Meny

Vern om hjemmet

VERNEVERDIG: Bor du i et verneverdig hus og vil gjøre endringer, er det lurt å kontakte fylkeskommune eller byantikvar før du bruker penger på planleggingen. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
VERNEVERDIG: Bor du i et verneverdig hus og vil gjøre endringer, er det lurt å kontakte fylkeskommune eller byantikvar før du bruker penger på planleggingen. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bor du i et verneverdig eller fredet hus, eller har du tenkt å kjøpe et? Før du legger store planer, er det flere ting du bør sette deg inn i.
Bygningsvern

* De to hovedtypene bygningsvern i Norge er fredning etter kulturminneloven, som er den sterkeste formen for vern, og regulering til bevaring etter plan- og bygningsloven.

* I tillegg kommer listeføring. Flere av de største byene i Norge har byantikvar, og noen av dem fører lister over verneverdige bygg. I Oslo kalles denne listen «gul liste».

* Det er ca. 6500 fredede bygninger i Norge. Halvparten er i privat eie.

* Når et hus blir fredet, skal du få beskjed om nøyaktig hva på huset som er fredet, og hvorfor det er det.

* Bygninger vernes eller fredes for å ta vare på vårt felles fysiske arkiv. Gamle hus forteller om menneskene som bodde der, byggetradisjoner, håndverkstradisjoner, stil- og arkitekturhistorie. Områder som tas vare på, skal være til glede for alle.

* Eiere av en verneverdig eller fredet bygning kan søke om fylkeskommunen eller sametinget om støtte. Tilskuddsordningen er i hovedsak forbeholdt fredede bygninger. Eiere kan også søke støtte hos Norsk Kulturminnefond.

* Eiere av middelalderbygninger eldre enn fra 1537 kan søke Riksantikvaren om tilskudd.

* En fredning er en prosess med høring, der alle som berøres kan uttale seg i prosessen.

I et hvitt trehus fra starten av 1900-tallet har Sissa Lindqvist og Terje Høgenhaug funnet sitt drømmehjem. Fasaden er akkurat som da Sissa overtok i 1980, malingen har nøyaktig samme farge, og uthusene står der de alltid har stått.

Dette huset på Kampen i Oslo er en av Norges mange verneverdige boliger. Dermed har ikke eierne uten videre lov til å endre på så mye.

– Man skal kanskje være litt stolt over at man har holdt huset i stand, og at det er blitt verneverdig mens jeg har eid det, smiler Lindqvist.

– Jeg har ikke tenkt å gjøre så mye innvendig fremover, men Terje ville gjerne hatt veranda, legger hun til.

Men når du bor i et verneverdig hus, er det ikke sikkert du får bygge verandaen du ønsker deg. Hvem som skal vurdere det, og hvor strengt det skal vurderes, avhenger av hvilken grad av vern huset har.

Siden Lindqvist og Høgenhaugs hjem står på Byantikvarens liste over verneverdige hus, også kalt gul liste, skal Byantikvaren uttale seg før de får starte byggingen. Høgenhaug er allerede sikker på verandasvaret.

– Da må vi først søke plan- og bygningsavdelingen i kommunen. Så spør de Byantikvaren om råd, og så får vi et nei, sier Høgenhaug.

Les også: Disse to porselens-tallerknene skal ikke vaskes på samme måte

To hovedtyper vern

Det finnes to hovedtyper vern for bygninger i Norge: 1) Fredning etter kulturminneloven og 2) «regulering til hensynssone bevaring» etter plan- og bygningsloven.

Når du søker plan- og bygningsetaten i din kommune om å gjøre større endringer på huset, innhenter de ofte råd fra fylkeskommunen, som er Riksantikvarens forlengede arm.

Flere av de største byene i Norge har også byantikvar, og noen av dem fører lister over verneverdige bygg, som Byantikvaren i Oslos gule liste. Om det er byantikvar der du bor, innhentes rådene herfra istedenfor fra fylkeskommunen.

Les også: Billig maling like bra som dyr

Første skritt

Tove Solbakken, informasjonsansvarlig antikvar hos Byantikvaren i Oslo, ser ofte at folk som bor i verneverdige bygninger, setter i gang en stor prosess, lager planer og leier arkitekt, før de har kontaktet Byantikvaren. Det kan føre til at man bruker både tid og penger forgjeves.

– Mange kontakter oss veldig sent, og har allerede brukt mye penger på at en arkitekt har tegnet planer som ikke kan godkjennes. Det er trist for alle, så hvis du bor i et verneverdig hus er det lurt å snakke med Byantikvaren først. Ta med et bilde og hør hva vi tenker. Da sparer du tid og penger, sier Solbakken.

Dersom huset ditt ligger i et område som er regulert til bevaring, er det selve miljøet på stedet som er viktig, og det er ikke så stort fokus på hvert enkelt hus eller bygningsdel.

– Her er det reguleringsbestemmelser for hvert enkelt sted som sier hva du kan gjøre og ikke, forklarer Hanna Geiran, seksjonssjef for bygningsvern og kulturmiljøfredninger hos Riksantikvaren.

Hele kulturmiljøer kan bli fredet, som Sogndalstrand i Rogaland, Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag og Birkelunden i Oslo.

Les også: Ikke pakk dynen inn i plast

Må søke dispensasjon

Fredning er den strengeste graden av vern. Om du bor i et fredet hus, må du søke om dispensasjon til alt som ikke er vanlig vedlikehold.

Riksantikvaren kan både frede hele huset innvendig og utvendig, bare fasaden, eller kun enkelte rom. Men Geiran sier at fredning ofte ikke er så strengt som folk tror.

– Når man freder, tror mange det er som om man setter på en glassklokke, og så blir bygget et museum hvor man ikke kan gjøre endringer. Det er ikke riktig, sier Geiran, og forklarer at de er opptatt av å legge til rette for at folk skal kunne bo i fredede hus.

Når et hus er bebodd, passes det på og vedlikeholdes. Derfor sendte Riksantikvaren nylig ut et rundskriv hvor det blant annet står at man skal legge til rette for moderne kjøkken og bad.

– Gode kjøkken og bad er viktig for folk. Men hvis rommene er fredet må man uansett søke om dette, sier Geiran.

Les også: Ny terrasse på en - to - tre

Helt i ekstase

Hos Sissa Lindqvist og Terje Høgenhaug har solen krøpet inn i den gamle hagen. Også hagen er vurdert som verneverdig av Byantikvaren, og snart kan både den og husfasaden bli fredet.

– Nå er det en fredningssak på gang. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om akkurat det, men jeg tenker vel at det får være ok, sier Lindqvist, før hun viser fram den gamle utedoen i mur, som ble omgjort til redskapsbod før den ble vernet.

– Denne skal helt sikkert fredes. Hun som kom fra Byantikvaren ble helt i ekstase da hun så den, smiler Lindqvist, og åpner den gamle boddøren.

– Men denne døra ser jo ikke ut, så den må vi bare bytte. Og så maler vi den nye hvit. Så lenge det ser likt ut, tror jeg det skal gå bra, sier hun.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus