Hagestell:

5 grunnleggende beskjæringstips

Vårlig beskjæring av rosene gir en tettere busk med nye skudd fra bunnen.
Vårlig beskjæring av rosene gir en tettere busk med nye skudd fra bunnen. Foto: SkarpiHagen.no

Beskjæring er et stort tema uten en helt tydelig fasit. Det er selvsagt noen retningslinjer for å ivareta plantene, men det er også opp til hver enkelt å forme busker og trær etter eget hjerte og slik vi selv vil ha det. Her er noen av mine grunnleggende tips.

Beskjæring går rett og slett ut på å få det maksimale ut av blomstring og vekst. De aller fleste busker og trær i hagen har godt av en beskjæring i ny og ne. Om alt i hagen får vokse i fri dressur vil det raskt bli temmelig gjengrodd hvor de sterkeste og mest voksevillige artene tar over showet.

Blomsterknoppene på vårblomstrende busker, som Syrin, blir som regel dannet året før. En beskjæring umiddelbart etter blomnstring er derfor lurt. Foto: SkarpiHagen.no
Blomsterknoppene på vårblomstrende busker, som Syrin, blir som regel dannet året før. En beskjæring umiddelbart etter blomnstring er derfor lurt. Foto: SkarpiHagen.no

1. Vårblomstrende

Når det gjelder vårblomstrende busker og hekker vil jeg anbefale å beskjære umiddelbart etter blomstring. På den måten vil de som regel få tid til å sette nye anlegg til blomsterknopper i løpet av sommeren. Knoppene ligger klar og venter på en ny vår og sørger for en tidlig blomstring. Klipper vi dem på våren før knoppskyting vil vi også klippe bort blomsteranleggene som ble dannet i fjor. Eksempel på dette er Forsythia, Syrin, Spirea osv

Godt utstyr er nødvendig for beskjæringen. Her finner du beskjæringssaks eller en litt større hekksaks fra Gardena som kan egne seg.

Tuja er en av de mest populære vintergrønne hekkplantene, og er den velstelt kan den være riktig så fin. Foto: SkarpiHagen.no
Tuja er en av de mest populære vintergrønne hekkplantene, og er den velstelt kan den være riktig så fin. Foto: SkarpiHagen.no

2. Vintergrønt

Vintergrønne busker og hekker kan klippes nesten når som helst. Gjør vi det på senvinteren eller tidlig vår vil vi få en fin ny tilvekst og plantene ser fine ut mesteparten av sommeren. Mange hekkplanter kan med fordel klippes 2-3 ganger gjennom sommeren for å få den tette fine overflaten. Jeg anbefaler ikke å klippe seinere enn september. På den måten vil plantene rekke å lukke sårflater og beskytte seg før vinteren setter inn. Tuja er uten tvil en av de mest omdiskuterte hekkplantene, men blir den stelt, og får jevnlig klipp, kan den være en flott del av hagen.

Når vi skal klippe en hekk jevnt vil jeg anbefale å bruke en skikkelig motorisert hekksaks som denne lette batteridrevne fra Gardena , men er du ute etter litt mer av en treningsøkt kan denne saksen være super.

Roser kan beskjæres på ulike måter. Ønsker du å få en busk som er tettere fra bunnen er det nødvendig med kraftigere beskjæring for å stimulere til nye skudd fra de gamle grenene. Foto: SkarpiHagen.no
Roser kan beskjæres på ulike måter. Ønsker du å få en busk som er tettere fra bunnen er det nødvendig med kraftigere beskjæring for å stimulere til nye skudd fra de gamle grenene. Foto: SkarpiHagen.no

3. Roser

Det sies at rosene skal klippes når bjørka har museører. Det kan derfor variere litt fra år til år og ikke minst landsdel. Jeg klipper bort alle visne greiner tidlig på våren så fort snøen er gått. Dette er i tilfelle de har sykdommer som kan spre seg til resten av planta. Det samme gjelder gamle visne blader som bør fjernes så tidlig som mulig. Når rosene begynner å skyte ser vi fort hvor det er liv. Nå er det bare å bruke skjønn og klippe tilbake for å få tettere med skudd fra bunnen. Jeg tar ofte bort ½ - ⅔ av planta. Klatreroser skal IKKE klippes tilbake på samme måten. De vil vi at skal vokse oppover og som regel dekke en vegg med espalier eller lignende. Her er det bare å klippe for å justere og forme planten. Skulle rosen virke helt død kan det fortsatt være liv i rota og delene under bakken. Jeg pleier derfor å la en rose stå til midtsommer for å gi den en sjans. Hvis det skyter fra bunnen så sjekk at de nye skuddene kommer over podepunktet og ikke fra selve rota som vanligvis er en annen sort som ikke er så attraktiv.

