Tusen menn klarte ikke rikke Lucia

13. desember feirer vi Lucia-dagen. Levningene av Santa Lucia ligger nå i en glass-sarkofag i et kapell tilknyttet kirken Santi Geremia e Lucia i Venezia. På 1950-tallet fikk hun en sølvmaske over ansiktet.
13. desember feirer vi Lucia-dagen. Levningene av Santa Lucia ligger nå i en glass-sarkofag i et kapell tilknyttet kirken Santi Geremia e Lucia i Venezia. På 1950-tallet fikk hun en sølvmaske over ansiktet. Foto: Audun Dybdahl
Artikkelen fortsetter under annonsen

Legendene om den helgenerklærte Lucia er mange. For eksempel at hennes forlovede ikke likte at hun ga penger til de fattige, og sørget for at hun ble dømt til å være på bordell. Men slik gikk det ikke …

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sin berømte legendesamling Legenda aurea skriver Jacobinus de Voragine at Lucia kommer av lux, lys på latin. Når vi 13. desember feirer Lucia-dagen med prosesjoner av unge jenter ikledd hvite gevanter med lyskrans på hodet, blir også forbindelsen mellom Lucia og lyset fokusert.

«Lussi Langnatt» skremmende

Dette er imidlertid en forholdsvis ung skikk hos oss. Vi skal ikke gå langt tilbake i tiden for å finne at «lussi langnatt» ble omtalt som en skremmende tid da alskens onde makter var på ferde. Bakgrunnen for det var at Lucia-dagen falt sammen med vintersolverv.

I vårt land var den julianske kalender i bruk til 1700. Da det julianske året var litt for langt i forhold til det astronomiske, hadde solsnu flyttet seg flere døgn på reformasjonstiden.

Illfoto: Claudia Gründer/Wikipedia
Illfoto: Claudia Gründer/Wikipedia

Lucia led antagelig martyrdøden

Helgenen Lucia omtales relativt tidlig i skriftlige kilder. I 1894 ble det funnet en inskripsjon fra ca. 400 som fortalte at en ung kvinne hadde dødd på Sancta Lucias dag. Minneplaten dukket opp i en katakombe i hennes fødeby Syrakus på Sicilia. Lucia omtales også tidlig i kanoniske skrifter og liturgiske bøker. Mye taler for at Lucia led martyrdøden omkring 300 i forbindelse med forfølgelsene under keiser Diokletian.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder de faktiske forhold omkring Lucias liv og død, er det lite å holde seg til. Legendene knyttet til Lucia har mye til felles med de klassiske jomfrulegendene fra denne tiden. Med tiden oppstod det også nye legender om hennes liv og virke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis vi holder oss til Legenda aurea, ble Lucia født inn i en velstående familie. Faren døde da hun var ung og moren var sykelig. Lucia og hennes mor oppsøkte derfor graven til en annen kjent siciliansk helgen, nemlig Agathe. I en drøm kom Agathe til Lucia og spurte om hvorfor hun ba om hennes forbønn, da Lucia selv kunne helbrede.

Les også: Fant skålvekt fra vikingtiden

Lucia ville ofre seg selv

Etter dette ba Lucia sin mor om at hun måtte slippe å gifte seg med hedningen hun var forlovet med. De to begynte så å realisere familiens eiendeler og ga pengene til de fattige. Da forloveden så medgiften forsvinne, anga han Lucia til dommeren Paschasius. Han befalte Lucia å ofre til de romerske guder. Lucia sa at det behaget Gud at man hjalp fattige i nød, men da hun nå var ubemidlet, var hun rede til å ofre seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I diskusjonen som fulgte sa Lucia bl.a. at alle som levde rent og kyskt var et tempel for den hellige ånd.

Les også: Drikkehornet – det sterkeste julesymbolet

Plasserte Lucia i et bordell

Dommeren fant at han ville gjøre slutt på denne renheten ved å plassere Lucia i et bordell. Det viste seg da at det var umulig å flytte på henne. Tusen menn og mange okser klarte ikke å rikke den standhaftige jomfruen.

