Vakker, men svartelistet

Vakre blomster gjør at mange gjerne vil beholde planten hvis den dukker opp i nærmiljøet. Men det lønner seg å ta det onde ved rota med en gang. Foto: Thomas Bresson
Vakre blomster gjør at mange gjerne vil beholde planten hvis den dukker opp i nærmiljøet. Men det lønner seg å ta det onde ved rota med en gang. Foto: Thomas Bresson

Hvis du har denne vakre blomstrende planten i hagen din bør du røske den opp før frøbelgene eksploderer og sprer tusenvis av frø. Den sprer seg nemlig som pesten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjempespringfrø vokser svært raskt – opptil 4 centimeter per dag – og blir mellom 1.5 og 3 meter høy. Den har besnærende vakre blomster i lilla, rosa eller hvitt, og det er lett å bli begeistret for denne prydplanten. Inntil den opptrer som den pestplanten den er definert som.

En god nyhet er at frøene ikke overlever mer enn et års tid i jorda før de blir spiringsudyktige. Husk likevel en eneste plante kan gi tusenvis av småplanter hvis den får sjansen til å modne frøbelgene. Foto: Kamal Prasad Achary/NTNU
En god nyhet er at frøene ikke overlever mer enn et års tid i jorda før de blir spiringsudyktige. Husk likevel en eneste plante kan gi tusenvis av småplanter hvis den får sjansen til å modne frøbelgene. Foto: Kamal Prasad Achary/NTNU

Når blomstene er blitt til modne frøbelger, eksploderer de plutselig og sprer tusenvis av frø i en radius på 6-7 meter. Da dannes det fort en koloni av rasktvoksende planter som ofte utkonkurrerer andre arter. Det har gitt den en høy plassering på svartelista over uønskede planter.

Svært tilpasningsdyktige

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er dessuten ekstremt dyktige til å tilpasse seg omgivelsene. Det er dette biologen Kamal Prasad Acharya ved NTNU forsker på: Hvordan planten tilpasser seg og hvordan den sprer seg.

Via et forskernettverk av biologer har han samlet frø fra seks ulike bestander i Europa. Fra Frankrike, Belgia, Tyskland, Sverige (Lund og Stockholm) og Norge (Trøndelag).

Les mer om hvordan forskerne finner ut om en fremmed art er farlig eller ikke.

Bestandene fra de ulike geografiske områdene er temmelig forskjellige, blant annet når det gjelder høyde og hvor lang tid de bruker på å starte blomstringen samt produsere modne frø. Kamal Prasad Acharya har dyrket fram kjempespringfrøplanter fra de ulike populasjonene for å studere ulikhetene.

– De vokser forskjellig, og det viser seg at de tilpasser seg miljøet svært raskt, sier han.

Les også: Dette bør du vite før du lager hage

Rask reproduksjon i nord

– Jeg har dyrket fram to generasjoner av disse plantene i kontrollerte omgivelser i universitets forsøksdrivhus. Jeg observerte tydelige forskjeller mellom de ulike populasjonene, noe som man vanligvis ikke kan forvente hvis plantene i utgangspunktet ikke har noen genetisk tilpassede forskjeller, sier Kamal Prasad Acharya og eksemplifiserer:

Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye. Foto: Per Harald Olsen/NTNU
Dyrkingen skjer i NTNUs drivhus for forsøksplanter hvor Kamal Prasad Acharya og biologistudenten Rozália Kapás kan kontrollere at plantene ikke havner på ville veier. Kjempespringfrø vokser raskt og kan bli inntil 3 meter høye. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Jo lengre nord populasjonene kom fra, jo raskere vokste de i starten og jo raskere startet de blomstringen. Men blomstringsperioden var kortere enn hos populasjonene fra sør.

– Plantene fra nord har en kortere vekstsesong og må fullføre sin livssyklus raskere. Dette indikerer at arten har tilpasset seg ulike klimatiske og geografiske forhold raskt, i og med at den ikke eksistert i de ulike områdene så lenge, forteller han.

Les også: Drømmer du om egen kjøkkenhage?

Lang vandring

Som flere av våre invaderende planter ble kjempespringfrø opprinnelig innført som prydplante, på lik linje med løvetann og lupin. Opprinnelsesstedet er vest i Himalaya, hvor den vokser på steder opptil 4000 meters høyde.

Den finnes også i rikt monn i det tilgrensende området Kashmir i India, og det var her europeerne oppdaget den. Den britiske botanikeren John F. Royle jobbet med innsamling av frø i kolonistaten India som han sendte hjem til Storbritannia. Slik kom kjempespringfrø til Europa i 1839. Og dermed var det gjort.

Til Norge kom den via biologen Frederik Christian Schübeler i 1870-årene. Schübeler var professor ved universitetet i Kristiania og bestyrer av universitetets botaniske hage og museum. Han foretok forsøk med kulturplanter og fikk interesserte hagedyrkere over hele landet til å dyrke planter som han sendte til dem som levende planter eller frø. Deriblant kjempespringfrø.

Les også: Slik forbereder du hus og hage på vinteren

Sprer seg på mange vis

Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya. Foto: Udo Schmidt
Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya. Foto: Udo Schmidt

I Norge finner vi flest registrerte forekomster rundt Oslofjorden og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden. Det nordligste eksemplaret er funnet i Nordreisa i Troms. Men biologen Schübeler eller de eksploderende frøbelgene skal ikke få all skylda for utbredelsen her til lands; den har spredt seg og sprer seg på flere vis.

Mange av de tidlige observasjonene ble gjort rundt møller, og man antar derfor at frø hadde kommet inn i landet gjennom importert korn. Frøene spres dessuten over lengre distanser via vann, langs bekker, elver og grøfter. De sprer seg også gjennom transport av jordmasser eller hageavfall. Også maur driver med frøtransport og dermed spredning.

Det er funnet beviser på at det eksisterer flere varianter med utspring i samme opprinnelsessted, innført på ulike tidspunkt. Dette er enda verre enn invaderende arter.

– Flere innføringer øker det genetiske mangfoldet som bidrar til å danne enda mer tilpasningsdyktige bestander, understreker Kamal Prasad Acharya.

Les også:

Norge er en mosestormakt

Både fremmed og farlig?

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Personvernpolicy