Ber folk droppe plantevernmidler i hagen
Mattilsynet ber hageeiere tenke seg om før de bruker kjemiske plantevernmidler til å bekjempe ugress. Årsaken er den uheldige effekten midlene kan ha på mennesker og miljø.
Det er strenge krav til plantevernmidler som skal godkjennes i Norge og Mattilsynet har ansvar for dette. I en pressemelding oppfordrer tilsynet hageeiere om å bruke andre metoder enn sprøyting med plantevernmidler, hvis de ønsker å kvitte seg med løvetann og lus i hagen.
Ifølge Matportalen.no , der offentlige myndigheter har samlet informasjon om mat, kan plantevernmidler ha uheldig effekt på mennesker og miljø dersom de forekommer i for store mengder. Mattilsynet skriver at midlene kan bli værende i jord og grunnvann i lang tid etter at det har blitt brukt. I en studie fra EUs mattilsyn ble det tidligere i år bekreftet at nikotinlignende plantevernmidler truer en rekke biearter.
Les også: Kjemikaliegigant: – Høy risiko for matmangel uten plantevernmidler
Andre muligheter
Ifølge Mattilsynet finnes det imidlertid andre tiltak som kan iverksettes for å sikre seg mot plantesykdommer, skadedyr og ugress i hagen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå sine nettsider lister de opp noen tips:
- Å bruke plantesorter som er så motstandsdyktige som mulig mot sykdommer og insekter som kan gjøre skade.
- Trimme frukttrærne og holde dem åpne og luftige, slik at frukten blir mindre utsatt for soppsykdommer.
- Dekke til grønnsaksbedet med fiberduk for å hindre angrep av skadeinsekter, som gulrotflue.
- Dekke til jord for å hindre at det vokser mye ugress. Det kan også stimulere nyttedyr som marihøner og løpebiller.
- Bruke matvarer og andre vanlige stoffer istedenfor plantevernmidler, som for eksempel kull, solsikkeolje og øl.
Viktig å huske på
Kun et fåtall av plantevernmidlene som er godkjente er tillatt til bruk i private hager. Mattilsynet opplyser at folk som skal bruke plantevernmidler i hagene må rette seg etter regler og advarsler som står skrevet på midlene.
Noen plantevernmidler krever for eksempel bruk av hansker, at man vasker hendene etter bruk eller at barn og kjæledyr ikke går i området det har blitt sprøytet før en viss tid har gått.
Det er også bestemmelser for hvor stor avstand det skal være fra stedet man bruker plantevernmidler og til innsjøer, bekker, grøfter som fører med seg vann og hagedammer. Kravet er vanligvis tre meter, hvis ikke annet står presisert på etiketten på plantevernmiddelet.
Les også: Byrådet vil betale 60.000 for denne hagen. Eieren krever 70 millioner.