Engelsk hage

– Hagen skal være giftfri, uformell og frodig

VELKOMMEN: Ved inngangspartiet står to gamle pelargonier i full blomst. De stammer fra en nå nedlagt landhandel i Totenvika. Hun som drev landhandelen for over 40 år siden het Otilie. Derfor går de nå under navnet Otilie. © FOTO: Helge Eek
VELKOMMEN: Ved inngangspartiet står to gamle pelargonier i full blomst. De stammer fra en nå nedlagt landhandel i Totenvika. Hun som drev landhandelen for over 40 år siden het Otilie. Derfor går de nå under navnet Otilie. © FOTO: Helge Eek

Helen Fredholm brenner for å gjøre cottage garden-stilen kjent i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen ganger er det deilig å drømme seg bort med bilder av fantastiske drømmehager.

Hvem ønsker vel ikke en vakker oase full av prangende roser?

For Helen Fredholm var det inspirasjonsturer til England som la grunnlaget for hennes stil. Nå kommer folk i alle aldre for å besøke hennes flotte engelske hage.

Giftfritt, uformelt og frodig er stikkord. Magasinet Lev Landlig tok turen.

ENTUSTIAST: Helen Fredholm (50) brenner for å gjøre cottage garden-stilen kjent i Norge. © FOTO: Helge Eek
ENTUSTIAST: Helen Fredholm (50) brenner for å gjøre cottage garden-stilen kjent i Norge. © FOTO: Helge Eek

BOR: Totenvika, Østre Toten

YRKE: Verktøykonstruktør

BRENNER FOR: Å gjøre Cottage Gardenstilen kjent i Norge

ÅPENT: Fredholm besøkshage er åpen fra St.Hans og ut august.

KJØP PLANTER: Første helga i september selger Helen overskuddsplanter på Sveinhaug hagehistorisk marked i Moelv.

LES MER: fredholm.no

Allerede fra Helen Fredholm var fem-seks år, har hun elsket å plukke blomster.

- Jeg husker jeg hadde full oversikt over hvor jeg skulle lete for å de finne ulike slagene med markblomster. Det har nok ligget i meg hele tida, ler hageentusiasten.

Engelsk hage

Fredholm er født og oppvokst på Fredholm, i et sveitserhus fra 1900, som hun selv overtok for 25 år siden. Her lusker kattungen Solan lekende rundt i den bugnende hagen i ulike grønntoner. Hageinteressen har fulgt husmannsplassen i generasjoner.

- På kammerset til bestemor sådde vi balsaminer hvert år. Bestemor var noen ganger litt utålmodig med å få dem ut om våren, så det hendte de ble satt ut litt for tidlig, minnes Fredholm.

Hagegrunnlaget var godt, og bygningsingeniøren Helen Fredholm har tatt vare på det gamle, samtidig som hun har tatt den mye lenger enn sine forgjengere.

- For meg har det vært viktig å ta vare på plantene som alltid har vært her, som er villige, rimelige planter som folk hadde mulighet til å skaffe seg. Det gjelder den store rotekte syrinen, moskuskattost, fagerfredløs, gullris og den lys rosa spinosissima rosen med alle tornene i tillegg til solbær, bringebær, rips og rabarbra, forteller hun.

Kjøkkenhagen har også vært på samme sted i alle år.

Fant inspirasjon i England

I dag har Fredholm mye å ordne i stand i hagen som åpner igjen for besøk i morgen.

- Sønnen min klippet gresset for meg. Og nå har jeg nettopp fylt opp fire trillebårer med marikåper som hadde spredd seg overalt.

Eiendommen og huset har vært i familiens eie siden 1923. På 1930-tallet ble en glassveranda i sveitserstil bygd på mot sør.

Artikkelen fortsetter under bildet.