Forsket seg fram til fiskelykke

Det kunstige agnet som forskerne Ferdinand Männle og Huaitian Bu har utviklet ved denne kjemilab'en hos SINTEF i Oslo er biologisk nedbrytbart - og prisbelønnet. Foto: SINTEF / Werner Juvik
Det kunstige agnet som forskerne Ferdinand Männle og Huaitian Bu har utviklet ved denne kjemilab'en hos SINTEF i Oslo er biologisk nedbrytbart - og prisbelønnet. Foto: SINTEF / Werner Juvik

Snart kan det være slutt på å bruke kravlende mark eller fiskebiter som agn. Nylig fikk gründerbedriften Kvalvik Bait førstepris for sitt kunstige agn på Europas største bransjemesse for fiskeutstyr.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta Kvalvik Bait

Nofima, et av Europas største institutt innenfor næringsrettet utvikling og forskning på akvakultur, fiskeri og mat, og SINTEF Materialer og Kjemi, er gründerbedriften Kvalvik Baits hovedpartnere. SINTEF forsker og utvikler agnets fysiske egenskaper, mens Nofima forsker å hvilken lukt og smak som tiltrekker fisken, og driver testing.

Forskningen på fiskens atferd og utviklingen av kunstige agn er delt i fem hovedaktiviteter:
Hjernestudier av fisk, adferdsstudier i kontrollerte omgivelser, passivt teinefiske, linefiske i liten skala, og line- og teinefiske i stor skala.

Andre partenere er Borregaard AS (Materialer i agn), Akvaren AS (Innsamling restråstoff), Steinfjordfisk (Linefiske) og Chrisma AS (Krabbefiske).
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, RFF, og MABIT-programmet.

Kvalvik Bait tilbyr fem produkter:
- luktkrem for å smøre på jigg, krok, flue etc for fritidsfiskere.
- agn for fritidsfiske (premien fra Amsterdam)-
- lineagnet til kommersielt linefiske
- teineagn for torsk, krabbe etc. for kommersielt teinefiske
- luktbombe for å tiltrekke fisk til en fiskeplass for fritidsfiske

Kilde: Kvalvik Bait

Når Svein Kvalvik skal fiske sjøørret, smører han sin egenproduserte krem direkte på sluken eller flua. Kremen inneholder luktstoffer som frister og lokker til seg akkurat sjøørret med skreddersydde duftmolekyler. Agnet er også biologisk nedbrytbart.

Utviklet ide med forskere

Kvalvik, som kommer fra en familie som har drevet fiske i Lofoten gjennom generasjoner, lurte lenge på hvordan han kunne slå kameratens fiskelykke. Så kom han på ideen om kunstig agn spesiallaget for ulike fiskearters lukt- og smaksans.

Han fikk med seg forskere fra matforskningsinstituttet NOFIMA og SINTEF Materialer og Kjemi til å utvikle ideen, og startet bedriften Polybait, i dag kjent som Kvalvik Bait, i 2011. I 2014 ble de belønnet med Norges Forskningsråds Innovasjonspris. Nylig fikk de også prisen for beste agn på Europas største bransjemesse for fiskeutstyr i Amsterdam, EFTTEX 2016.

– Vi er i dag ledende i verden når det gjelder kunnskap om hva det er som gjør at fisken biter på kroken, sier Svein Kvalvik ubeskjedent.

Les også: – Det var ingen vits å fiske videre

Konsistens, lukt og smak lokker fisk

– Agnet må ha en slik konsistens, lukt og smak at fisken biter på, forklarer SINTEF-forsker Huaitian Bu. Selve luktstoffet utløses når det kommer i kontakt med vann. Vi har utviklet selve agnet, mens Nofima har forsket på hvilken lukt og smaksstoffet fisken tiltrekkes av, forteller forskeren. Det er en stor fordel for miljøet at kremene og agnet er biologisk nedbrytbare. Slik kan ikke agnet tiltrekke seg fisk til hvis snøret skulle ryke, fortsetter Bu.

Bu understreker viktigheten av å holde produksjonskostnadene så lave som mulig slik at det blir interessant for kommersielle aktører.

