De ble udødeliggjort gjennom dødsmasker

Se video:

Rett etter at siste pust ble trukket, fikk de et lag med gips eller voks over ansiktet for å bevare ansiktsutrykket. Slik vet vi hvordan Napoleon, Beethoven og Newton virkelig så ut - i en tid der fotografier ikke fantes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Napoleon Bonaparte (1769 - 1821). Den kjente franske keiseren ble ved slutten av den franske revolusjon Frankrikes mektigste politiker. Han er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoleon Bonaparte (1769 - 1821). Den kjente franske keiseren ble ved slutten av den franske revolusjon Frankrikes mektigste politiker. Han er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

På Princeton universitetet i New Jersey, USA, kan du se inn i ansiktet på Napoleon Bonaparte. Den gamle, franske keiseren har noe rolig og ærverdig over seg. Øyne og munn er fredfullt lukket. Ansiktsformen er markert, med høye kinnbein og en spiss nese. Huden virker glattbarbert, uten noen annen antydning til hår enn et par svake øyenbryn. Hadde det ikke vært for bronsefargen, kunne man nesten trodd at han bare lå og hvilte.

Men nei. Dette er et avtrykk av den 52 år gamle ekskeiserens ansikt, tatt like etter hans død i 1821. Ettersom det ikke eksisterer noen fotografier av Napoleon, er denne dødsmasken det nærmeste man kommer en virkelig gjengivelse av den franske keiseren.

Les også: Mødre som ser ut som en stol

Før fotografienes tid var det vanlig å lage gipsavstøpninger av prominente mennesker som gikk bort. Disse dødsmaskene gir oss i dag et inntrykk av hvordan Napoleon, Beethoven, Newton, Martin Luther, George Washington og andre historiske personer virkelig så ut.

Lang tradisjon

Tradisjonen med dødsmasker var mest utbredt i middelalderen. Men allerede de gamle egypterne fremstilte dødsmasker et par tusen år før vår tidsregning. Tradisjonen fantes også hos etruskerne og romerne, som brukte dødsmasker som modeller for portretter, som spilte en viktig rolle i dyrkelsen av forfedrene.

Under den franske revolusjon var det ikke uvanlig at de avkappede hodene til aristokrater og kongelige endte opp i fanget til en portrettør som deretter lagde avtrykk av den avdødes ansikt. En av de mest kjente portrettørene med denne morbide oppgaven var Marie Grosholtz. Da det franske kongehuset ble styrtet, ble hun ifølge egne beretninger tvunget til å lage maske av flere av sine tidligere bekjente. Blant de giljotinerte hodene hun arbeidet med var dronning Marie Antoinette, Ludvig XVI og Robespierre. Etter hvert gjorde Marie Grosholtz portrettering av ansikter til et levebrød. I dag er hun berømt under navnet Madame Tussauds.

Les også: Fotograferte han ånder?

Hensikten med dødsmasker har som regel vært todelt: For det første var dødsmasken et svært konkret og personlig minne. Og for det andre kunne en slik dødsmaske bli brukt til identifisering eller til å lage fremtidige portretter av den avdøde. Du kan faktisk ofte se på et maleri om kunstneren har tatt utgangspunkt i en dødsmaske, ettersom ansiktet da har karakteristiske fordreininger som en følge av gipsen eller voksens vekt.

Laurence Hutton

På 1860-tallet begynte den amerikanske forfatteren og vitenskapsmannen Laurence Hutton (1843-1904) å fatte interesse for avtrykkene av kjente menneskers ansikter. Om maskene ble laget før eller etter personens død, lot ikke til å være så viktig for Hutton. Det viktigste for ham var å bevare avtrykkene for ettertiden. Over hundre slike masker klarte Hutton å samle inn i løpet av sin levetid. Samlingen hans regnes for å være verdens fineste i sitt slag.

Les også: Dette skjer med kroppen etter døden

Samlingen er i dag overtatt av Princeton universitetet i New Jersey og rommer blant annet avtrykk av ansiktene til Benjamin Franklin, Sveriges Karl XII, Oliver Cromwell, Frederik den store, Goethe, William Shakespeare, George Washington, Jonathan Swift, Abraham Lincoln, Ludvig van Beethoven, Isaac Newton og Napoleon Bonaparte.

Forskjellige uttrykk

Dødsmaskene gir et svært forskjelligartet inntrykk. For eksempel er det noe bemerkelsesverdig fredfullt over uttrykket til den franske revolusjonære Maximilien Robespierre. Til tross for at han endte sitt liv brutalt i giljotinen, 36 år gammel, ser man tydelig konturene av et smil over munnen hans. Den store dikteren Goethe og Oliver Cromwell virker derimot helt uttrykksløse.

Les også: Se hva som kan lages av gresskar

Du kan se et utdrag av dødsmaskene i bildegalleriet øverst.

Hutton-samlingen med livs- og dødsmasker ligger også tilgjengelig på nettet.

Disse maskene er det nærmeste vi noen gang vil komme en virkelig avbildning av menneskene som på ulike vis satte sine avtrykk på vår historie.

Personvernpolicy