalderen også sannsynligvis hadde en mer symbolsk betydning, der noen typer mat ble verdsatt foran andre, og der det var strenge regler for hvordan den ettertraktede maten skulle fordeles.

SYMBOLSK: Ulike hjortedyr er populære helleristningsmotiv, og dyrene har sannsynligvis hatt en funksjon utover bare det å fylle magen. (Foto: Willy Haraldsen / Scanpix)SYMBOLSK: Ulike hjortedyr er populære helleristningsmotiv, og dyrene har sannsynligvis hatt en funksjon utover bare det å fylle magen. (Foto: Willy Haraldsen / Scanpix)

– Blant annet hadde kjøtt fra hjortedyr en spesiell plass, dyr som hjort og elg er med både i folks graver og som motiv i helleristninger. Måltidet ser dessuten ut til å ha vært et viktig samlingspunkt den gangen som nå.

Les mer om steinalderen: - Barn lagde hulemalerier for 13.000 år siden

Les mer om slanking: Rådene som holder deg slank

Moderne helsekost

Biolog Iver Mysterud er en av dem som har snakket varmt om steinalderkostholdet. Han understreker at når biologer snakker om steinalderkost, er det en løs betegnelse for det mennesker spiste før de begynte med jordbruk. I praksis alt som kan jaktes og sankes, men ikke for eksempel korn og melkeprodukter.

– Jeg mener at et vanlig norsk kosthold i dag er langt på siden av det vi er genetisk tilpasset for, sier Mysterud, som selv har levd på lavkarbokosthold de siste ti årene.

– Mange får helseproblemer av et kosthold med mye korn- og melkeprodukter, det kan være alt fra fedme og hjertesykdommer til kviser, sier Mysterud, som likevel ikke mener man skal gå tilbake til nordmenns faktiske kosthold for mange tusen år siden.

– Man trenger ikke holde seg til lokal mat, så lenge man kutter mengden karbohydrater. Vårt moderne kosthold har nok en stor fordel i at det er mulig med litt variasjon.

Les også: Ismannen lever

Les flere nyheter

Helse og livsstil
Populært