Overtro og søte drømmer i sommernatta

Se video.

Sankthansaften er dagen for å ta opp kampen mot onde ånder, nyte velsmakende grillmat og drømme om fremtidig ektefelle.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Befinner du deg i en båt fredag kveld kan du en rekke steder langs norskekysten se store og små bål som lyser opp sommerkvelden. Beveger du deg nærmere land vil du også kjenne lukten av grillmat og høre lyden av glade stemmer.

Sankthans kalles også sankthansdagen, jonsok og midtsommer, og feires mellom 23. og 24. juni. Selv om vi ikke lenger tilegner feiringen døperen Johannes, markeres den mange steder med store bål, dans, rømmegrøt og blomsterkranser. Det kirkelige har i økende grad måtte vike for det folkelige, samtidig som det fremdeles knyttes overtro og magi til denne kvelden.

Les også: Ikke brenn alt mulig på bålet

Knitrende hekser på bålet

Fra 1400-tallet og fram til om lag midten av 1700-tallet raste det en intens jakt på hekser i Europa og Nord-Amerika. Både kvinner og menn ble beskyldt for å ha utøvet trolldom i en eller annen form, og dom betød i mange tilfeller å bli brent på bål.

Den siste kjente heksebrenningen i Norge var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695. Men fremdeles kan du her og der se heksefigurer knitre på norske sankthansbål. Ifølge folketroen skal heksene være ekstra aktive denne natten mens de samler ingredienser eller samles til heksemøter.

Mange steder i Danmark er det ikke uvanlig å kaste papirhekser på flammene. Tradisjonen skal ha kommet med tyske håndverkere på 1860-tallet og var opprinnelig ment å holde hekser og onde ånder unna.

Les også: Kommuneansatte til retten for å få fridag tilbake

VIDEO: Dette er for noen en litt spesiell måte å feire sankthans på

Syv sorter blomster

Opp gjennom tidene har rundt om i Norge utviklet seg lokale tradisjoner knyttet til sankthansaften, men felles for de alle er sankthansbålet. Båltradisjonen er i seg selv en skikk som skriver seg fra hedenske tider. Troen var at de markene som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare, samtidig som flammene skulle verne mot onde makter.

En annen tradisjon som fremdeles holder stand, handler om kjærlighet og ekteskap. Sankthansaften er nemlig natten da kvinner i alle aldre skal plukke syv ulike sorter blomster og legge de under hodeputen i senga. I løpet av natten skal de så se sin fremtidige ektemann.

Canada feirer dagen med parader, fyrverkeri og bål, mens Latviere vier dagen til alle menn ved Janu, etter Janu diena som er deres navn på St. Hans.

Les også: Kraftige grillviner som gjør sankthans-feiringen perfekt

(Saken fortsetter under)

En ung latvisk kvinne med blomster i håret under midtsommerfeiring i hovedstatden Riga. Foto: Reuters/Ints Kalnins
En ung latvisk kvinne med blomster i håret under midtsommerfeiring i hovedstatden Riga. Foto: Reuters/Ints Kalnins

Svenskenes 17. mai

Söta bror har nok et mer bankende forhold til sankthansaften, deres feiring av Midtsommardagen kan på mange måter mål seg med vår egen 17. mai-feiring og er den viktigste svenske merkedagen ved siden av jul.

Menyen denne dagen består av tradisjonelle svenske spesialiteter: Sild med poteter, dill og rømme til hovedrett, og gjerne en skål friske jordbær med krem som dessert. Øl og snapps brukes til å slukke tørsten mens det synes drikkeviser.

Her hjemme finnes ingen faste konvensjoner for hva som er tradisjonelt å spise sankthans, men mange henter frem grillutstyr og tilbereder spareribs, grillspyd med kjøtt og grønnsaker og pølser til de minste. Hjemmelaget potetsalat hører med, og som dessert er det få ting som kan slå en bolle med fristende norske jordbær og fløte. Og hvis du lurer på hvilken vin du skal velge til måltidet, så kan kanskje en av disse fem være verdt å vurdere.

God sankthans, og ikke glem å ta dine forholdsregler når bålet skal antennes!

Video: Her kollapser «monsterbålet»

Les også: Derfor feirer vi sankthansaften med bålbrenning

Personvernpolicy