Meny

Flere bekymret for framtidens helsevesen

Eldrebølge og flere som trenger helsehjelp er noen av faktorene som gjør folk bekymret for framtidens helsevesen. Plassmangel på norske sykehus, her fra Akershus universitetssykehus, har lenge ført til plassering av pasienter i korridoren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
36 prosent av befolkningen nevner helsevesenet som en av våre største utfordringer framover. For to år siden var det 26 prosent som sa det samme. 

Generelt er folk fornøyd med dagens helsevesen, men bekymringen for framtidens helsetilbud øker. Det viser tall fra Kantar TNS Helsepolitiske barometer, en undersøkelse som skal kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

På spørsmål om hvilke utfordringer som er Norges tre største, nevnes innvandring og integrering av 40 prosent, mens helse seiler opp fra tredje- til andreplass, nevnt av 36 prosent, som er ti prosentpoeng flere enn for to år siden. Klimautfordringene følger like bak, trukket fram av 33 prosent av de over 2.000 spurte i undersøkelsen.

Mens partienes velgere i ulik grad bekymrer seg for tema som klima, arbeidsledighet, utdanning og kriminalitet, er helse den eneste utfordringen som havner på topp tre-lista til alle velgergrupper. Også sosioøkonomisk og aldersmessig er folk generelt like bekymret.

Dette tror folk om helsevesenet

* Folk flest mener oppgavene i helsevesenet er en av Norges største utfordringer, innvandring og integrering havner så vidt høyere på lista.

* Andelen som peker ut helse og omsorg som hovedutfordring øker markant, mens andelen som trekker fram innvandring og integrering er kraftig redusert siden 2016.

* Samtlige politiske velgergrupper ser oppgavene i helsevesenet som en av våre tre største utfordringer.

* 58 prosent av befolkningen mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.

* 34 prosent har tro på at kvaliteten i de offentlige helsetjenestene vil styrkes i årene framover, mens 30 prosent tror kvaliteten vil bli dårligere.

* 44 prosent av befolkningen er villige til å betale høyere egenandel for å være få lettere og raskere tilgang til helsetjenester, mens 37 prosent ikke vil betale mer.

* Høyre-velgere er mest betalingsvillige, SV-velgere minst, med henholdsvis 63 og 24 prosent som kan tenke seg å betale seg til raskere behandling.

(Kilde: Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018)

– Også de aller yngste begynner å se alvoret i situasjonen. Blant voksne under 30 år rykker utfordringer innen helse og omsorg opp fra femte- til tredjeplass på bekymringslista. Vi blir flere, oljeinntektene avtar, vi lever lenger, pensjon- og helseutgiftene øker, og det blir færre yrkesaktive som skal finansiere velferdsgodene, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar TNS til NTB.

Økte forskjeller

Langt de fleste – åtte av ti – syns det er negativt hvis personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får i helsevesenet. Over halvparten mener Norge nå har et slikt todelt helsevesen. Blant dem som mener det, sier 70 prosent at forskjellen mellom folk øker når det gjelder behandlingstilbudet.

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen sier de er bekymret for at lommeboka i større grad enn før gjør seg gjeldende også for sykdommer som kreft.

– Bærebjelken i vårt helsevesen er et likeverdig tilbud til alle. Å få behandling for alvorlige og dødelige sykdommer er jo selve kjernen i hva det offentlige helsevesenet skal håndtere, sier Ryel.

Unge voksne og regjeringspartiene Frp og Høyres velgere er for øvrig de som i minst grad føler at forskjellene øker.

Privatisering

Undersøkelsen viser at 44 prosent er villige til å bla opp mer penger for å få behandlingen de trenger raskere, noe Ryel tror kan bli realiteten om vi ikke bruker nok ressurser til å ruste opp og organisere det offentlige helsevesenet.

– Private helseforetak vil øke kapasiteten og behandle raskere og bedre. Dermed vil de som har råd bruke et privat tilbud, sier hun.

Troen på en bedring i det offentlige framover er ikke spesielt sterk. Kun en tredel av befolkningen ser for seg at kvaliteten i de offentlige helsetjenestene vil styrkes i årene framover, og nesten like mange mener kvaliteten vil være dårligere 20 år fram i tid sammenlignet med dagens standard.

Valgkvaler

Undersøkelsen viser at det er sprik i hvorvidt folk mener partienes helsepolitikk har mye å si. Fem av ti mener det har betydning for norsk helsepolitikk hvem som sitter i regjering, mens fire av ti tror regjeringens partitilhørighet har liten betydning.

Det er en tendens til at eldre, som har opplevd flere regjeringer, i større grad enn de under 30 år føler at partiprogrammet har mindre betydning for utført helsepolitikk.

For mange av velgerne er helsespørsmål likevel sentralt når de går til urnene. Før fjorårets stortingsvalg svarte 57 prosent at helsepolitikk ville være bestemmende for hvilket parti de ville støtte. Etter valget svarte imidlertid bare 48 prosent at helsepolitikken ble avgjørende da de plukket ut stemmeseddel.

Helse og livsstil
Populært