Les også: Vilhelm knuste norgesrekorden på «umulig» fisk

Kommersielt fiske må bite på

Kvalvik forteller at etter prisen i Amsterdam har etterspørselen økt på det europeiske markedet. Derfor har han også vært en tur over Atlanterhavet til Orlando for å delta på den største fiskemessen i USA.

En fornøyd oppfinner viser stolt fram fiskeagnet som nylig vant en internasjonal pris. Foto: Kvalvik Bait.
En fornøyd oppfinner viser stolt fram fiskeagnet som nylig vant en internasjonal pris. Foto: Kvalvik Bait.

Det prisvinnende agnet ligner et fiskestykke. Lukt- og smaksstoffene er inkorporert i det kunstige fiskestykket, og aktiveres ført når agnet er i kontakt med vann. De har også utviklet agn som kan brukes til kommersielt linefiske. Og det er kommersiell fiskeindustri som er den virkelige storfisken Kvalvik håper å få på kroken.

– Linefiske slik det pågår i dag er ikke bærekraftig, 10 til 15 prosent av fisken går til spille fordi den brukes til agn. Det årlige agnforbruket i verden i dag er på 100 000 tonn, det er større enn totalkonsumet av fisk i Norge som er på 80 000 tonn, sier Kvalvik.

– I dag kjøpes det sauri, en makrellignende fisk fra Østen, til bruk som agn i norsk fiske, det er ikke særlig miljøvennlig, legger Kvalvik til.

En annen miljømessig fordel med det kunstige agnet er at en sparer den energi som går med til å fryse vanlig agn. Fordi agnet skreddersys for hver enkelt art øker det graden av selektivt fiske.

Les også: Denne giganten er mer enn dobbelt så tung som fangstmannen

Biologisk nedbrytbare produkter

Smaks- og lukteproduktene er laget av biologisk nedbrytbare materialer, og restavfall fra fiskeindustrien som ellers blir kastet. Nå gjør de forsøk med innmat og skall fra snøkrabbe som i dag blir kvernet opp og spylt på sjøen. Tre kremer til å smøre på agn for sports- og fritidsfiskere som lokker fisken med kraftig duft er av de mest populære produktene. De er spesielt utviklet for å tiltrekke torsk eller kveite, mens den tredje kremen er egnet for laks/ørret/røye. På nettsiden til Kvalvik Bait kan fiskere se hvordan kremen påføres agnet.

Les også: Enorm lange fra Hitra

Kjenner lukt fra 700 meter

Før Kvalvik Bait kom fram til hva som fikk de ulike fiskeslagene til å bite på kroken, måtte det mer kunnskap om fiskens matlyst og luktesans til. Her var det for lite kunnskap fra før. Forskerne har gått grundig til verks, og har blant gjort laboratorieforsøk der de har fylt tåteflasker med forskjellig innhold og sett hva fisken foretrekker. De har hatt kamera i bunn under linefiske i havet for å se hvordan fisken reagerer på ulikt type agn.

Forsøk fra linefiske med makrell som agn har vist at torsken kjenner lukta på hele 700 meters avstand. Det er dårlig sikt under vann, og fisken bruker luktesansen til å lete etter mat.

Les også: Sebastian (19) med unik stangfangst

Høye ambisjoner

Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktene til Kvalvik Bait. Et av målene er at luktstoffene skal holde seg så lenge som mulig slik at agnet tiltrekker seg mest mulig fisk, det er spesielt viktig for å få kommersielt linefiske interessert.

De har utviklet et agn for å bruke i teine der luktstoffene holder seg i fjorten dager. Dersom en bruker fisk som agn forsvinner lukten etter to dager.

– Ambisjonen er at det skal bli billigere og lettere å bruke enn vanlig agn, sier Kvalvik, som spent lurer på hvordan produktene blir mottatt i USA.

VIDEO: Om fiskesluken setter seg godt fast i elvebunnen, er den ikke nødvendigvis tapt.

Les også:

Her testes verdens første skipstunnel i laben

Skaffer ny viten om solstormer

Stenger inn laksen for å stanse lakselusa

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Personvernpolicy