– Tror flere villdyr vil trekke inn i byene våre i fremtiden

Yusef er en av få mennesker i Harar, Etiopia som har et nært forhold til de ville hyenene som besøker byen hver natt. Han pleier kalle dem til huset sitt der han mater dem for hånd, eller i dette tilfelle med egen munn. Foto: BBC Earth

Det urbane miljøet er klodens nyeste og raskest voksende habitat. «Planet Earth II»-produsent Fredi Devas glemmer aldri møtet med Afrikas nest største rovdyr mens han sto i en mørk bakgate.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Byene våre kan virke som et ugunstig sted for dyr å slå seg ned og trives. Det menneskeskapte miljøet er mye mer opplyst, bråkete og stressende enn noe sted i den naturlige verden. Men for artene som er villige til å satse, kan belønningen bli meget god.

– Jordens befolkningsvekst viser ingen tegn til å skulle minke, og ettersom stadig flere av oss forlater distriktene til fordel for byene, eksploderer byene i størrelse og omfang, forteller Fredi Devas til ABC Nyheter.

Devas er produsent på episoden «Cities» som førstkommende søndag avslutter naturdokumentarserien «Planet Earth II».

– I dag er det ingen andre habitater på kloden vår som øker ikke mye som det urbane miljøet, og i løpet av det neste tiåret er det spådd en økning med hele tretti prosent. Jeg tror vi i fremtiden vil se flere dyrearter som trekker inn til byjungelen, og jeg håper vi velger å bygge byer som skaper et hjem for både oss og naturen.

Tok ni måneder å få tillatelse

New York har den høyeste tettheten av vandrefalk-reder i verden, der rovfuglene benytter millionbyens skyskrapere som klippekanter. Byduene utgjør en god matkilde for falkene året rundt, men det var ikke enkelt å filme duejakten blant betongbygninger og høyhus.

– Å filme i byen er mye vanskeligere enn noe annet sted, forteller produsent Fredi Devas. Foto: BBC Earth
– Å filme i byen er mye vanskeligere enn noe annet sted, forteller produsent Fredi Devas. Foto: BBC Earth

– Det å filme løver i Afrika er ingen tidkrevende prosess i seg selv, du må bare kontakte de aktuelle nasjonalparkene og skaffe nødvendige tillatelser. Men for å filme falkene måtte vi opp i mange ulike skyskrapere, og det tok det oss ni måneder bare å få tillatelse til å filme fra toppen av høyhusene og fra et helikopter i hjertet av New York, minnes Devas.

Innsatsen svarte seg, og for første gang kunne de filme en sekvens som viser en suksessfull jakt.

– Det var også første gang noen fikk filmet verdens raskeste fugl idet den stuper ned fra luften med en fart på over 300 kilometer i timen, forteller Devas stolt.

Les også: Fant livsfarlig komodovaran på badet

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Duer bor i New York året rundt og er en god matkilde for vandrefalken, noe som betyr at den ikke behøver å migrere.

Byen der hyener patruljerer gatene

En sekvens Fredi Devas husker spesielt godt, var da de reiste til Harar i Etiopia. Her har to hyeneklaner vandrer rundt i gatene hver kveld de siste 400 årene. Klanene gjør opp mellom seg utenfor bygrensen for å finne ut hvem som dominerer i byen, der de får tilgang til matrester og bein som ligger igjen i gatene etter byens slaktere.

– Det er utrolig å tenke på hvor forskjellig disse dyrene oppfører seg innenfor og utenfor bygrensen. Jeg husker jeg sto i en mørk bakgate da to hyener kom mot meg med rolige skritt. De gikk rett forbi, den ene streifet til og med beinet mitt med kroppen sin, forteller han til ABC nyheter.

Flekkhyenen er Afrikas nest største rovpattedyr etter løven, og det er blitt meldt at de har angrepet landsbyer og drept barn. Men i Harar lever de ville rovdyrene i harmoni med menneskene.

– Dyrene rydder opp i gatene, og for innbyggerne har de en åndelig mening i den forstand at de tror dyrene fortærer onde ånder hver gang de «ler». Vi ble overrasket over å se små katter jage bort hyenene, og en familie mater de ville rovdyrene fra hånden.

Les også: Her kan du oppleve stjernene i «Planet Earth II»

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Slik kan det gå når en hyenevalp av typen stripehyene finner BBCs skjulte kameralinse.

Overlevde ved å flytte til byen

I den første runden med «Planet Earth» i 2006, var vi mennesker knapt til stede. Denne gang er siste episode viet i sin helhet til byer, der vi kommer tett på dyrene sliter i møte med den urbane jungelen og de som trives.

– Hvilke tanker gjør du deg når du ser dyr forlate naturen og tilpasse seg et liv inne i byene, side om side med oss mennesker?