Da ble det samlet sammen ved til et bål omkring henne. Det ble satt fyr på bek og kokende olje ble helt over henne. Når heller ikke ilden kunne ta knekken på henne, støtte til slutt en bøddel et sverd gjennom Lucias hals. Lucia rakk likevel å skrifte for en prest før hun utåndet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Skolebarna gråt da Lucia-feiring ble avlyst

Lucia tok ut sine øyne

Senere legender fokuserer på Lucias øyne. Ifølge en versjon ble de stukket ut før hun ble drept, men kom på plass igjen før hun ble begravd. En annen versjon forteller at en hedensk ungdom var svært betatt av hennes vakre øyne. Lucia tok da øynene ut og sendte dem til beileren for å slippe unna hans tilnærmelser. Dette resulterte i at hedningen ble kristnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lucia fikk igjen enda vakrere øyne enn de hun hadde hatt. Det er malt mange bilder av Lucia med øynene på et fat.

Denne fremstillingen av helgenen Lucia befinner seg i kirken som huser hennes relikvier. I hendene holder hun et fat med sine øyne og en palmegren. Foto: Audun Dybdahl
Denne fremstillingen av helgenen Lucia befinner seg i kirken som huser hennes relikvier. I hendene holder hun et fat med sine øyne og en palmegren. Foto: Audun Dybdahl

Ulike fortellinger om hennes jordiske levninger

I Syrakus ble det bygd et kapell over Lucias grav som på 1100-tallet ble utvidet til en mektig basilika. Det verserer ulike fortellinger om skjebnen til hennes jordiske levninger. En versjon går ut på at Lucia lå uforstyrret i fire hundre år på Sicilia før hertugen av Spoleto erobret øya og overførte relikviene til Corfinium på fastlandet. Deretter ble legemet brakt til klosteret St. Vincent i Metz i Frankrike av selveste keiser Otto I.

En annen versjon går ut på at Lucia ble skjult i en katakombe da muslimene erobret Syrakus på 800-tallet. Da en bysantinsk hær i sin tur erobret Syrakus i 1040, fant generalen at relikviene av Lucia kunne være en passende gave til keiserinne Theodora.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konstantinopel ble så erobret under det såkalte fjerde korstog i 1204. Store mengder av relikvier ble sendt vestover. Dogen av Venezia sikret seg levningene av Lucia. Etter hvert fikk Lucia sin egen kirke i Venezia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Se opp for det årlige stjerneregnet på Lucia-kvelden

Ligger nå i sarkofag

I 1860 ble det besluttet at denne kirken skulle rives for å gi plass til en jernbanestasjon. Lucia ble deretter plassert i et kapell (bygd av materialer fra hennes egen kirke) som ble reist i tilknytning til Geremia-kirken like ved. Her ligger hun nå i en sarkofag med glassvegger, hevet over alteret.

Det var i 1955 at patriarken, den senere pave Johannes XXIII, bestemte at relikviene skulle vises på en mer verdig måte. Hennes ansikt ble dekket med en maske av sølv. Hun er kledt i en lilla og gyllen drakt. Hennes høyre hånd og morkne føtter er fortsatt synlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På veggen i kirken henger et relieff som forestiller Lucia med en palmegren og øynene på et fat. Palmegrenen symboliserer at Lucia hadde vunnet over det onde.

Flere mener de har relikvier av Lucia

Som så ofte ellers når det gjelder helgener, er det flere steder som påberoper seg å ha relikvier av Lucia. Katedralen i Bourges i Frankrike skal således ha Lucias hodeskalle. Venetianerne skal ha sendt relikvier av Lucias ribben og venstre arm til Syrakus. Det kom også relikvier til Norden. I Domkirken i Lund i Sverige var det to relikvier og Vår Frue kirke i København hadde også en relikvie.

Det ser ikke ut til at Lucia stod så sterkt i den norske helgenkulten, men Lucias dag er avmerket på nesten alle primstaver. Det er imidlertid vanskelig å se noe entydig mønster i symbolbruken. Den moderne Lucia-feiringen hos oss er nok påvirket av den sterke svenske tradisjonen. Svenskene sender sågar en ung kvinne til Syrakus på Lucia-dagen for å delta i feiringen der.

Audun Dybdahl er professor emeritus ved Insititutt for historiske studier.

Saken er først publisert på Gemini.no