Denne sykdommen opptrer hyppigere hos menn enn kvinner

Lymfom er en samlebetegnelse på kreftsykdom som utvikles fra lymfesystemet. Først og fremst fra lymfocyttene, som er en type hvite blodceller.

Lymfom kalles også lymfekreft, og lymphoma på engelsk.

Hva skjer i kroppen ved lymfom?

Lymfesystemet er en del av vårt immunforsvar, og hjelper til med å bekjempe infeksjoner og andre sykdommer. Lymfesystemet bidrar også til å transportere vevsvæske i kroppen. Lymfevev finnes i lymfeknutene, samt i milten, beinmargen og enkelte andre organer. Lymfe er en klar væske som inneholder lymfocytter, avfallsprodukter og overflødig væske fra vev i kroppen. Lymfen transporteres i lymfeårene. Lymfevevet består av B-celler og T-celler, som har ulike oppgaver i immunforsvaret.

Ved lymfekreft endrer normale lymfeceller seg til kreftceller, og det finnes over 30 typer lymfom.

Les også: Kreft i magesekken

Hodgkins lymfom og non-hodgkins lymfom

Lymfeknuter finnes over store deler av kroppen. Lymfom kan utvikles i en hvilken som helst lymfeknute i kroppen. Foto: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB scanpix

Det er vanlig å dele disse sykdommene inn i to undergrupper, Hodgkins Lymfom og non-Hodgkins lymfom. Sistnevnte er den vanligste.
Symptomene på Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom kan være vanskelig å skille fra hverandre, og krever at cellene undersøkes under mikroskop.

• Hodgkins lymfom utgår fra B-cellene, og kjennetegnes ved en spesiell avvikende celletype som kalles «Reed Sternberg celler».
• Non-Hodgkins lymfom kan oppstå fra både B- og T-celler. Hodgkins lymfom oppstår oftere i den øvre delen av kroppen, men begge typer kan forekomme hvor som helst.

Utbredelse

Ifølge kreftregisteret utgjorde lymfom, og den beslektede sykdomsgruppen lymfoide leukemier, fem prosent av alle krefttilfellene i Norge i 2015. Mens lymfom utgår fra lymfesystemet, er leukemi kreft i blodceller i benmargen. Her har vi fokusert på lymfomer. Det registreres cirka 130 nye tilfeller av Hodgkins lymfom hvert år, og cirka 1000 nye tilfeller av non-Hodgkins lymfom. Sykdommen er noe hyppigere hos menn enn kvinner.

Ifølge store medisinske leksikon er forekomsten økende i Norge. Delvis skyldes dette at man har bedre metoder til å påvise disse krefttypene, men det ser også ut til å være en faktisk økning av tilfeller hos voksne. Hodgkins lymfom og enkelte typer non – Hodgkins lymfom forekommer hos barn og unge. Imidlertid øker risikoen betraktelig etter 40- 50 års alder.

Hos cirka 95 prosent av de som får lymfom vet man ikke årsaken. Imidlertid vet vi at ved nedsatt immunforsvar, som for eksempel ved HIV-infeksjon , er risikoen økt. Personer som får medikamenter som svekker immunforsvaret, for eksempel etter en organtransplantasjon , har også økt risiko. Enkelte virus- og bakterieinfeksjoner, og noen autoimmune sykdomer er assosiert med økt forekomst av lymfom. Selv om noen virus gir økt risiko, betyr ikke dette av lymfom er en smittsom sykdom. Noen typer lymfom har en arvelig komponent.

(Saken fortsetter under)

Hovne lymfekjertler, hoste, vekttap og nattesvette kan være symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk oversettelse v. Lommelegen

Symptomer på lymfom

Hovedsymptomene ved lymfekreft er hovne lymfeknuter. Dette arter seg ofte som en smertefri hevelse på halsen, i armhuler eller lyske, men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter i kroppen. Symptomene vil derfor avhenge av lokalisasjonen, og hvor utbredt sykdommen har blitt. Mer generelle symptomer er sykdomsfølelse, feber , nattesvette og vekttap. Forstørret lever og milt kan forekomme.

Disse symptomene er uspesifikke, og selv om du har et eller flere av dem, betyr ikke det at du har kreft. For eksempel er hovne lymfeknuter på halsen et vanlig tegn ved luftveisinfeksjon, for eksempel ved halsbetennelse. Andre krefttyper kan spre seg til lymfesystemet, og dermed gi lignende symptomer.

Tilleggsymptomer på lymfom kan være krafttap, hudkløe, hoste og vansker med å puste. Økt blødningstendens og hyppige infeksjoner ses også.

Les også: Strupekreft

(Saken fortsetter under)

En 70 år gammel mann med non-Hodgkins lymfom. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library

Differensialdiagnoser

Symptomene ved lymfom kan ligne på andre sykdommer:

• Spredning fra andre typer kreft. (metastase)
• Andre typer svulster (germinalcellesvulster)
• Thymom, en sjelden type kreft som har dannet i thymus, et organ som ligger i brystet bak brystbenet.
• Adenom, godartet svulst.
• Infeksjoner med forstørrede lymfeknuter. For eksempel kyssesyken (mononukleose) og halsbetennelse.
• Sarkoidose
• Hals cyster på siden av halsen

(Saken fortsetter under)

Lymfekreft deles inn i fire stadier, som hver er avgjørende for behandlingsvalget Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk oversettelse v. Lommelegen

Fire stadium av lymfom

• Stadium 1: I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område.
• Stadium 2: I det andre stadiet er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
• Stadium 3: Flere lymfeknuteregioner på begge sider av mellomgulvet er syke
• Stadium 4: Sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen i tillegg til at den finnes i en lymfeknuteregion.

Les også: Lungekreft

Diagnose

Kreftforeningen råder oss til å oppsøke lege dersom symptomene varer i mer enn tre uker. Legen din vil da vurdere behovet for videre undersøkelser. Både blodprøver, vevsprøve (biopsi), undersøkelse av benmargen og ulike røntgenundersøkelser (som CT, MR, PET scan og ultralyd) brukes for å diagnostisere lymfom.

Behandling

Hva slags behandling man får avhenger av type lymfom, pasientens alder og generelle helsetilstand. Behandling vil også avhenge av hvor utbredt sykdommen er. Generelt behandles lymfom med cellegift og stråling, og behandlingen foregår på sykehus.
Ved noen typer lymfom brukes monoklonale antistoffer. Dette er en type medikament som hjelper immunforsvaret å bekjempe kreften. I noen tilfeller benyttes stamcellebehandling, hvor man bruker pasientens egne benmargsceller.

Prognose

Prognosene er gode for Hodgkins lymfom, hvor nærmere 90 prosent av pasienten blir friske. Prognosene for non-Hodgkins varierer veldig ut fra hva slags undergruppe av sykdommen man har fått.

Kilder: Kreftforeningen.no , Felleskatalogen.no , Medscape , Medscape (2) , Mayo Clinic, Store medisinske leksikon

Les også:

Diagnoser ved celleprøver og vevsprøver fra livmorhalsen

Konisering

Celleforandringer i livmorhalsen

Behandling av føflekkreft

Stadig flere kvinner får tarmkreft

Kreft i tykktarm og endetarm

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no