– Hvert sekund teller ved hjerneslag - ring 113

– Om noen plutselig får problemer med å prate tydelig, smile eller løfte hendene over hodet, må du ringe 113 så fort som mulig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om hjerneslag:

· I Norge får rundt 12.000 mennesker hjerneslag hvert år. Sykdommen er den tredje hyppigste dødsårsaken i landet, og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming og langvarig institusjonsomsorg.

·Hjerneslag oppstår plutselig på grunn av blodpropp eller blødning i hjernen.

·Hjerneslag kan ramme både ung og gammel. Risikoen øker betydelig med alderen, og gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn, og 78 år for kvinner. Tre av fire som får hjerneslag er over 70 år.

· Problemer med å prate tydelig, smile eller løfte armene over hodet er vanlige symptomer.

· Prognosen bedres når hjerneslagpasientene kommer tidlig til behandling, og kan behandles med blodproppoppløsende middel eller mekanisk fjerning av proppen. To millioner hjerneceller dør hvert minutt de første timene etter at et hjerneslag inntreffer.

Kilde: Helsenorge.no

Informasjonskampanje om hjerneslag:

Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2016 10 millioner kroner til en nasjonal informasjonskampanje om hjerneslag. Denne kampanjen lanseres denne uken i forbindelse med Verdens slagdag 29. oktober.

Hjerneslag oppstår plutselig og hvor som helst, og hvert år rammes rundt 12.000 i Norge. Slag er den tredje vanligste dødsårsaken, og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming.

– Alle kan havne i en situasjon hvor det er avgjørende å kjenne igjen symptomene på hjerneslag. Om noen plutselig får problemer med å prate tydelig, smile eller løfte hendene over hodet, må du ringe 113 så fort som mulig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Helsedirektoratet lanserer fredag en nasjonal informasjonskampanje der målet er at folk skal lære seg å kjenne igjen symptomene og forstå viktigheten av å kontakte helsevesenet med en gang man mistenker hjerneslag.

Når den slagrammede kommer raskt til vurdering og behandling er mulighetene større for å unngå varige skader. Ofte er det pasienten selv eller pårørende som er det forsinkende leddet, ved at de ikke gjenkjenner symptomer eller venter for lenge med å ringe 113.

– Hvert sekund teller ved hjerneslag. Ikke vær redd for å ringe 113 om du er i tvil – det er deres jobb å vurdere slike henvendelser. Ring heller 113 en gang for mye enn for lite, sier Guldvog.

Overlege ved Oslo universitetssykehus og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, er glad for at informasjonskampanjen nå blåses i gang.

– Fortsatt kommer halvparten for sent til behandling, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: – Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

– Kvier seg for å ringe 113 - vil ikke være til bry

I en befolkningsundersøkelse utført av Opinion for LHL Hjerneslag i fjor var det 20 prosent som ikke klarte å peke på et eneste symptom på slag.

I samme undersøkelse hadde ti prosent av de spurte ingen formening om hva de skulle gjøre ved mistanke om hjerneslag, og bare 40 prosent svarte det eneste riktige: å ringe 113.

– Ikke bare skal kampanjen gjøre befolkningen kjent med symptomer på hjerneslag og at de umiddelbart må ringe 113 om disse oppstår, men den skal også gjøre de som allerede vet at de skal ringe 113, trygge på faktisk å gjøre det, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag til ABC Nyheter.

Foto: Anders Bergersen
Foto: Anders Bergersen

Han forteller at han har reist landet rundt og møtt mange som vet at de skal ringe 113, men som likevel sier at de vil kvie seg for å gjøre det, fordi de vil være usikre på om de tolker symptomene riktig.

– Spesielt eldre sier at de ikke kan bry andre om de ikke er trygge på at de har en god grunn. Disse må bevisstgjøres på at symptomer på hjerneslag er en slik god grunn, sier Skar og fortsetter:

– Risikoen for å gjøre en feilvurdering selv ved å undervurdere hjerneslagsymptomer er stor, mens risikoen ved å slå feilalarm er null. Mulige symptomer på hjerneslag skal betraktes som mulig slag inntil det motsatte er bevist.

Les også: – Svensk nei til screening må ikke bli sovepute for Helsedirektoratet

– Krever at flere kontakter helsevesenet raskere

Overlege Anne Hege Aamodt forklarer at det med den utviklingen man har hatt i akuttbehandlingen av hjerneslag ikke lenger bare er nødvendig å identifisere slagsymptomene raskt.

Overlege og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: OUS
Overlege og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: OUS

– I tillegg må også alvorlighetsgraden av hjerneslag vurderes så raskt så mulig, slik at man raskest mulig får avklart om det er aktuelt med intervensjonsbehandling med blodproppfisking, sier Aamodt og fortsetter:

– Det at vi bor i et så langstrakt land gjør det ikke mindre krevende å få til et godt helsetilbud på dette området.

I dag er det over 50 sykehus som driver med hjerneslag, men bare 5 sykehus har dette nye tilbudet, forklarer overlegen.

– Dermed må logistikken bli bedre for at folk skal komme raskere til rett sted. Det jobber man med å forbedre, men det krever også at flere kontakter helsevesenet raskere, for at flere skal få tilbudet.

Hun forklarer at det i dag bare er 1,8 prosent av slagpasientene som får fisket ut blodpropper på denne måten i Norge. Til sammenligning har man i Danmark kommet opp i 6 prosent, mens det i Bern i Sveits er 18 prosent av slagpasientene som får denne kateterbaserte behandlingen.

Anslag går på at minst 10 prosent bør få behandlingen i Norge. Aamodt mener andelen kan bli enda høyere hvis flere kommer raskere inn til behandling.

– Rundt Oslo burde vi i hvert fall kunnet ligget høyere, men også her er det for sent når de kommer til behandling. Det er slik at hvis skaden allerede er etablert, kan det være farlig å gi den behandlingen. For hvis man åpner opp når hjernevevet er skadd vil det kunne gi en alvorlig hjerneblødning, sier overlegen.

Les også: – De store forskjellene i slagbehandling i Norge må jevnes ut

– Holder ikke med én kampanje

Flere studier, både fra inn- og utland har vist at informasjonskampanjer virker, forklarer Tommy Skar i LHL Hjerneslag.

– Dobbelt så mange ringte 113 og ble sendt til akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus med symptomer på hjerneslag i månedene etter en opplysningskampanje om slag i Helse Vest i 2014, sier han.

Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening er veldig fornøyd med at regjeringen bevilget ti millioner kroner til å øke folks kunnskap om hjerneslag, men hun minner om at effekten av slike kampanjer er kortvarig.

– Effekten er god når kampanjen holder på og i et halvt års tid etterpå, men den taper seg fort etter det, sier hun.

– Mange ville kanskje tenkt at det hadde vært fornuftig å bruke syv millioner i år og sette av tre millioner til neste år, men i og med at pengene er bevilget i år kan man ikke overføre til neste år. Derfor vil vi jobbe for at det kommer nye kampanjer for å vedlikeholde kunnskapen, fortsetter overlegen.

Hun får støtte fra Tommy Skar:

– Vi er fornøyd med at det ble bevilget ti millioner kroner til en informasjonskampanje i høst, men skal vi oppnå ønskede resultater, trenger vi jevnlige kampanjer og informasjonsarbeid mellom kampanjen, sier generalsekretæren i LHL Hjerneslag til ABC Nyheter.

Les også:

– Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

Personvernpolicy