Er Rhododendron en trussel mot norsk natur?

Denne vakre planten kan bli en trussel mot norsk natur, om det blir varmere i været og frøene overlever og spirer. Foto: COLOURBOX
Denne vakre planten kan bli en trussel mot norsk natur, om det blir varmere i været og frøene overlever og spirer. Foto: COLOURBOX
Stemmer: Joachim Paul Töpper
Forsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA Bergen)
Stemmer: Rakel Blaalid
Forsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Vi vet lite om hvordan klimaendringene vil virke på innførte hageplanter. Men vi ser at noe er i ferd med å skje.

De pryder Vestlandets parker, arboreter og private hager, har sin egen landsdekkende forening og med Bergen også sin egen by: Rhododendronene.

Det finnes bare to norske arter av slekten med de vakre blomstene. De vokser i fjellheimen, er små og ville nok ikke tatt seg så veldig godt ut i hagen din.

Prydartene derimot, kommer fra Asia eller Nord-Amerika. De ble innført nettopp fordi de tar seg godt ut i hagen, med store, vakre blomster i forskjellige farger og vintergrønne blad.

Aktuelt: Studie viser at insektbestanden stuper

Kan konkurrere ut lokale planter

Noe som har vært veldig greit med disse innførte artene er at de ikke hadde evnen til å spre seg fra hagene til naturen. Fremmede arter kan nemlig utkonkurrere arter som hører naturlig hjemme her, og de kan bryte den økologiske balansen. Derfor er fremmede arter som sprer seg, en sterk trussel for norsk natur.

Hovedgrunnen for at Rhododendron-artene ikke har klart å spre seg enda, er det norske klimaet. Disse prydartene kommer fra verdensregioner lenger sør og er tilpasset varmere temperaturer.

Voksne individer er robuste nok til å klare seg i norsk klima. De overlever, blomstrer og lager millioner av levedyktige frø hvert år. For at frøene skal spire og frøplantene overleve, har det derimot rett og slett vært for kaldt. Men hva skjer hvis dette endrer seg i forbindelse med klimaendringene?

Skader dyr og bier i Storbritannia

En titt over havet bort til Skottland og England viser mulige konsekvenser av spredning av fremmede arter i naturen.

Der utkonkurrerer arten Rhododendron ponticum den britiske lyng- og skogsvegetasjonen, reduserer artsmangfoldet og sprer den sopplignende fremmedarten Phytophtora, en dødelig skogsykdom.

Dessuten er arten giftig. Dyr som beiter på den kan ta alvorlig skade. Dette gjelder også bier som spiser nektaren - mange dør. Selve honningen biene lager er til og med giftig for oss mennesker.

Britisk naturforvaltning kjemper en fortvilet kamp mot arten for å bli kvitt den, men planten er veldig motstandsdyktig. Kostnaden for å fjerne den anslås til over 30 000 kroner per hektar.

Aktuelt: Forskere slår alarm - frykter for bienes overlevelse

Her ser vi små rhododendron-planter i en skogslysning i Arboretet på Milde. Lysningen er over 100 meter unna arboretets egen rhododendronsamling, så de små plantene kan ikke være kloner, men må komme fra frø. (Foto: Rakel Blaalid)
Her ser vi små rhododendron-planter i en skogslysning i Arboretet på Milde. Lysningen er over 100 meter unna arboretets egen rhododendronsamling, så de små plantene kan ikke være kloner, men må komme fra frø. (Foto: Rakel Blaalid)

Nytt i Norge: spirene overlevde

R. ponticum blir heldigvis ikke solgt i Norge, men vi har altså over hundre andre innførte Rhododendron-arter. Noen av disse har begynt å etablere seg utenfor der de er blitt plantet. Både Svinviks Arboret på Møre og Arboretet på Milde i Bergen har de siste årene oppdaget små frøplanter av denne slekten i parkområder nær samlingene.

Plantene i arboretene har altså klart å lage spiredyktige frø. Noen av disse frøene har spirt ute i naturen og spirene har overlevd – og det er noe vi ikke har sett før i norsk natur!

Det vi ikke vet enda er hvilke arter det er som har spirt og om noen av disse artene kan bli et problem.

Derfor er det viktig at forskningen, forvaltningen og hagebedriftene tar ansvar her og få dette utredet, slik at vi kan føre en faktabasert debatt om eventuelle tiltak for å forhindre situasjoner som i Storbritannia.

Når vi ser hvor vanskelig og dyrt det er å bekjempe en art som allerede har spredt seg, så er det åpenbart at føre-var-prinsippet kan lønne seg stort her.

Kommentaren er først publisert på Forskning.no

Annonse
Populært