– Ta for eksempel vandrefalken. Arten var på vei til å dø ut på 1970- og 1980-tallet som følge av miljøgifter i jord- og skogbruk. I dag er den største bestanden å finne i New York, og andre storbyer melder om samme oppsving. Ved å flytte inn til byene, har vandrefalken overlevd, forteller Devar. Han fortsetter:

– Jeg skiller ikke mellom naturlig og unaturlig. Derfor ser jeg heller ikke på det som noe trist at stadig flere dyr trekker inn til storbyjungelen.

– Mennesker har påvirket både landskapet og kloden med jordbruket, men ingen sier noe på det. Vi gjør det samme med byer, og jeg etterlyser mer aktivt arbeid for å invitere naturen inn og tilrettelegge.

Les også: Slangemareritt på stranden

Viktig å opprettholde kontakten psykisk og fysisk

Den erfarne naturfotografen mener vi mennesker må være klar over hva vi kan gjøre for flora og fauna når vi bygger byene våre. Devas argumenterer for at vi mennesker må legge til rette slik at vi kan skape et hjem for både oss selv, dyr og planter.

– Singapore er et strålende eksempel på hva vi kan oppnå om byene våre har et tydelig grønt fokus. Byen renset for eksempel opp i den dårlige vannkvaliteten, og som følge av dette har oterbestanden blomstret for fult i bykjernen. Det samme har vi sett i Themsen i London, der livet nå vender tilbake etter oppryddingen.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Et symbol på Singapores grønne fokus er de kunstige «supertrærne» i landets hovedstad. Og disse 50 meter høye metallkonstruksjonene lever.

Devas trekker frem to grunner til hvorfor vi skal tenke grønt når bygninger reises og byer utformes.

– For det første inviterer grønne byer livet tilbake. Se bare på Bosco Verticale-tårnene i Milano. De grønne terrassene inneholder nærmere 800 trær og tusenvis av vekster, hvilket tilsvarer 20.000 kvadratmeter med skog. Bygningene er til uvurderlig hjelp for fugler og insekter.

– For det andre lever mer enn halvparten av oss i urbane miljøer, der vi mister kontakten med den ekte verden. Det er viktig å opprettholde den kontakten både mentalt og fysisk. Byer kan være stressende, men en tur i en grønn park har beroligende effekt. Det er også påvist at sykehuspasienter med utsikt mot trær og natur, blir fortere friske enn de som ser rett mot grå betong.

Les også: Indias mest folkerike by hjemsøkes av «levende spøkelser»

VIDEO: Se leoparden jakte på grisunger i stummende mørke, rett utenfor Mumbais bymurer.

Begravelsesfølge for døde aper

I arbeidet med «Byer»-episoden, så Fredi Devas at India var det landet der innbyggerne i størst grad nærer dype bånd til dyrelivet. Et godt eksempel er langurene i den blå byen Jodhpur, der apene blir sett på som religiøse guder.

Disse langurapene streifer fritt omkring i den blå byen Jodhpur i India. Dyrene behandles som religiøse guddommer og byen er i dag deres hjem og lekeplass. Foto: BBC Earth
Disse langurapene streifer fritt omkring i den blå byen Jodhpur i India. Dyrene behandles som religiøse guddommer og byen er i dag deres hjem og lekeplass. Foto: BBC Earth

– Dersom innbyggerne finner en død langur på en tirsdag, som er en spesiell helligdag i uken, samles det raskt inn kollekt til begravelsen. Den døde apen blir vasket, lagt på båre og fraktet gjennom gatene. To timer etter den ble funnet død, setter begravelsesfølget båren på elven og setter den i brann mens den glir ut på vannet.

Devas legger ikke skjul på at han ble overrasket over noen av de utrolige historiene de filmet, der mennesker og dyr jobber lever side om side og hvor godt dyrene klarer seg i det urbane bymiljøet.

Det var utrolig givende å kunne observere dyr som lever rundt oss i det daglige og jeg håper virkelig at det smitter over på seerne.

Dyrelivet finnes rett utenfor inngangsdøren din og vi kan alle gjøre en aktiv innsats for å ønske naturen velkommen slik at byene også kan bli livskraftige hjem for dyre- og plantearter, avslutter Devas.

VIDEO: Sir David Attenborough får siste ord i saken, som i dette klippet har en klar oppfordring til oss alle om å ta vårt ansvar som miljøarkitekter på alvor og skape en klode som er hjem for både oss og for naturens planter og dyr.

Siste episode av «Planet Earth II» vises søndag kl. 21.00 på BBC Earth.

Les også:

Her tar grizzlybjørnen en «Jungelboken»-manøver

Filmet dødskamp mellom flaggermus og skorpion for første gang

Tett på naturens egen «klatremus»

«Planet Earth II» gir økt salg av villmarksreiser

Personvernpolicy