Erfaringsmessig er det godt med et par gode hansker som disse fra Gardena når vi skal klippe roser, men en god rosesaks er helt nødvendig, og kan finnes her.

Klatreroser trenger kun beskjæring hvis vi skal fornye grener eller hvis de blir for store. Syke og visne grener skal selvsagt bort. Her er rosen Flammentanz i fri utfoldelse. Foto: SkarpiHagen.no
Klatreroser trenger kun beskjæring hvis vi skal fornye grener eller hvis de blir for store. Syke og visne grener skal selvsagt bort. Her er rosen Flammentanz i fri utfoldelse. Foto: SkarpiHagen.no

4. Større busker og trær

Når vi skal beskjære større busker og trær kan dette gjerne gjøres på senvinteren eller i juli-september. På sensommeren er den hovedsakelige veksten unnagjort og de fleste planter roer seg ned før de skal gå i vinterdvale. Klipper vi når de er i full vekst forstyrrer vi unødig. September er også siste frist for at sårflatene skal kunne få lukket seg ordentlig før vinteren. En åpen sårflate vil lettere bli angrepet av sopp og råte gjennom vinteren, og dermed skade treet.Når vi beskjærer grener på større busker og trær skal vi ikke skjære helt inntil hovedstammen. Snittet skal så tett på greinkragen som mulig, men ikke så tett at greinkragen skades. Dette er den ringen med bark som ligger rundt festet på grenen, og er en vekstsone. Når greinkragen er uskadd vil den med tiden lukke såret etter beskjæringen. Unngå samtidig vannrette snitt hvor det kan blir liggende vann oppå snittflaten.

For litt større grener er det lurt med en hagesag som denne fra Gardena , eller denne kraftigere grensaksa som tar unna en grentykkelse på over 4cm!

Epleblomster er en av de herlige tegnene på at forsommeren er godt i gang. Klipper vi slik at det er luft og lys til frukten blir de både større og søtere. Foto: SkarpiHagen.no
Epleblomster er en av de herlige tegnene på at forsommeren er godt i gang. Klipper vi slik at det er luft og lys til frukten blir de både større og søtere. Foto: SkarpiHagen.no

5. Epletrær

Disse frukttrærne beskjærer jeg ofte i to omganger. Det er viktig at det kommer luft og lys inn i krona, og at treet har en pen fasong som fungerer i hagen. Vinterbeskjæringen er som regel i januar-februar, og fra tidligere tider er det da vi skulle ta den ordentlige beskjæringen. Større justeringer tar jeg på denne tiden. En annen god periode er midtsommer. Under sommerklippen tar jeg alle “pisker” fra i fjor som går rett opp, og får åpnet krona. Fordelen med sommerbeskjæringen er at vi lettere kan se hva som skygger, og hva som må tas for å åpne opp for å gi lys og luft til frukten som har begynt å danne seg. Nå kan vi samtidig tynne bort endel kart hvis det er store mengder. Som regel er det mye mindre eksplosiv ny vekst ved å beskjære om sommeren. Da fokuserer treet på å bære frem frukt, og gjøre klart knopper til ny sesong.

Skal du gjøre større justeringer av tykke grener i krona trengs det kraftigere skyts som denne smarte lille batteridrevne stangsagen . For de mindre grenene og resten av beskjæringen holder dette smarte settet med saks og sag til å ha i beltet.

Naturen ganske tilgivende så om du skulle klippe for mye vil det som regel vokse ut igjen.

Om artikkelforfatteren

Espen driver nettstedet SkarpiHagen.no. Her deler han tips, råd erfaringer og inspirasjon om alt som spirer og gror i hus og hage, samt dekorering. Han er utdannet blomsterdekoratør med fagbrev og har hatt blomster og dyrking som hobby mesteparten av livet.

Artikkelen inneholder kommersielle lenker.

Redaksjonen i ABC Nyheter har ikke vært involvert i produksjonen av dette innholdet. Se våre retningslinjer for annonsørinnhold.